Leseren som gjorde meg oppmerksom på denne enorme festivalen, skriver dette:
Landeplagen har fått så mange superlativer fra så mange, at noen til fra meg neppe vil gjøre inntrykk.
Jeg vil isteden ta med den frihet å påpeke et gapende hull i boken. Et hull som bør fylles raskt, for jeg mener det mer enn noe annet kan åpne øynene til de mange apologeter.
I «Myten skal ikke knuses», skriver du noen sider om de 700 årene maurerne regjerte Spania, men det er ingen historiske henvisninger til hva spanjolene selv mente (og fortsatt mener) om denne tiden.
Jeg var selv i Spania i 1954 (7 år gammel) og opplevde en eksplosjon av fest, glede, blomster, opptog og musikk. Jeg visste det ikke selv, men var havnet midt i festivalen Moros y Christianos. Det hele endret seg imidlertid når det plutselig ble et opptog av soldater i gamle uniformer og rustninger, og de skremte vannet av en sart barnesjel da jeg så at de gjennom gatene bar en brennende kjempedukke.
Det var en sterk opplevelse, som jeg ikke skjønte betydningen av før mer enn 60 år senere. I de 60 årene hadde jeg ikke engang hørt eller lest om festivalen, og jeg mener å ha vært en politisk «våken» person hele livet.
Og jeg er tydeligvis ikke alene i min uvitenhet. Ingen av de jeg har snakket med har heller hørt om dette.
Festivalen er vel antagelig med god margin verdens største og lengstlevende festival. Den avholdes på mer enn 100 steder i Spania, ofte over en hel uke, og den har gjort det hvert år i nærmere 700 år.
Avslutningen har helt frem til våre dager vært å bære en brennende Mohammed gjennom gatene.
Det forteller meg mer enn universiteter fulle av Aukruster, hvordan det spanske folk selv så på tiden under maurerne.
Dette sammen med det faktum Isabell og Ferdinand kastet hver eneste muslim ut av Spania, viser hvilke følelser de hadde for maurernes herredømme.
Det ultimate bevise på hvilken Landeplage maurerne var!
Leserens henvisning til Aukrust, handler om boken Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer (2011), forfattet av Knut Aukrust og Dorte Skulestad, med støtte fra Lærebokutvalget under Universitets- og høyskolerådet. I den forbindelsen skrev de kronikken «Det jødiske og muslimske paradis» i Dagbladet julaften samme år. Her tar de til ordet for å gjøre erobringen av Andalucía i 711 til et jubileumsår 1 300 år senere (sic). Dette fordi årene under islams fane «først og fremst (er) en historie om relativt fredelig sameksistens mellom religioner og kulturer».
Vel, det var det å melde ikke, som jeg skrev i Landeplagen. Noen bjeller burde også ringe da islamisten Fahad Qureshi i beste sendetid 19. august 2014 i NRK Aktuelt som islamspesialist og «vanlig sunnimuslim», helt uforstyrret kunne fortelle seerne og Ole Torp dette: Under muslimenes herredømme i Spania levde kristne og jøder «med frihet, de levde godt under denne islamske staten».
Sannheten er
Førsteamanuensis Gjert Vestrheim knuste Aukrust og Skulestads påstander. Men heller ikke han pekte på den årlige festivalen i spanske byer. Den illustrerer jihadistene som ankom spanskekysten, den voldsomme brutaliteten, slavebinding, økonomisk utpining, og kampen for å velte maurernes styre.
Krefter på muslimsk side og multikulturalister skal siste årene ha prøvd å tone ned denne feiringen, og vri den til å være en hyllest av ulike religiøse gruppers sameksistens. Vi trenger ikke mer myteskaping og direkte forfalskning.
Bilder sier ofte mer enn tusen ord, og det kommer en lang rekke av dem under her.
Jihadistene ankommer spanskkysten.
Spanjolene angripes.
Maurere og konverterte afrikanske slaver inntar Spania.
Erobrerne kriget til fots, fra hesteryggen og ved bruk av elefanter, og slaktet alle som kom i deres vei.
De kom i tusentalls.
Brutaliteten gjenskapes.
Skal illustrerer at barn av utdannede foreldre ble slavebundet og satt til å jobbe for de nye herskerne.
Spanske kvinner som ikke klarte å betale særskatt, jizya, ble satt i harem som sexslaver.
Etter århundre med brutalt styre og lidelser, reiser en hær seg nord i landet.
Muhammed paraderes gjennom gatene, tilfangetatt.
Muhammed skal kastes ut fra bygning, skallen knuses og Muhammed-dukken knuses.
Hvis noen av leserne har opplevd denne årlige festivalen, fortell gjerne i kommentarfeltet om opplevelsen og hva spanjolene selv forteller om festivalen.