Islam

Unge vil ikke ha hijab og nikab i gatene

En oppsiktsvekkende ny studie viser at Oslos unge er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rommet. Majoriteten unge vil at staten skal regulere synlige former for religion. Hva sier politisk ledelse til dette? Er Erna og co i takt med folket?

De unge støtter sosiale og politiske menneskerettigheter, mens deres støtte til religionsfrihet er svakere, vise den nye studien blant Oslos unge. Rapporten «Tro, tillit og toleranse» er utført av Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo). Resultatet er ikke minst oppsiktsvekkende i lys av at tidligere undersøkelser har vist at Oslos unge er mer «religionstolerante» enn andre deler av befolkningen, melder forskning.no.

Oslos unge vil ikke ha synlig religion. Altså er de ikke glad i markører som hijab og nikab. Ei heller religiøst anlagt skjegg og posebukser med tilhørende kjortel, kan man anta.

Synlig religion, nei takk

De unge er mer positivt innstilt til politiske og sosiale rettigheter. Men hele 43 prosent mener det er greit at staten bestemmer over synlige former for religion. Bare 23 prosent av de unge er negative til at staten blander seg inn i religiøse forhold.

Rapporten er basert på utsagn fra rundt 1 000 elever i videregående skole i Oslo (16 – 19 år).

Rapportøren og Kifo-forsker Ketil Botvar, mener de unges holdning kan gi en pekepinn på holdninger i resten av samfunnet:

– Tidligere undersøkelser har vist at unge i Oslo er mer religionstolerante enn andre deler av befolkningen. Hvis man likevel finner motstand i denne gruppen kan man også regne med at det er mer motstand andre steder, sier forskeren.

Det antar vi også. Vi kan jo peke på yougov-undersøkelsen fra juni i år der hele 59 prosent av Norges befolkning mener det er en fundamental kollisjon mellom islam (ikke islamisme) og vårt demokrati. Skal Erna ta grep i sin andre periode som statsleder? Får vi det forbudet mot ansiktstildekning som et flertall av befolkningen antakelig ønsker seg? Hva med barne-hijaben? Skal islam komme på regjeringens dagsorden, eller må en (antakelig) mer og mer utålmodig befolkning måtte vente i minst fire nye år før det skjer?