Terrorisme og ekstremisme

Jo bedre integrert, dess større sjansen for ekstremisme

Tanken om at islamsk ekstremisme i Vesten er et resultat av marginalisering og fattigdom er besnærende. For da ligger jo botemidlet åpent i dagen, og dessuten er det vi selv som har skapt denne ekstremismen, så da så. Men uomtvistelige data forteller at det typisk er de godt integrerte som blir støttespillere av Den islamske staten, og også selvmordsbombere. Felles er hatet mot det liberale Vesten. Det er altså verdiene det handler om.

«Det er en stereotypi at unge fra Europa som drar til Syria er ofre for et samfunn som ikke aksepterer dem og som ikke tilbyr dem nok muligheter… En annen vanlig stereotypi i debatten i Belgia, tross forskning som imøtegår den, er at radikalisering alt for ofte misforstås som en prosess som er et resultat av feilet integrering… Jeg tør derfor si at jo bedre unge er integrert, dess større er sjansen for at de radikaliseres. Denne hypotesen støttes av en mengde bevis.»

Dette var konklusjonen i en nederlandsk rapport, utført ved Erasmus-universitetet i Rotterdam. Terrorister fremstår som glansbilder på vellykket integrering. Som han som drepte Theo van Gogh. Mohammed Bouyeri var «velutdannet» og hadde «gode fremtidsutsikter», som ordføreren i Amsterdam, Job Cohen, uttalte det i kjølvannet av drapet på åpen gate i 2004.

Den godt integrerte Mohammed Bouyeri som strupeskar Theo van Gogh fordi sistnevnte belyste islams kvinneundertrykking på en måte som ikke tilfredsstilte Bouyeris syn på ytringer.

Den godt integrerte Mohammed Bouyeri som strupeskar Theo van Gogh fordi sistnevnte belyste islams kvinneundertrykking på en måte som ikke tilfredsstilte Bouyeris syn på ytringer. Skjermdump fra Gatestone Institute.

En undersøkelse fra Frankrike støtter oppunder forskningen fra Nederland: Av barn som har vervet seg til Den islamske staten tilhørende 160 familier, kom to av tre fra middelklassen. Samtidig viser data fra Verdensbanken at de som rekrutteres til IS er bedre utdannet enn snittet i deres respektive hjemland, skriver Gatestone Institute.

Dette står i full motstrid til hva USAs utenriksminister John Kerry har forfektet, nemlig at fattigdom og marginalisering er «roten» til terror. Verdensbankens tall viser at av 331 som vervet seg til IS hadde minst 69 prosent videregående skole, og en fjerdedel hadde utdannelse fra høyskole. Den store majoriteten hadde en jobb eller et yrke før de sluttet seg til IS. Dataene viser dertil at selvmordsbombere i snitt typisk er den best utdannede gruppen blant terrorister.

«The proportions of administrators but also of suicide fighters increase with education,» according to the World Bank report. «Moreover, those offering to become suicide bombers ranked on average in the more educated group.»

Under to present av terrorister er analfabeter. Forskerne konkluderer videre med at dess rikere et land er, jo mer sannsynlig er det at landet produserer jihadister/terrorister.

En annen rapport viste at «de fattigste landene i verden ikke har eksepsjonelle nivåer av terror».

Like fullt er det ideen om at fattigdom, undertrykking, sosial uro og urett, er de sentrale faktorene bak terror, enten det er den franske økonomen Thomas Piketty eller Pave Francis som filosoferer høyt. Det spilles altså på den vestlige kollektive skyldfølelsen. Slik overser man elefanten i rommet: hatet mot verdiene i Vesten utgått av den jødisk-kristne sivilisasjonsarven.

For the Nazis, the «inferior race» (the Jews) did not deserve to exist but must be gassed; for the Stalinists, the «enemies of the people» were not entitled to continue living, and had to die of forced labor and cold in the Gulag; for the Islamists, it is the West itself that does not deserve to exist and has to be blown up.

It is anti-Semitism, not poverty, that led the Palestinian Authority to name a school after Abu Daoud, mastermind of the massacre of Israeli athletes at the Munich Olympics.

The Paris bombings, the anniversary of which France will commemorate in a few days, was a blow unleashed by an ideology that does not seek to fight poverty, but to gain power through terror. It is the same Islamist ideology that murdered the Charlie Hebdo journalists and the policemen on duty to protect them; that forced British writer Salman Rushdie into hiding for a decade; that slit the throat of Father Jacques Hamel; that butchered commuters in London, Brussels and Madrid;… .

En gjennomgang av briter som har blitt terrorister viser det samme mønsteret: de er velutdannede menn. Abdul Waheed Majid dro fra de britiske øyene og blåste seg selv i luften i Aleppo. Ahmed Omar Saeed Sheikh, hjernen bak kidnappingen og drapet av journalisten Daniel Pearl, var utdannet ved London School of Economics. Kafeel Ahmed, som kjørte en bil fullastet med eksplosiver inn på flyplassen i Glasgow, hadde vært president av Islamic Society på Queen’s University. Eksemplene står i kø.

Også britiske M15s data viser samme mønster: to av tre som mistenkes for jihad/terror har middelklassebakgrunn, og «de som ønsker å bli selvmordsbombere er ofte de mest utdannede». De fleste britiske terrorister har også hustru og barn. De er altså ikke sosiale tapere.

Virtually all the heads of international terror groups are children of privilege, who led gilded lives before joining the terror ranks. 15 of the 19 suicide bombers of September 11 came from prominent Middle Eastern families. Mohammed Atta was the son of a lawyer in Cairo. Ziad Jarrah, who crashed Flight 93 in Pennsylvania, belonged to one of the most affluent Lebanese families in Lebanon.

Nasra Hassan, who wrote an informed profile of Palestinian suicide bombers for The New Yorker, explained that, «of 250 suicide bombers, not one was illiterate, poor or depressed.» The unemployed, it seems, are always the least likely to support terror attacks.

Også annen forskning støtter dette perspektivet, har vi tidligere omtalt. Den italienske forskeren Lorenzo Vidino og den danske professoren Jytte Klausen er begge ledere forskningsprosjekter om jihadisme og mener at bildet av den typiske terrorist som en frustrert ung innvandrer fra sosialt dårlige kår er forenklet. Også deres forskning viser at de radikaliserte er godt utdannet, men at de likevel velger et liv i utkanten av vestlige samfunn.

De i Vesten som velger jihad, har fått alt av goder i samme Vesten: utdannelse, jobbmuligheter, underholdning, fri kjærlighet (som ikke nødvendigvis deres egne familier aksepterer), velferdsgoder, lønninger til å leve av, og religiøs frihet.

Det som pågår er altså en verdikamp. Nettopp derfor mener jeg at våre politikere med hell – og for lengst – burde opprette et verdidepartement. For det er verdiene som avgjør kampen om Europas sjel og fremtid.