Barcode handler om det internasjonale multikriminelle miljøet i Oslo, der purken og hovedfiguren du virkelig vil fascineres av, Charlie Robertsen, ikke lar seg overstyre av sjefer men går sine egenrådige veier. Terje Bjøranger og Charlie Robertsen hugger fatt i deg fra første side og holder deg i åndenød gjennom hvert eneste kapittel.
Høy troverdighet
Den kriminelle underverden i Oslo er Barcodes scene. Den består av jenter som lures til Norge fra tidligere østblokkland og Russland, nådeløse kriminelle som ikke bare styrer jentene i fangenskap og tvangsprostitusjon, men også styrer narkoimport og våpenhandel. Det er brutalt, men også svært fascinerende lesing. Underverden er en annen verden.
Til stadighet overrasker Bjøranger med nye retninger i plottet sitt, ikke bare overrasker, men man regelrett skvetter og direkte overrumples av hendelser og avsløringer som man ikke i det hele tatt hadde fantasert om. Når du i tillegg vet at pennen bak setningene er en mann som til daglig lever i krimverdenen, nå som jurist i Kripos, tidligere i Romerike politidistrikt, og før det i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold, får dramaene som utspiller seg over 383 sider en svært troverdig realisme over seg.
Selv må jeg innrømme at jeg liker nettopp å lese bøker som er faktabaserte, ikke fiktive. Bjøranger, med sin brede politibakgrunn, er vel derfor den krimforfatteren i Norge som leverer den mest troverdige varen. Dette kan jeg ikke minst si ut fra Bjørangers forrige og første kriminalroman, Den tredje søsteren. Boken har som bakteppe det forferdelige trippeldrapet i 2006 på tre norskpakistanske søstre i alderen 13 til 27 år på Kalbakken, begått av deres egen bror. Selv vil jeg driste meg til å påstå at jeg har bred kunnskap om æreskulturens mørke sider og Pakistan etter 25 års virke innen feltet. Bjøranger traff de kulturelle og psykologiske sidene ved denne brutale kulturen til fulle i Den tredje søsteren. Boken var, som vi skrev da den kom i 2010, «usedvanlig god».
Barcode er enda bedre. Den er bedre fordi Bjørangers penn har utviklet seg betydelig. Den gnistrer til tider, og Barcode er enda bedre fordi plottet er langt mer avansert enn i Den tredje søsteren.
I dag er jeg kun «irritert» over et moment: At jeg allerede har lest Barcode.
Når kommer neste bok?
Jeg leste boken nylig på ferie alene sørpå i Europa. Jeg måtte nesten le av meg selv da det nærmet seg avrundingen: Jeg gikk hvileløst fra kafé til kafé mens jeg leste noen små sider det ene stedet, noen små sider over kaffekoppen på det neste stedet. Jeg ville ikke bli ferdig! Jeg ville bare rives med videre og videre!
Historien om jenta med den merkelige tatoveringen som ble funnet drept ved Sognsvann i Oslo, iført politiuniform, brant seg fast i all sin umenneskelighet.
Terningkast? Det har vel leseren allerede tippet riktig.
Jeg er dypt imponert. Hvis ikke Bjøranger leverer en tredje, fjerde og femte krim, blir det «landesorg» i min ferieverden neste årene. Hørte du det, Bjøranger?