Eksterne skribenter

Når blir min vagina min egen?

Samliv og underliv er hver enkelts eget ansvar, og ikke noe andre skal legge seg opp i for å påføre noen straff, skriver Anita Farzaneh fra organisasjonen Secular Forum.

I en moderne og demokratisk kultur hvor menneskelig frihet er prioritert, er det en kvinnes rett å kunne bestemme over sin egen kropp. Dette er så naturlig for de fleste at utsagnet nesten framstår som en irrelevant selvfølgelighet.

Men mange unge kvinner i denne verden lider under gamle dogmer som brukes som tvangsmidler i religionens navn. I flere stater vil en kvinne som har tapt sin jomfruhinne før ekteskapet, bli sett på som en brukt og annen-rangs kvinne som har mistet sin verdi, og bør straffes.

Det er fortsatt en tradisjon i mange kulturer at kvinnen skal være jomfru når hun gifter seg. Dette håndhever kulturen ved at foreldre, eller faktisk også andre i et samfunn, tvinger unge kvinner til å få sjekket at jomfruhinnen er intakt.

Dersom en kvinne finnes å ha hatt sex før ekteskapet, kan hun straffes hardt. Beviset er en ødelagt jomfruhinne. De må f. eks i beste fall tvangsgiftes med den mann hun hadde sex med, men den dag i dag forekommer pisking, fengsling, voldtekt og steining pga dette. Og i samfunn hvor disse fysiske utslag ikke er tillatt, blir hun psykisk straffet. I noen tilfelle utstøtes de av familien eller sendes til hjemlandet for å giftes bort til en eldre mann.

Hvordan straffes mannen? Han straffes ikke, fordi det er alltid kvinnen som er skyldig fordi hun er mindre verdt i islamsk kultur og er mannens eiendom. Til og med hvis en mann voldtar en kvinne, blir det ansett som kvinnens skyld fordi hun må ha oppført seg feil og lokket mannen, og det er hun som mister sin anseelse. I mange tilfelle mobber mennene henne og sier hun har et åpent hull og kan voldtas av den som ønsker det! Dette er ikke historie! Dette foregår i dag! Jeg har nære venner som daglig er vitner for meg på hva som skjer i fengsler og på gata i stater med islamsk undertrykkelsesregime. Venner av meg har tatt sitt eget liv etter slike opplevelser etter å blitt terrorisert etter å ha blitt knepet i et kjærlighetsforhold.

En 15 og 17 åring var kjærester i et muslimsk land. De ble stoppet på gata av moralpolitiet fordi de oppførte seg som kjærester. De ble sendt til lege hvor det ble oppdaget at jenta ikke lenger hadde jomfruhinne. De fikk da valget mellom å gifte seg eller å få 70 piskeslag på offentlig sted. Uansett ville de da leve resten av livet med en skam.

Jeg kjenner unge mennesker i Norge i dag, som jo lever i et moderne, åpent samfunn, men når de kommer hjem til sine foreldre som lever i sin forrige kultur, tvinger de barna til undertrykkelse som barna opplever svært vanskelig, selv etter de er blitt myndige.

Flere ungdommer av foreldre med islamsk bakgrunn samt enkelte andre kulturer med lignende synspunkter, har fortalt meg hvordan de lar seg undertrykke av en respekt for foreldrene som de ikke tør protestere mot pga konsekvensene de kan vente seg. Men de forteller også at de egentlig ikke respekterer dette i det hele tatt, og tenker at når de blir myndige, vil de flytte langt bort fra foreldrene, kanskje til et annet land. De opplever at foreldrene utøver en psykisk tortur som de knytter opp mot regler i islam eller andre sekteriske religioner.

Samliv og underliv er hver enkelts eget ansvar, og ikke noe andre skal legge seg opp i for å påføre noen straff!

Det er kjent at foreldre bringer unge kvinner til leger i vestlige land for å få konstatert om jomfruhinnen er intakt. Da vil legen være med på å legitimere en kvinneundertrykkende kultur hvor kvinnen ikke eier sin egen vagina.

Jeg går gjerne i demonstrasjonstog utenfor den lege som bidrar til dette!

Jeg tar gjerne imot innspill omkring slike saker.

Organisasjonen Secular Forum har som mål å bidra til å skape en mere konstruktiv dialog mellom mennesker med forskjellige livssyn. De skriver om seg selv: Vi tror at dialog og åpen diskusjon fører til større åpenhet og mer gjensidig forståelse og aksept.Gjennom vårt arbeid søker vi å øke vår gjensidige toleranse for hverandre, uten at det betyr at vi vil bidra til å bygge opp respekt for ukultur, selv om disse kan ha lange tradisjoner.Vi arrangerer åpne seminarer hvor mennesker med forskjellig ståsted får anledning til både å utfordre og å bli utfordret på sine meninger og holdninger. Vi søker å bryte inn i «ekkokamrene» ved å bringe aktuelle motsetninger opp i dagen og frem i lyset.