Den danske etterretningstjenesten (PET) bekrefter at syriafarere har mottatt førpensjon og sykepenger mens de har bedrevet væpnet kamp for terrorganisasjonen Den islamske stat (IS). Opplysningene kommer i forbindelse med et lovforslag som skal forhindre velferdsutbetalinger til syriafarere.
– De har fått papir på at de er for syke til å arbeide i Danmark og derfor skal være på varig offentlig forsørgelse. Allikevel er de friske nok til å dra i krig for Den islamske staten, kommenterer avisen BT tørt.
Saken har vekket harme i regjeringen:
Sagen vækker stor harme hos beskæftigelsesminister Troels Lund Poulsen (V):
»Det er en kæmpestor skandale, at vi udbetaler penge af velfærdskassen i Danmark til folk, der tager til Syrien eller andre steder i verden og undergraver det demokrati, som vi har kæmpet for i mange hundrede år i Danmark.«
Ministeren vil nu både se på, hvordan man hurtigst kan bremse udbetalinger til syrienskrigere, samt om de konkrete sager er et udtryk for et smuthul i systemet, hvor det er muligt at svindle sig til en førtidspension.
Utlendings- og integrasjontalsmann for De konservative, Naser Khader, er like sint, og påpeker med rette at det offentlige systemet indirekte bidrar til å støtte terror. Han vil nå granske hvor mange som misbruker velferdsytelser på denne måten.
Samtidig opplyser Daily Mail at Tony Blairs regjering drev aktiv lobbyvirksomhet for å frigi den britiske statsborgeren Jamal Udeen al-Harith – tidligere kjent som Ronald Fiddler – i 2004. Han havnet i Guantanamo etter at amerikanske styrker pågrep ham i Afghanistan i 2002. Al-Harith krevde erstatning fra Storbritannia på bakgrunn av at britiske agenter visste at han ble dårlig behandlet, og fikk utbetalt en million pund i erstatning fra det offentlige.
Daværende innenriksminister David Plunkett uttalte for anledningen at «ingen som returneres [fra Guantanamo]…vil være en faktisk trussel mot det britiske folks sikkerhet.»
Nei, kanskje ikke, men for folk i Den islamske stats omgivelser, derimot… For i 2014 sluttet han seg til IS, og kjempet aktivt på deres side under navnet Abu Zakariya al-Britani frem til sin død i et selvmordsangrep i Mosul denne måneden.
Politikere er som vanlig sjokkerte og sinte:
‘This is a scandalous situation,’ said Tory MP Tim Loughton. ‘So much for Tony Blair’s assurances that this extremist did not pose a security threat.
‘He clearly was a risk to Britain and our security all along. It adds insult to injury that he was given £1million in compensation because of Blair’s flawed judgement that he was an innocent.’
Liberal Democrat MP John Pugh said: ‘This raises serious questions about the reassurances Labour gave us that this man posed no danger.
‘It is a kick in the teeth that he was given a fortune in taxpayers’ money after claiming he was innocent only to flee to Islamic State and pose a risk to the UK.
‘The Home Office needs to explain how he was able to leave the country so easily despite his background mixing with those at the very top of Islamic terrorism.’
Europeiske velferdsstater nøyer seg altså ikke med å eksportere terrorister – for ikke å nevne at vi står klare med et varmt ullteppe og en god kopp te når de returnerer – vi finansierer dem også.
Og returnere vil de. Det mener i alle fall Peter Neumann, professor og medforfatter til en rapport fra Det Internasjonale senteret for studier av radikalisering og politisk vold i London. Han opplyser at IS tap av territorium ikke bare er et militært, men et finansielt og dermed eksistensielt problem, melder Jyllands-Posten:
Hvis Islamisk Stat var et børsnoteret selskab, ville dets aktier være i frit fald. For terrormilitsens forretningsmodel har siden fremkomsten i 2013 været bygget på en bestemt vækstmodel.
Fortsat territorial ekspansion. Erobringen af nye territorier, hvor befolkningen kunne beskattes og udplyndres, skabte konstant voksende indtægter. De finansierede igen nye erobringer, som tiltrak nye rekrutter og skabte øget frygt og respekt om foretagendet. Det skabte den form for selvforstærkende dynamik, som enhver aktieboble er skabt af.
Tilbagegang koster dyrt
IS-aktierne på den globale terrorbørs toppede i sommeren 2014, da gruppen indtog Iraks næststørste by, Mosul, og nogle af dens største oliefelter. Men denne sejr fik en række vestlige lande med USA i spidsen til at sende bombefly, specialstyrker og våben til Irak og Syrien. Siden er det kun gået en vej på slagmarken for den ultraradikale milits. Tilbage. Søndag indledte den irakiske hær en offensiv mod det vestlige Mosul, den sidste højborg, IS stadig kontrollerer i Irak.
Områdene IS kontrollerte har krympet med 30% i Syria og 60% i Irak.
Terrorforsker ved det danske Forsvarsakademiet, David Vestenskov, er enig med Neumann:
En selvforstærkende fortælling, »sålænge man bliver ved med at erobre territorium, bliver man ved med at tilegne sig nye ressourcer, og man bliver ved med at holde kadencen i forhold til rekruttering,« forklarer David Vestenskov, der er konsulent ved Forsvarsakademiet.
»Men lige så snart det begynder at gå den anden vej, påvirker det i negativ retning,« påpeger Vestenskov.
Militære nederlag færer til færre skatteinntekter, færre rekrutter og færre donasjoner og dermed færre midler å føre krig og skape frykt for. Det blir en ond sirkel, forklarer Vestenskov.
Det Internasjonale senteret for studier av radikalisering og politisk volds rapport konkluderer med at IS´finansieringsmodell fungerer som et pyramidespill og er i ferd med å bryte sammen.
De er kommet frem til, at mens IS i 2014 drev næsten to milliarder dollar sammen i skatter, beskyttelsespenge, oliesalg og plyndringer af banker, kristne og den irakiske hærs våbenlagre, var provenuet i 2016 faldet til knap 900 millioner.
At terrorstatens territorielle kontroll forsvinner, går således ut over organisasjonens ry, rykte og finanser. Det er ikke bare gode nyheter for verdens sivilbefolkning, da eksperter tror at IS nå er i ferd med å forvandle seg tilbake til en tradisjonell terrororganisasjon, som vil konsentrere seg om spisskompetansen sin: å utføre terrorangrep på sivile og skaffe flere rekrutter.
Men helt pengelense blir de neppe med det første; i hvert fall ikke så lenge europeiske politikere stadig synes villig til å betale litt for moroa.