Redaksjonelt

Når «ser ikke bort fra», «kan» og «hvis» blir til «ønsker velkommen»

Norske journalister i Trumpsjokk-modus bekymrer seg for Breitbarts varslede etablering i Europa og muligens Norge. Følgelig henvendte man seg til de vanlige mistenkte, og gjorde om alle forbehold til et "ønsker velkommen".

Det omstridte nettstedet Breitbart, som var sentral for Donald Trumps presidentkampanje, har varslet at de akter å etablere seg i Europa. De skal ha ansatt journalister i Frankrike og Tyskland, og i tillegg går det rykter om at de også vil etablere seg i Norge. Den tanken virker det ikke som om norske medier liker noe særlig og følgelig har de oppsøkt de vanlige mistenkte. Personlig har jeg liten kjennskap til Breitbart annet enn at jeg naturligvis vet at nettsiden eksisterer og har svært mange lesere, men rights.no har ikke brukt den i nevneverdig grad.

På skriftlige spørsmål fra Dagens Næringsliv svarte jeg følgelig dette:

Hvordan ser du på at Breitbart eventuelt kommer til Europa og/eller Norge? Er det aktuelt for HRS å samarbeide med Breitbart? Kan det være aktuelt for HRS-ansatte og -skribenter å publisere saker på en europeisk versjon av Breitbart?

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Svar: Jeg ser ikke bort fra Breitbart kan bli en hardt tiltrengt, konservativ motvekt til den sentrums-venstre konsensus som er fremherskende i Europa/Norges ledende medier idag. Vi har dessverre ikke fulgt eller brukt den amerikanske utgaven så mye fordi medier og den offentlige debatten i USA er litt utenfor vårt vanlige virkefelt, men en europeisk/norskbasert variant vil det jo være enklere å gjøre seg opp en mening om fordi de da vil referere fra et felt vi har god oversikt over. Om det blir aktuelt for oss å publisere saker hos dem – eller omvendt – gjenstår jo å se; vi har ikke fått noen henvendelser fra dem. Men viser de seg å være troverdige og faktabasert, om enn redaksjonelt vinklet – det er de da heller ikke alene om i dagens medievirkelighet – så har jeg i utgangspunktet ingen motforestillinger mot noe slikt.

Hva tenker du om kritikken som går på at Breitbart er kvinnefiendtlig, antisemittisk, rasistisk, etc?

Svar: Det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om, for jeg har ikke noen inngående kjennskap til Breitbart. Men jeg noterer meg jo fra hvilket hold den voldsomme kritikken kommer fra og hva den brukes til, og derfor tenker jeg at det er best å se det ved selvsyn og gjøre meg opp min egen mening. Denne typen skjellsord og støy ifb med alt og alle som våger å tenke, si eller skrive noe de venstreliberale ikke liker har vært normalen de siste 30 år, så hva skuffede og sinte Clinton-tilhengere ute og hjemme måtte føle for en nettside legger jeg ærlig talt ikke noen vekt på. Foretrekker å se selv først, jeg.

I Dagens Næringslivs artikkel har dette blitt til denne utpreget rimelige – og ja, nærmest ordrette, vil jeg si – tolkningen: «Human Rights Service ønsker velkommen til Norge», både i ingress, avsnittsoverskrift og under bildet av undertegnede. Hos nettsidene Fagpressenytt og Medier24 har det blitt til overskriftene:

Human Right Service ønsker Breitbart velkommen til Norge. Mener de kan være en hard (sic) tiltrengt, konservativ motvekt

og

Human Right Service ønsker Breitbart velkommen til Norge. Mener de kan være en «hard (sic) tiltrengt, konservativ motvekt»

Siden har spørsmålene om jeg er korrekt gjengitt stått i kø på sosiale medier, og derfor legger jeg ut også ut svaret mitt her til andre som eventuelt måtte lure:

Ja forsåvidt, men synes nok DN drar forbeholdene jeg uttalte meg med en smule langt her. Fra «kan» og «hvis» til «ønsker velkommen».

For å si det sånn (og det sa jeg både til DN og Dagbladets journalist):

Har selvfølgelig hørt om Breitbart i årevis, men har likevel ikke noe inngående kjennskap til dem fordi jeg ikke leser der.

En journalist opplyste meg idag om at [Breitbarts] Milo Yiannopoulos var i Oslo i forrige uke. Det kunne jeg ikke fortelle vedkommende noe mer om, for det visste jeg ikke – akkurat Yiannopoulos kjente jeg heller ikke til før navnet hans begynte å dukke opp i FB-feeden min for noen uker siden. Må jo innrømme at den etablerte pressens åpenbare moralske panikk gjør meg interessert, men siden vi ikke har brukt Breitbart stort, så har de hittil vært en ukjent størrelse for oss.

Det skyldes at jeg ikke er så inne i amerikansk debatt at jeg er noen kløpper til å skille ut de forskjellige, og da er det alltid greiest å holde seg til anerkjente kilder uansett hvor venstreliberalt de vinkler sakene sine. Kjensgjerningene er jo som regel på plass uansett.

Det har da også vært det samme problemet med Sverige i mange år – det er en ganske omfattende jobb å sette seg inn i de forskjellige uavhengige nettsidene, hvem de er og hva de står for, hvem som kan brukes og hvem som bør unngås. Vi har bommet på det mer enn en gang og derfor blitt mer forsiktige i årenes løp. Danmark er vi derimot så godt kjent med at det er fort gjort å skille klinten fra hveten, men også det har tatt sin tid. Så jeg regner med at det blir det samme med Breitbart nå som de tydeligvis skal begynne å spille på vår banehalvdel her i verden; det blir enklere å gjøre seg opp sin egen mening. Dømmekraften til norske journalister i Trumpsjokk-modus gir jeg ikke fem flate øre for. Så jeg vil se selv og da på et område hvor jeg har de fleste forutsetninger til å bedømme dem.

Denne min holdning må forstås utfra vår/min posisjon. Jeg har i løpet av ti år jobbet for to nettsteder som jevnlig blir og har blitt hengt ut som rasister, nazister, høyreekstreme, Breivik-tilhengere og whatnot; bare fantasien har satt grenser. Like lenge har vi som jobber/jobbet der personlig blitt forsøkt utstemplet som det samme. Så jeg må bare beklage, jeg tar ikke noe europeiske/norske journalister sier eller skriver om et eneste nettsted for god fisk før jeg har sett det ved selvsyn.

Så enkelt – og tydeligvis så vanskelig.