Innvandring

No go-soner i København: Politikernes ubestridelige ansvar

Problemene Sverige baler med begynner så smått å manifestere seg i Danmark, som for tiden sliter med kriminelle innvandrergjenger som skyter etter hverandre - og dessverre andre - på åpen gate i København. Folk advares mot å bevege seg i deler av byen som har blitt rene no go-soner. Og mens politikerne har det travelt med å vaske hender som en annen Pontius Pilatus, setter Jyllands-Posten skapet på plass: Utviklingen er politikernes og øvrige myndigheters ubestridelige ansvar. Gad vite når vi får lese noe tilsvarende i våre mer eller mindre politifiendtlige medier?

Den danske regjeringen utarbeider nye lovforslag i forbindelse med de siste månedenes tallrike skyteepisoder og drapsforsøk i den pågående bandekonflikten i København og Århus. Innvandrerbanden Loyal to Familia har forsøkt å utvide sine aktiviteter i København, Århus og Sverige og ligger i konflikt med innvandrerbanden Brothas, som holder til på Nørrebro. I løpet av få måneder har det vært minst 18 gjengrelaterte skyteepisoder bare i København, og forrige helg ble to tilfeldige unge menn truffet av skudd. Politiet gikk ut med en advarsel til unge menn i alderen 17-25 år om ikke å ferdes i bestemte deler av landets hovedstad.

Senest i går kveld ble det rapportert om to nye skyteepisoder i byen, og politiet etterforsker nå en tredje.

Men mens politikere vasker hender som en annen Pontius Pilatus, forsvarer Jyllands-Posten politiet på lederplass: Situasjonen er ikke deres skyld. Volden på åpen gate er resultatet av en årelang berøringsangst, og rettsstaten står faktisk på spill, skriver avisen.

– Mens den multikulturelle idyllen eksploderer i gatene i København og Århus, er det kø ved håndvasken. Hvis man ikke visste bedre, skulle man nesten tro at det var politiet som var skyld i skyteriene, knivstikkingene, drapene og de allminnelige «utrygghetsskapende aktiviteter», som det heter med en typisk politikereufemisme, glefser lederskribenten, og fortsetter:

– Det kan derfor være grunn til å slå fast det helt grunnleggende: den avstumpede og ryggesløse vold som for tiden utøves av innvandrerbander i landets største byer, skyldes ene og alene de samme bandene.

Jyllands-Posten plasserer imidlertid det overordnede ansvaret der det hører hjemme:

– Til gjengjeld er det både politikernes og diverse myndigheters ubestridelige ansvar at de har fått lov til å vokse seg så sterke at det er blitt helt tydelig at det nå er områder i landet som reellt er utenfor lov og rett.

At politiet faktisk må advare borgere mot å bevege seg i bestemte deler av byen fordi man ikke kan garantere deres sikkerhet, er det samme som å erkjenne at det nå finnes såkalte no go-soner i København, hvor andre – og sterkere – krefter enn politiet hersker. – Rettssamfunnet er i ferd med å kapitulere. Det er uhyrlig, konstaterer Jyllands-Posten, som minner om vi skal tilbake til okkupasjonsårene for å finne en tilsvarende utmelding.

Noen gode nyheter er det oppe i alt sammen: selv de mest berøringsangste er i ferd med å våkne, mener avisen. For det er alvor nå, og det blir bare verre hvis ikke rettssamfunnet forsvarer seg.

Jyllands-Posten viser til Sverige, som ingen ved sine fulle fem ønsker å ende opp som:

– Man kan se til dagens Sverige og få et inntrykk av hvordan Danmark vil se ut om få år hvis ikke bandekriminalietten møtes med de midlene som rettsstaten allerede i dag råder over. Det handler om å ta dem i bruk – også når det gjør vondt.

For bandekriminalieten har blitt verre og verre de siste 25 år, fastslår lederskribenten, og peker på berøringsangsten i forhold til utviklingen:

Den går tilbage til rockeropgørene fra 1980’erne. Nu har indvandrerbander så taget over, og det kan ikke udelukkes, at den kendsgerning i sig selv har forsinket opgøret med disse kriminelle miljøer.

Politikernes snakk om å forby bestemte bander er ren symbolpolitikk. – Medlemmene vil naturligvis bare flyte over i andre grupper eller gi seg selv et annet navn, mener lederskribenten og har sannsynligvis rett.

En universitetsekspert foreslog i Deadline på DR flere højskolekurser til bandemedlemmer, og man kan tro eller lade være, om det er, hvad der skal til. Mange af de idéer, der for tiden er i omløb, troede man egentlig for længst var implementeret, så ofte er de blevet fremsat i de seneste mange år. Det gælder også tilbagevendende konstateringer af, at politiet skal have de ressourcer stillet til rådighed, som er nødvendige. Det er åbenbart alligevel ikke sket.

At diverse fagforbund i politiet benytter lejligheden til igen at rejse ressourcespørgsmålet, er en ærlig sag og en del af spillet. Ingen tvivl om, at politiet ér spændt hårdt for for tiden. At rigspolitichef Jens Henrik Højbjerg måske kunne have været klarere i mælet om ressourcebehovet, kan også godt tænkes, men afsporer igen debatten.

Alt for længe har alt for mange vendt ryggen til de accelererende bandeproblemer. Man behøver blot mindes hashsalget på Christiania, som der reelt blev set gennem fingre med. Det letteste har været at kigge væk og tage det hele lidt fra oven på meget dansk, tilbagelænet manér.

Men nu har bandeproblemet så vokset sig så stort, at alle kan se, at den er helt gal. Oprydningen vil komme til at tage tid og koste kræfter. Den skal føre det danske samfund tilbage til lov og ret, som skal gælde alle. Dét er opgaven – ikke alle mulige afledningsmanøvrer fra sagens kerne.

Gad vite hvor store de økende problemene i Oslo må vokse seg før vi ser noe lignende på lederplass i norske aviser?