Redaksjonelt

4. juli 2016

Det blir publisert så mye leseverdig for tiden at vi dessverre ikke rekker over alt eller får skrevet selvstendige artikler om det. Derfor legger vi ut klipp og lenker til saker vi antar at våre lesere vil ha interesse av.

Den forakten mange på venstresiden viser overfor arbeiderklassen i England etter Brexit har vært mildt sjokkerende, glefser – med rette – lektor og forfatter Espen Goffeng hos NRK Ytring:

Det har blitt så stygt at til og med Tysklands forbundskansler Angela Merkel har sagt at det er «no need to be nasty». Mange avfeier ethvert motiv til å ønske seg ut av EU som ikke har med rasisme og ultranasjonalisme å gjøre. Ikke snakk om press på sosialsystemene, synkende lønninger, skepsis mot Brussel, mistro mot elitenes økonomiske styring, mot det internasjonale finanssystemet, mot EUs kuttpolitikk osv. Lever du i en left behind-by i nord som er blitt rævkjørt av globaliseringens herjinger med industrien, og leter etter en måte å si ifra på? Pøh! Hold truten din. Du er rasist og nasjonalist.

Misforstått respekt og toleranse er øydeleggande for det samfunnet vi har skapt, og det samfunnet vi vidare skal skape saman i eit fleirkulturelt Norge. Vi må ha ei klar og tydeleg haldning til kva prinsipp og verdiar vi skal verne om, skriver journalist og feminist Marianne Sunde hos VG:

hege_banner_rights_special_778x150

Professor i sosialantropologi Unni Wikan har gjentatte gongar minna om at hijab ikkje fanst i Kairos gater i 1970-åra. Men rett etter at vi i Norge hadde vårt kvinneopprør, og skautet døydde ut med dei eldste kvinnene, oppstod hijaben i den muslimske verda og vart etterkvart gjengs i ein by som Kairo. Årsaka er framveksten av politisk islam. I dag er hijab ein identitetsmarkør for både muslimar og islamistar.