Islam

Hvor lenge kan de europeiske rettsstatene holde tritt med utviklingen?

IS-tilhengere som vender tilbake til landene de har vært bosatte i, jihadist/salafist-predikanters virksomhet og/eller selvutnevnt sharia-politi i Europa er i ferd med å bli en enorm belastning på Europas rettssystemer. Disse sakene tar lang tid og legger beslag på store menneskelige såvel som økonomiske ressurser. Hvor lenge kan europeiske etterforskningorganer og øvrig rettsvesen holde tritt med en utvikling som går urovekkende raskt i negativ retning?

IS-tilhengere som vender tilbake til landene de har vært bosatte i, jihadist/salafist-predikanters virksomhet og/eller selvutnevnt sharia-politi i Europa er i ferd med å bli en enorm belastning på Europas rettssystemer. Disse sakene tar lang tid og legger beslag på store menneskelige såvel som økonomiske ressurser, melder Jyllands-Posten.

Og utviklingen går svært raskt i negativ retning: I 2013 pågikk fem rettssaker mot åtte anklagede i Tyskland. I 2014 hadde det økt til 42 saker og 80 anklagede; i 2015 var det i alt 136 saker mot 199 anklagede og hittil i år har tyske påtalemyndigheter ført til sammen 130 saker mot 190 anklagede. I tillegg kommer sakene som føres på delstatsnivå og dette antallet er per i dag over 710 rettssaker.

Anklagene lyder på alt fra støtte til terrororganisasjoner til krigforbrytelser eller folkemord. Syriafarere som har vendt tilbake til Tyskland risikerer mellom 2,5 og 11 års fengsel.

– Det går knapt en måned uten at det pågår en rettssak mot en jihadist i en tysk rettssal, rapporterer avisen Die Welt.

Sakene som nå hoper seg opp i det tyske rettsystemet er svært ressurskrevende, både når det gjelder advokater og etterforskere. Å samle bevis mot terrormistenkte er tidkrevende og ved enkelte regionale domstoler mangler det nå både dommere og anklagere. Man sliter til og med noe så enkelt som plass.

Bortsett fra at dette betyr mindre tid og ressurser til – og forsinkelser i – etterforskning, påtale og dom av «hverdagskriminelle», koster dette det tyske samfunnet millioner av euro. En enkeltsak koster ofte hundretusenvis (i norske kroner), ikke minst på grunn av utgifter til tolketjenester.

Jyllands-Posten viser til tilfellet med Sven Lau, som opprinnelig er fra München-Gladbach og var brannmann av yrke. Lau konverterte imidlertid til islam og ble senere en av Tysklands mest fremtredende salafistiske – for øvrig samme islamtolkning som den norske organisasjonen Islam Net bekjenner seg til – predikant. For noen år siden vakte han nasjonal oppmerksomhet da han og andre trosfeller iførte seg orange trøyer med påskriften «sharia-politi» og deretter søkte å forhindre muslimer i å feste og drikke alkohol i byen Wuppertals natteliv.

Tyske myndigheter har flere ganger forsøkt å reise sak mot Lau uten å lykkes. Vitner har i ettertid avgitt forklaringer som tyder på at Lau har vært i Syria, gitt penger til en terrorgruppe med relasjoner til Den islamske stat (IS), oppholdt seg i en treningsleir for jihadister og gitt nattkikkerter til IS. Han skal også har vært aktiv i Tyskland for å rekruttere jihadister til IS. Bare i Laus sak er det planlagt hele 30 rettsmøter og flere enn 40 vitner er innkalt.

Sagen om Sven Lau er spektakulær pga. sin hovedperson. Men i sit indhold er den blot endnu en sag i den lange række af terrorsager eller terrorrelaterede sager, som tyske domstole efterhånden må tage stilling til.

Bare enda en sak i en lang rekke, altså. Gad vite hvor lenge vår politiske ledelse tror at Europas etterforskningsorganer og øvrig rettssystem kan håndtere denne utfordringen – som allerede er så stor at den nærmest må kunne kalles et galopperende problem?