Islam

Sjokktall om sympati for Syria-krigere blant norsk ungdom

En av til elever i ungdomsskolen og videregående skole i Skedsmo og Fredrikstad støtter "i stor grad" eller i "svært stor grad" unge som verver seg til krigen i Syria. Til sammen en av fire har en eller annen form for sympati med krigerne.

En av til elever i ungdomsskolen og videregående skole i Skedsmo og Fredrikstad støtter “i stor grad” eller i “svært stor grad” unge som verver seg til krigen i Syria. Til sammen en av fire har en eller annen form for sympati med krigerne. Politiet mener at “mye handler nok om bakgrunn. En kurder, sunnimuslim, sjiamuslim eller palestiner vil nok svare annerledes på et slikt spørsmål enn du og jeg”. Politiet sier videre at de jobber godt opp mot moskeer for å forebygge ekstremisme. Undersøkelsen sier ingenting om respondentenes religiøse opphav.

Ungdata er et faglig samarbeid mellom forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ruskompetansesenteret KoRus Øst. Undersøkelsen stiller spørsmål om blant annet rus, venner, mobbing, helse, vold, kriminalitet og fritidsaktiviteter, og nå også politikk og samfunn. I år ble undersøkelsen gjennomført i januar og februar. Her ble det spurt om følgende, melder Romerikes Blad (bak betalingsmur):

– De siste årene har en del unge dratt fra Norge til krigen i Syria. I hvor stor grad støtter du valget til de ungdommene som har dratt for å kjempe med våpen?

Til sammen 2 227 av de 2 766 elevene som deltok i undersøkelsen, svarte på spørsmålet. 279 elever svarte at de i stor grad, eller svært stor grad støtter unge som drar til Syria for å krige. 311 elever svarer at de i noen grad støtter Syria-farerne. Dette tilsier at 590 i mer eller mindre grad støtter Syria-farerne, det er en av fire. Ungdomsskoleelevene var mer støttende til Syria-krigere enn elevene i videregående.

Avdelingssjef for Fritid og ungdom og leder av tverrsektorielt samarbeidsforum i Skedsmo kommune, Kristin Kyhen Ramstad, sier at Skedsmo har en befolkning bestående av “ulike grupperinger”, men er ikke bekymret for rekruttering til “voldelig ekstremisme”:

– Det er ingen grunn til å tro at vi har miljøer i dag som rekrutterer Syria-farere, men vi ønsker å jobbe forebyggende, sier Kyhen Ramstad.

Heller ikke politiet er særlig bekymret.

Forebyggende koordinator mot radikalisering og voldelig ekstremisme ved Øst politidistrikt, Arild Kragset, mener det ikke er stor grunn til bekymring, selv om tallene i seg selv er overraskende.

– Det vil være elever som tenker annerledes enn andre rundt slike spørsmål. Mye handler nok om bakgrunn. En kurder, sunnimuslim, sjiamuslim eller palestiner vil nok svare annerledes på et slikt spørsmål enn du og jeg.

Han mener det er grunn til å tro at mange vil la seg påvirke av hendelser og medieoppslag i tiden. Hvordan spørsmålet stilles, kan også oppfattes ulikt, mener Kragset.

– Spørsmålene er ikke knyttet til «ISIL» eller den volden organisasjonen utøver, sier Kragset.

– Undersøkelsen viser at det er flere ungdomsskoleelever som støtter Syria-farere. Er det grunn til å tro at vi har en ung generasjon som nå vokser opp med en ny type holdning?

– Nei. Jeg tror dette viser at ungdomsskoleelever ikke er like reflekterte eller har like stor kunnskap om det som skjer i Syria, som videregåendeelever.

Ifølge koordinatoren jobbes det godt med det forebyggende arbeidet i Skedsmo og på Romerike. Ikke minst jobbes det tett og godt med moskeene, forteller Kragset.

– Har dere kontroll på de ekstreme miljøene på Romerike?

– Vi har brukbar kontroll på disse miljøene. Romerike er rolig, og vi jobber tett opp mot hele befolkningen for å hindre en negativ utvikling i slike miljøer, sier Kragset.

Han er imidlertid klar på at dersom tallene fra Ungdata-undersøkelsen er reelle, er det all god grunn til bekymring.

– Det ville vært skremmende, ikke minst tragisk.

Som kjent driver norsk politi aktivt dialogarbeid på innsiden av moskeer – ikke kirker eller templer, så vidt meg bekjent.

Dialog i moskeen (Faksimile fra Norsk Politi)

Dialog i moskeen (Faksimile fra Norsk Politi)

Fredrikstad er en av byene i Norge som har produsert flest Syria-krigere. Skedsmo og Fredrikstad var de to eneste kommunene i fylkene Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland (de fylkene som deltok i årets undersøkelse) som hadde med spørsmål om Syria-krigere. Svarene i de to kommunene var ganske sammenfallende.

Hva ville resultatet vært om undersøkelsen også fanget opp elevenes religiøse bakgrunn? Det er dessverre grunn til å tro at støtten ville økt betydelig.

Spesialrådgiver i KoRus Øst, Stian Overå, som analyserer dataene, mener de unge kan ha oppfattet “spørsmålet annerledes”.

Vold er et begrep som kan ha mange betydninger. Noen tenker kanskje ut fra solidaritet for andre mennesker som er undertrykte, mens andre lar seg påvirke av mediebildet. Dette gjør at de kan ha ulike scenarioer i hodet når de svarer, sier Overå.

Vel, med den voldsomme nettbruken blant unge i dag, vil jeg anta at de fleste har fått med seg hva som foregår i Syria og Den islamske staten.

Norsk ungdoms støtte til Syria-krigere kan peke i retning av mindre demokratisk innstilt ungdom. I Sverige i 2012 målte World Value Survey verditilstanden blant unge svensker i alderen 18-29 år, og fant at hele 23 prosent av dem avviser ideen om et demokrati og heller foretrekker «en sterk leder som kan ignorerer riksdagen og folkets røst». Resultatet er en fordobling fra tilsvarende måling syv år tidligere.

Det nye «massefenomenet» med at unge vender seg mot demokratiet, reflekteres også i en annen oppsiktsvekkende undersøkelse. I aldersgruppen 18 – 24 år sier 27 prosent franskmenn at de mener at Den islamske staten er «veldig fordelaktig» eller «noe fordelaktig ».

Skal dette tolkes som at en av fire unge støtter terrorstaten IS? Nei, sier Yury Rubinsky, som leder Senter for franske studier ved Det russiske vitenskapsakademiet. Rubinsky mener meningsmålingen reflekterer «avvisningen av det eksisterende systemet som sådan. Dette er en form for avvisning av elitene, en form for protest», sier Rubinsky, en tolkning jeg stiller meg helt og holdent bak.

Vi kunne med fordel fått en landsomfattende bred holdningsundersøkelse blant unge, der de også ble bedt om å oppgi eventuell religiøs tro. Kanskje Sylvi Listhaug, statsråd for integrering, kunne ta et initiativ, eller vil “de” helst ikke vite?