Massutmaning. Ekonomisk politik mot utanförskap & antisocialt beetende
Tino Sanandaji
Kuhzad Media, 2017.
Bokens tittel slår kanskje ikke så hardt. Men innholdet i Tino Sanandajis bok «Massutmaning. Ekonomisk politik mot utanförskap & antisocialt beetende» slår pusten ut av denne anmelderen. Den kan trygt anbefales til alle de som har meninger og synspunkter om samfunnsordenen i vårt naboland Sverige.
Nasjonaløkonomen Tino Sanandaji er et kjent navn for mange av de som følger HRS’ nettsider. Og denne anmelder er ikke i tvil om at boken han har gitt ut, selvsagt ikke på et fornemt forlag, gir et godt kunnskapsgrunnlag til alle som via sosiale medier eller vanlige medier leser om dramatiske hendelser på den andre siden av Kjølen.
Folkhemmet kollapser?
For de fleste nordmenn er det som i dag skjer i Sverige kjent, men samtidig ukjent. Vi leser mye via sosiale medier som tyder på en systemkollaps. Det en får via nyhetskilder som er linket videre av våre venner på Facebook, Twitter eller andre steder, er ofte forvirrende og usammenhengende. Boken til Sanandaji er antabus for alle som vil ha en kvalifisert mening om det som skjer.
Det er viktig å ta innover seg at det pågår en krig om hva som er sant og ikke sant i Sverige. De tradisjonelle mediene i Sverige prøver å bortforklare. Alternative medier prøver (avhengig av ideologisk orientering) å forklare det som skjer. Debatten minner om ekkokamre som opptrer som fremmedlegemer som tidvis kolliderer med hverandre. Sanandaji bruker tall, eksisterende forskning, historie og sin egen kompetanse for å rydde unna all argumentasjon som gjør at den jevne leser ikke ser skogen for bare trær.
Sanandaji beskriver noe som påminner om det såkalte Folkhemmet sin kollaps. Folkhemmet er en viktig metafor for å forstå politisk diskurs i Sverige. Begrepet ble født under en debatt i Riksdagen i 1928. Samfunnsprosjektet som begrepets far, statsminister Per Albin Hansson, igangsatte var å ta vare på alle landets borgere og gi dem en grunnleggende trygghet. Dette avfødte et eksempel til etterfølgelse for alle sosialdemokratiske partier i Nord-Europa. Fattigdom skulle avskaffes. Folk skulle være trygge. Velferdsstaten garanterte et godt og trygt liv.
Sanandaji mener de siste tiårenes utvikling der den demografiske utviklingen raskt har endret Sverige, vil medføre at de skavanker Hansson og hans etterfølgere ville nedkjempe kommer tilbake igjen. Den relative fattigdommen i Sverige er økende, og denne spores tilbake til den svært liberale innvandringspolitikken landet har ført.
Sci-fi-pregede tilstander
Dette kjennes trist for mange, da Sverige i tidligere tider var det landet man skuet til for nyvinninger på alle områder. Teknologi, teknikk, idrett, populærkultur, litteratur og nye spennende sosialpolitiske ideer. Vi, nordmenn, har et forhold til Sverige, enten man bor ved eller nær riksgrensen, eller langt borte. Sverige var redningen for mange som flyktet fra Norge i årene 1940-1945. Storebror. Han (hen?) man så opp til.
Dette medfører forklaringsproblemer for skiftende regimer i svensk politikk gjennom snart en generasjon. Problemene åpenhetspolitikken svenskene har fulgt har ikke sunket inn i den politiske klassen som i dag utfordres av en befolkning som begynner å reagere på de problemer som kommer i kjølvannet. Uansett om politikerne er konservative, liberale eller sosialdemokrater, blir bilbranner, opptøyer og andre synlige effekter av segregeringsproblemene bortforklart som utfordringer. Disse problemene har et sci-fi-preg over seg som er fremmedartede, ikke bare for oss nordmenn, men også for svenskene som ikke opplever dette i sitt nabolag.
De siste tiårene har noe skjedd i Sverige, og Sanandaji knytter en del tråder som er forståelig for mange nordmenn og som viser utviklingstrekk som kan synes skremmende nære oppfatningen av det som av noen omtales som «svenske tilstander». Voldelige opptøyer i marginaliserte forsteder (og noen steder sentrale bydeler) i store og små svenske byer, der politi og redningstjenester angripes når de skal gjøre jobben sin. Segregeringstendenser med bakgrunnstall. En todeling av et av verdens mest likestilte land. Hva skjedde?
Sanandaji er kategorisk. Det Sverige stilles overfor er ikke utfordringer, men faktiske problemer. Denne anmelderens reaksjon var å sitte nesten perpleks og lese følgende setning igjen og igjen i nesten 20 minutter før han gjenvant fatningen:
«Begreppet utmaning förvandlades […] med tiden till en tröttsam klyscha. Ordet slets successivt ut när det användas för att försköna problem som utanförskap, segregation, ojämlikhet, bostadsbrist, barnfattigdom, arbetslöshet, vandalism, upplopp, gängmord, extremism, barnäktenskap, hedersvåld, bilbränder, stenkastning och raketbeskjutning. Sanningen är att det som Sverige står inför inte är utmaningar. Sverige står inför problem. Ett land känt som ett av världens mest välmående och bekymmerfria är på väg att förvandlas till ett etniskt klassamhälle, där delar av befolkningen känner sig som andra klassens medborgare, och där stenkastning mot brandkåren uppmärksammas med notiser när det inte leder till dödsfall»
Denne knalltøffe beskrivelsen av dagens Sverige skrives ikke av en frustrert sosialarbeider, polititjenestemann, brannmann, lærer eller andre som er ute i førstelinjen blant folk flest i Sverige. Den skrives av en økonom som kunne ha tjent gode penger på å forske eller være konsulent, eller kanskje gå inn i politikken. En økonom som har brakt den svenske debatten i noe som ligner balanse etter flere år med konstante forsikringer om at dette går seg til og «ni måste öppna era hjärtan» er blitt banket ettertrykkelig inn i hodene på medel-Svensson. Denne beskrivelsen er ille. Det som følger gir et noe så nært nøkternt bilde på hva som skjer i Sverige.
Et oppgjør med fantasifostre
Sanandaji berører mange interessante aspekter av svensk innvandrings- og integreringspolitikk i bokens 340 sider. Beveggrunnene for å føre en av Europas mest åpne innvandringspolitikk er omsettelige også etter norske forhold.
Vi har hørt argumentene før. «Vi trenger innvandrerne for å gjøre jobber vi ikke vil gjøre selv». Er da svaret å gi lovnader om penger og bolig til folk med lave kvalifikasjoner for å gjøre jobber det blir færre av? Sanandaji heller denne forestillingen i avløpet med å vise hvor virkelighetsfjernt dette er i et kunnskapssamfunn som Sveriges. «Innvandring har vært nødvendig for vekst i innovasjon og velferd». Sanandajis svar: Teknologi har funnet veien til Sverige, og svenskene har på egen kjøl brukt teknologi og andre nyvinninger til å skape et næringsliv uten at innvandring har vært en forutsetning for å få dette til. Steve Jobs og Bill Gates har ikke vært nødt til å flytte til Sverige (og ville neppe ha gjort det heller!) for å introdusere sine produkter. «En åpnere og hjertevarm asylpolitikk har reddet tusentalls av menneskeliv». Sanadaji plasserer dette argumentet ettertrykkelig på dynga ved å vise hvordan innenlands ressursbruk relativt og faktisk har forhindret å være med på å bedre livsforholdene for millioner av flyktninger som lever under svært kummerlige forhold i andre land i påvente av å kunne returnere til hjemlandene.
Best av alt; Sanandaji tar et forrykende oppgjør med alle de som romantiserer forhold som for mange var en beinhard virkelighet som innvandrere til andre land, som gyldig politisk argumentasjon for en åpen dør-politikk. Som han selv skriver det:
«New Yorks Little Italy och Chinatown är i dag charmiga kvarlevor med populära restauranger och affärer, men artificiella turistattraktioner kan inte vara grund för svensk integrationspolitik. Att skapa «Little Bagdad» i Malmö eller «Little Mogadishu» i Göteborg är inte en särskilt väl genomtänkt strategi».
Når et tall sier mer enn tusen ord
Sanandaji kan statistikken og den viser at Sveriges mest ambisiøse og feilslåtte sosialpolitiske eksperiment vil føre til at dagens konfliktbilde ikke vil bedre seg. Det er her tittelen slår inn når leseren legger fra seg boken og til han tar den opp igjen. Hva slags politikk skal man føre for å forhindre at situasjonen i Sverige forverres? Utenforskapet er allerede etablert og består av to forhold: sosioøkonomisk og etnisk segregering. Svensker som bor i innvandrertette områder tenderer til å ha lav inntekt og lavt utdanningsnivå, mens innvandrere som bor i svensktette områder tenderer til å ha høy utdanning og høy inntekt. Disse skillene er en konsekvens av en svært liberal asyl- og flyktningpolitikk. Utfallet av dette beskrives godt av Sanandaji. Statistikken han viser til er klar. Dette er ikke veien å gå. Smellen Sverige gikk på i 2015 med 163.000 asylankomster vil kjennes i årene som kommer. Og selv om antallet har gått markant ned, er integreringsarbeidet allerede skadelidende.
Sanandaji gir leseren et verdifullt innblikk i svensk innvandringshistorie og hvordan denne er blitt brukt retorisk for å rettferdiggjøre en liberal politikk på dette området, også når det gjelder asyl- og flyktningeinnvandring samt familieinnvandring. Oppgjørets time er kommet for «Folkhemmet» og den «moraliska supermakten» Sverige.
Forfatteren er en hund etter fakta og leseren får en fantastisk gjennomgang av statistikk, samfunnsøkonomi og historie. Samtidig som Sanandaji tidvis retter noen retoriske spark mot meningsmotstandere og beslutningstakere, og frembringer latter, er det noe trist med denne boken. Hvor var de som burde ha sagt fra den gangen politikken Sanandaji beskriver konsekvensene av, ble utformet? Sannheten er beklemmende og burde være det også for norske beslutningstakere siden Gro Harlem Brundtlands andre regjering liberaliserte innvandringspolitikken og hvor en senere er blitt fortalt at «dette går seg til». I Sverige har det ikke gått seg til.
En tilsvarende bok om norske forhold finnes ikke. Det som gjør denne anmelderen livredd er tanken på at en bok om noen år vil beskrive en tilsvarende norsk tilstand. Klokken tikker også for Norge.