Aktuelt/International news

Skal tro hvilke “sivilsamfunnsorganisasjoner” og “betrodde innberettere” som venter i kulissene?

EU-kommisjonen har inngått en avtale med Facebook, Twitter, Google og Microsoft om fjerning av «ulovlig hatefull tale på internett». Pressemeldingen som redegjør for avtalen er bekymringsfull lesning. Så hvor har norsk presse, som selv lever av ytrings- og trykkefriheten, gjort av seg? Og hvem og hva er de nasjonale NGOer er det som skal hjelpe IT-gigantene med å avgjøre hva som utgjør hatefull tale og ikke?

I en pressemelding redegjør EU-kommisjonen for avtalen om fjerning av “ulovlig hatefull tale på internett”. Kommisjonen og IT-virksomhetene Facebook, Twitter, Google (YouTube) og Microsoft har blitt enige om en atferdskodeks og retningslinjer for hvordan de sammen skal bekjempe hatefull tale i Europa. IT-gigantene lover å gjennomgå “gyldige anmeldelser” og fjerne slikt innhold innen 24 timer.

EU-kommisjonen og de globale IT-selskapene understreker at det er avgjørende for avtalen å sikre at “relevante nasjonale lovgivinger til gjennomføring av Rådets rammeavgjørelse om bekjempelse av rasisme og fremmedhat håndheves fullt ut av medlemsstatene både i online- og offlinemiljøet. En effektiv anvendelse av bestemmelsene om kriminalisering av hatefull tale avhenger av et robust system for håndhevelse av strafferettslige sanksjoner overfor de spesifikke personer som gjør seg skyldige i hatefull tale, men skal suppleres med foranstaltninger som kan sikre at online-mellomledd og sosiale medier innenfor et passende tidsrom effektivt gjennomgår ulovlig hatefull tale på internettet når de mottar en gyldig anmeldelse.”

Avtalen skal angivelig også gjøre det enklere å bekjempe terrorgruppers bruk av sosiale medier for å radikalisere unge muslimer, men merkelig nok nevner de innledende avsnittene lite om dette og desto mer om “rasisme og fremmedhat”. Terroristers bruk av de samme sosiale mediene fremstår mer som et nyttig påskudd.

Bekjempelse av hatefull tale som direkte oppfordrer til vold er det vel få som har noen problemer med, men det er allerede kriminalisert i de fleste europeiske land. Problemet her er at EUs regelverk for hva som er “hatefull tale” er notorisk vagt og kan tolkes i alle mulige retninger. Særlig én, later det til, for skulle du sett: man har selvfølgelig også funnet at utbredelsen av “ulovlig hatefull tale” på nett gjør livet vanskelig for innvandringsliberale og såkalte antirasister (min uthev.)

IT-virksomhederne støtter Europa-Kommissionens og EU-medlemsstaternes bestræbelser på at tackle den udfordring, der ligger i at sikre, at onlineplatforme ikke giver mulighed for viral spredning af ulovlig hadefuld tale.  De føler sammen med andre platforme og sociale medievirksomheder fælles ansvar for og stolthed over at fremme og gøre det lettere at udøve ytringsfrihed på internettet i hele verden. Kommissionen og IT-virksomhederne erkender imidlertid, at udbredelsen af ulovlig hadefuld tale på internettet ikke kun har negative virkninger for de grupper eller enkeltpersoner, som er genstand for den, men også for dem, der gør sig til talspersoner for frihed, tolerance og ikkediskrimination i vores åbne samfund, ligesom den virker begrænsende på udfoldelsen af demokratiske ytringer på onlineplatforme.

Head of Public Policy for Europe i Twitter, Karen White, opplyser for øvrig at “hatefull atferd ikke hører hjemme på Twitter” og man kan dermed spørre seg om hun har vært borti krenkelsesbrigaden til Twitter-venstre i det siste. Hun forsikrer imidlertid at Twitter-strømmen vil flyte som før, men legger til at selskapet ikke bare vil gripe inn overfor “hatefull atferd”, men også vil utnytte plattformen til å la de “positive stemmene bli hørt for å avkrefte fordommer” og bekjempe de “dypereliggende årsakene til intoleranse”.

orwell_face_head

Twitter og de andre internettgigantene vil derfor samarbeide med EU-kommisjonen om å skape og fremme “uavhengige motfortellinger” og “utdannelsesprogrammer som fremmer kritisk tenking”.

Monika Bickert hos Facebook oppfordrer i pressemeldingen brukerne til å benytte seg av mulighetene for å rapportere innhold som bryter med FBs standard og opplyser om at de har team over hele verden som står klare døgnet rundt for å gjennomgå rapporter og ta raske avgjørelser. Hun glemte visst å legge til at det dreier seg om anonyme team og ansvarshavende, det har som kjent vist seg notorisk vanskelig, for ikke å si umulig, både for brukere og media å få svar på spørsmål fra offentlige talspersoner for FB når det gjelder klager, hvem som behandler dem og hva som var årsaken til fjerning av innhold/utkastelse av brukere etc. Det er også et kjent fenomen at diverse grupper organiserer kampanjer for å få fjernet enkeltpersoner og grupper de ikke liker fra FB som ledd i deres politiske kamp.

Men hvordan skal de forskjellige virksomhetene vite hvilke anmeldelser som er gyldige eller ei? Ah, man skal styrke et allerede pågående samarbeid med sivile samfunnsorganisasjoner (NGO-er), som skal bidra til å innberette innhold som oppfordrer til vold og “hatefull atferd”:

  • IT-virksomhederne vil ved at give klare oplysninger om specifikke virksomheders regler og retningslinjer for brugerne samt regler om indberetnings- og anmeldelsesprocedurer opfordre til, at eksperter, navnlig via partnerskaber med civilsamfundsorganisationer, i stor skala indleverer anmeldelser og mærker indhold, der tilskynder til vold og hadefuld adfærd. IT-virksomhederne vil bestræbe sig på at styrke partnerskaberne med civilsamfundsorganisationerne ved at øge den geografiske spredning af sådanne partnerskaber og, hvor det er relevant, yde støtte og uddannelse for at sætte civilsamfundspartnerne i stand til at udfylde deres rolle som “betroede indberettere” eller tilsvarende, idet der tages behørigt hensyn til nødvendigheden af at bevare deres uafhængighed og troværdighed.
  • IT-virksomhederne afhænger af medlemsstaternes og Kommissionens støtte til at sikre adgang til et repræsentativt netværk af civilsamfundspartnerorganisationer og “betroede indberettere” i alle medlemsstater, der kan bidrage til, at der indgives anmeldelser af høj kvalitet. IT-virksomhederne vil stille oplysninger om “betroede indberettere” til rådighed på deres websteder.

Samtidig skal virksomhetene øke sin proaktive kontakt med NGO-ene for å “hjelpe dem med å gjennomføre effektive kampanjer” som kan danne en motvekt til hatefulle ytringer og fordommer. EU-kommisjonen vil på sin side ta initiativ til å “kartlegge NGO-enes spesifikke behov og krav i dette henseende.”

Sivile samfunnsorganisasjoner, ja. I Norge er det nærmest ensbetydende med det samme “sivilsamfunnet” som EU-kommisjonens avtale nettopp har funnet at har det så vanskelig på nett i disse dager fordi de har gjort seg til “talspersoner for frihet, toleranse og antidiskriminering.”

Det er mao det vanlige sammenrennet av en liten klikk interesseorganisasjoner – populært kalt sivilsamfunnet da dette jo lyder meget bedre – som stadig klager sin nød til FN i såkalte “skyggerapporter”. Det fungerer sånn:

I august 2015 ble den norske regjeringen nok en gang kritisert av FN, som angivelig mente at det er for mye rasisme i Norge. Men den konklusjonen har FN utelukkende trukket på bakgrunn av en slik skyggerapport. Det kommer neppe som noen overraskelse at den aktuelle skyggerapporten var koordinert og skrevet av Antirasistisk senter (ARS), hvis eksistensgrunnlag tilfeldigvis er forekomst av rasisme.

Ifølge NRK konkluderte FN med at “Norge trenger FNs hjelp til å bekjempe rasismen her i landet”. I realiteten er det ARS som synes at de trenger FNs hjelp mot norske myndigheter og det øvrige samfunn, hvilken de har påkalt gjennom sin skyggerapport.

– Det er mye rasisme i Norge, sa en av FN-ekspertene, skrev NRKs Tomm Kristiansen:

– Hvorfor går dere rundt grøten? Hvorfor bruker dere ikke “rasisme”-ordet? Det er viktig å kalle rasismen ved dens rette navn. Hvordan kan den hvite dominerende gruppe i Norge bekjempe rasisme når alt blir redusert til etnisitet? spurte ekspertene.

Store, hvite Norge
Flere stilte spørsmål om Norge, med en stor hvit majoritet, i det hele tatt kan bli troverdig i kampen mot rasismen på minoritetens vegne.

Kristiansen la til:

Sist gang Norge sto skolerett for komiteen var i 2011. Da ble Norge kritisert for ikke å ha lagt fram statistikk over hatkriminalitet. Denne kritikken kom opp igjen i går.

Rekk opp hånden alle som ikke klarer å gjette hvem som skrev rapporten det året?

Men dette kalles altså “sivilsamfunnet” i Norge og internasjonale forum som f.eks. EU. La oss ta en titt på navnene som går igjen. For det første finnes det ikke en eneste meningsmotstander eller organisasjon med andre oppfatninger eller politisk orientering enn ARS på listen. Rapporten kan vanskelig hevdes å være representativ for “det sivile samfunns fremstilling”, slik hensikten med skyggerapporter egentlig er:

Antirasistisk Senter (koordinator)
Det Mosaiske Trossamfund (hvis forstander Erwin Kohn er nestleder i ARS)
Frelsesarmeen
Juridisk rådgiving for kvinner (Jurk)
Krisesentersekretariatet
Ressurs for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA-Senteret)
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pro-Senteret
Psykologforeningens Menneskerettighetsutvalg
Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF)
Skeiv Verden
Ungdom mot Rasisme
Forum for kvinner og utvikling (Fokus)

Sistnevnte deltager kan kanskje virke noe malplassert, men til gjengjeld tilsluttet ARS seg skyggerapporten Fokus koordinerte til FNs kvinnekommisjon i 2011. I denne rapporten klaget man til FN fordi det sterkt kritiserte heftet om kjønnsroller “Gender Loop” og det like kritiserte heftet om seksualitet begått av Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen ikke var blitt innført i norske skoler og at det ikke var satt av midler til å finansiere skolering av lærere om de samme heftene. Disse små miljøenes oppfatninger om det meste er så sære, radikale og politiserte at de befinner seg helt ute i randsonen av samfunnet. Men i internasjonale forum legitimeres de utrolig nok som representative for sivilsamfunnet, altså deg og meg.

Er det noen som er i særlig tvil om hvilke sivile samfunnsorganisasjoner og “betrodde innberettere” EU-kommisjonen og deres medløpere i Facebook, Twitter, Google og Microsoft vil benytte seg av i dette spørsmålet?

Skyggerapport-virksomheten har de kunnet holde på med i fred i årevis, mest sannsynlig fordi folk ikke vet om den og at de som gjør ikke bryr seg. Det er tross alt begrenset hvor stort inntrykk kritikk fra en organisasjon som domineres av korrupte, seriemenneskerettighetsbrytende tredjeverdensland og religiøse diktaturer gjør. Det vil forhåpentligvis endre seg nå som muligheten foreligger for at de kan få fingrene langt inn i folks personlige tanker og følelser på sosiale medier.

For denne avtalen kombinert med det ekstraordinært vage og utflytende begrepet “hatefull tale”, EUs omdømmekrise og velkjente motvilje mot kritikk, et innvandringsliberalt segment som har mistet et 30-årig meningshegemoni i løpet av kort tid på grunn av sosiale medier og er på defensiven, samt en pågående folkevandring med alle dens stadig tydeligere negative konsekvenser for Europas befolkning, er som å gi et barn fyrstikker – og samtidig undervise den lille i hvordan man tenner dem.

EU-kommisjonen tar seg til slutt bryet med å opplyse følgende:

Rammeafgørelsen om bekæmpelse af racisme og fremmedhad kriminaliserer offentlig tilskyndelse til vold eller had rettet mod en gruppe af personer eller et medlem af en sådan gruppe, der er defineret under henvisning til race, hudfarve, religion, herkomst eller national eller etnisk oprindelse. Den udgør retsgrundlaget for fastlæggelsen af ulovligt onlineindhold.

Ytringsfrihed er en grundlæggende europæisk værdi, som skal bevares. Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol påpeger, at det er vigtigt at sondre mellem indhold, der “krænker, støder eller forstyrrer staten eller en del af befolkningen”, og indhold, der indeholder en reel og alvorlig tilskyndelse til vold og had. Domstolen har gjort det klart, at medlemsstaterne er berettigede til at sanktionere eller forhindre den sidstnævnte type.

Synes du det lyder betryggende? Da bør du skrive deg bak øret at vår egen regjering – som faktisk passerer for å være erkeblått borgerlig – har dette forholdet til ytringsfrihet og såkalt hatefull tale:

– I et demokrati er ytringsfriheten umistelig. I Norge står ytringsfriheten sterkt og det skal vi hegne om. Samtidig skal den enkeltes rett til ikke å utsettes for ytringer som oppleves krenkende og er sårende beskyttes, sier statsminister Erna Solberg.

Får EU-kommisjonen, IT-gigantene og deres påheiere viljen sin som de har akt, så blir det stille i Europa. I det øyeblikket ansiktsløse byråkrater og andre får frie tøyler til å vilkårlig bestemme hva som er hatefulle ytringer ut fra vage retningslinjer, tolket fra deres eget ståsted, og ikke minst: offisielt sette seg fore å utrydde “alle former for intoleranse”, som faktisk er en allmennmenneskelig, svært personlig følelse, uten at offentligheten leer på et øye, da har vi ikke lenger noen ytringsfrihet.

Krig blir fred. Frihet blir trelldom. Uvitenhet blir styrke.

Og hvis vi ikke snart tar oss sammen og reagerer mot myndigheter som tillater denne utviklingen, fortjener vi antagelig ikke bedre heller.