Eksterne skribenter

Var Wergeland rasist?

I Aftenposten 28. august 2016 står det på lederplass: Nei til burkiniforbud. Nei til burkiniforbud forsvares med at dette er en form for sosial kontroll og er en form for tvang. Samme argument brukes når det snakkes om et forbud mot barnehijab og burka. Slike argumenter hindrer utviklingen i samfunnet…

I Aftenposten 28. august 2016 står det på lederplass: Nei til burkiniforbud.

Nei til burkiniforbud forsvares med at dette er en form for sosial kontroll og er en form for tvang. Samme argument brukes når det snakkes om et forbud mot barnehijab og burka. Slike argumenter hindrer utviklingen i samfunnet og stopper debatten på nullpunktet.

For å kunne ha et skille mellom stat og religion trenger vi lover. Når det gjelder kristendom er lover og regler klare, som eksempel er det likestilling i ansettelser av prester og biskoper uansett kjønn eller legning.

hege_banner_rights_special_778x150

Alle lover tillater eller nekter folk på en slik måte at ytringsfriheten blir ivaretatt

Når det gjelder samfunnet, har vi lover om ikke å røyke i offentlige rom, salg av alkohol til kl 18.00 med aldersgrenser, forbud mot bigami, ekteskapsaldersgrense, salg av sex og mye annet.  Alle lover tillater eller nekter folk på en slik måte at ytringsfriheten blir ivaretatt og samfunnet utvikler seg og tilpasser seg tid og sted.

Men når det gjelder noen forbud som skal berøre den muslimske norske befolkningen, tolkes forbudet som sosial kontroll. Vi har lover om at man ikke kan kle seg naken i offentlige rom, dette bøtelegges og er straffbart. Hva er forskjellen mellom forbud mot å gå naken eller forbud mot burka og burkini? Alle lover kan tolkes som sosial kontroll, men det er nødvendig. Hvorfor er det forbudt med nazi-hakkekors, men ikke med rosenkrans? Hvorfor forbud mot Ku Kluks Klan-hette, men ikke forbud mot burkini eller burka?

Vi trenger den nasjonale identiteten ikke en religiøs identitet

Alle slike klesdrakter og symboler avnøytraliserer samfunnet og danner grunnlag for parallelle kulturer som har hver sine sannheter som skal forsvares. Det skaper uro fordi folk ikke blir samlet under den norske nasjonen. Tilhørigheten til Norge blir borte, og tilhørigheten til sin egen kultur, klan og religion blir sterkere. Folk blir delt i muslimer, jøder og alt annet enn at de føler seg som norske.  Muslimer trekker seg inn i sine religiøse festninger og beskytter seg mot nordmenn, og nordmenn gjør det samme. Mer Odins soldater, mer Jundollah soldater (Alah soldater). Vi må ha et flerkulturelt samfunn i denne nasjonale rammen der staten skiller seg fra religion. Vi trenger den nasjonale identiteten ikke en religiøs identitet.

Wergeland ville ikke akseptere jødene som de var, men aksepterte dem som mennesker med evne til å inngå i en nasjonal prosess

Hvorfor svikter media, som skal være arvtakere etter Wergeland, hans drøm om Norge som landet med frihet for alle etnisiteter og religioner? Wergelands kamp for jødene og hans korstog mot grunnlovens intoleranse glemmer vi ikke. Men Wergeland ville ikke akseptere jødene som de var, men aksepterte dem som mennesker med evne til å inngå i en nasjonal prosess. For å inngå i denne prosessen må man gi avkall på en del av sin religiøse eller kulturelle bagasje.

Han skrev i boka Jødinne:

Kast dit slør, jødinne, kast det,

O  vindunderskjønne Rachel

Og træd frem, og, om behøves,

Knæl for disse Nordens mænd,

Som dit folk nu skulle dømmes

Strængere end Eli dømte.

Wergelands ønske var reell integrering basert på at de som kom utenfra aksepterte den norske kulturen. Dette bidro til at norske jøder er mer knyttet til kristne nordmenn enn til trosfeller i andre land.

Hvis Wergeland levde i dag og skrev på samme måte om muslimske kvinner, ville han da bli tolket som islamofob?

Kan Aftenposten på lederplass skrive og tørre å kreve at de muslimske hijabkledde kvinner kaster sin hijab? Nei de forsvarer tilsløringen av de muslimske kvinnene. Hvis Wergeland levde i dag og skrev på samme måte om muslimske kvinner, ville han da bli tolket som islamofob, islamhater, rasist og intolerant av de redaktører som iherdig trykker alle innlegg som forsvarer sløret? Vi ser at samfunnsdebattanter og skribenter som kritiserer hijab, burka og burkini ikke blir hørt og at de blir stemplet som sekulære fanatikere eller islamofober. Mine spørsmål til Aftenpostens redaktør er:

Er det noen forskjell mellom jødiske kvinner og muslimske kvinner?

Hadde Henrik Wergeland behov for sosial kontroll?

Var Wergeland rasist?

Hvis ditt svar til disse spørsmålene er nei, hvorfor skriver du da nei til burkiniforbudet? Ditt nei til forbudet er å akseptere burkini. Vi må tenke over og lære fra tiden som har gått. Skal vi jobbe sammen for en reell integrering, så trenger vi noen forbud. I mange år har det ikke vært forbud mot bruk av hijab og burka. Hva har skjedd? Har det blitt bedre eller verre?

Denne kronikken ble returnert av Aftenposten.