Innvandring

Ikke omsorg, men kynisk utnyttelse

Stadig flere foreldre, storfamilier, klaner og stammer sender barna alene i livsfarlige båter over Middelhavet. I fjor var et historisk rekordår: 26 000 enslige mindreårige tok ferden over til Europa.  Andelen jenter, som er svært sårbare for seksuelle overgrep under ferden, øker. De unge kommer blant annet fra turistlandene Gambia og Egypt. De skulle selvsagt sporenstreks vært sendt tilbake til dem som utnytter barna sine i håp om å tjene penger på dem på sikt. Asyllobbyen mener sikkert det motsatte, da de fremdeles forveksler kynisme med humanisme.

Nærmere 26 000 såkalte enslige mindreårige tilsvarer en ganske alminnelig norsk by. Tallet stammer fra FNs barnefond, melder adressa.no  Flertallet er gutter i tenårene. Så kommer det et falskt statement fra FN-hold:

– Disse tallene viser en alarmerende trend der stadig flere svært sårbare barn risikerer livet for å komme til Europa, sier Lucio Melandri i UNICEF .

Nei, det stemmer nok særdeles sjeldent at barn på eget initiativ risikere livet for å komme til Europa. De sendes av gårde. Pengene det koster betaler foreldre, storfamilier, stammer og klaner. Kan denne Melandri forklare oss hvordan et barn skulle ha råd til å betale tusener av dollar for å komme seg om bord i en båt?

Vet Melandri heller ingenting om kollektivistiske kulturer? Tror han en kvinne, eller et barn/ungdom, selv bestemmer fremtiden sin? Dertil kan ta et så livsavgjørende valg som å forlate sine velgjørere og begi seg til et nytt kontinent?

FN prøver å lure oss til å tro at barn alene og på eget initiativ legger ut på ferden over Middelhavet, i fjor hele 26 000 av dem. Men så lett går vi ikke på limpinnen.

Kynisme versus realisme

Jeg finner det særdeles underlig at dette hakket i plata får fortsette i 2017. I 2016 ankom det hele 181 000 personer Italia i båter, opp 20 prosent fra i fjor. Europa makter ikke mer, hvis Europa skal ha noen som helst mulighet til å være gjenkjennbar om svært få år. At den kyniske asyllobbyen ikke har respekt for eget land eller eget kontinent, vet vi nok om. Lobbyen kan heller ikke evne å ta innover seg denne umenneskelige trafikkens mange forferdelige skjebner.

Det kan hende – og det i ganske nær fremtid – at disse lobbyistene en dag møter seg selv i døra: De offentlige kassene går tomme. I Sverige holdes Malmö i kunstig koma grunnet statlige bidrag, og i Oslo ses samme mønster: Hovedstaden drukner i gjeld.

Stopp i sosialbidrag, kassa er tom

I Hultsfred kommune kan man nå virkelighetsorientere seg som aldri før: Den offentlige kassa er bunnskrapet. Nytilflyttede innvandrere vil fra nå av ikke får en eneste krone på minst et halvt år. De bes om å velge andre kommuner. Flyktningmottaket legges ned. Det er ikke rom i herberget til flere.