Islam

Avskyen mot den opprinnelige befolkningen

De fleste har fått med seg at Sverige minner om taushetens rike. Det meste av ubehag ved innvandringens konsekvenser skal ignoreres. Derfor er det svært oppsiktsvekkende at avisen Expressen løfter på lokket og forteller om svensker som opplever et regelrett «hat», som det heter, fra nye borgere.

De fleste har fått med seg at Sverige minner om taushetens rike. Det meste av ubehag ved innvandringens konsekvenser skal ignoreres. Derfor er det svært oppsiktsvekkende at avisen Expressen løfter på lokket og forteller om svensker som opplever et regelrett «hat», som det heter, fra nye borgere. Selv var jeg litt forsiktig med å omtale dette i boken Islam. Den 11. landeplage. Jeg sensurerte selv bort noe av ubehaget i frykt for at reaksjonene fra «de anstendige» i kommentariatet ville bli for voldsomme.

Expressen har fortjenstfullt tatt opp det brennbare temaet avskyen for svensker, eller «Hatet mot svennarna», som er tittelen i avisen. Artikkelen fra Malmö åpner slik:

”Jävla svennehora”.

En kvinna i sextioårsåldern är på väg hem till sin lägenhet när männen på gatan börjar ropa.

Det är inte första gången.

”Vi vill inte ha svennar här”, ropar de.

Några veckor senare rispar någon in hakkors i kvinnans bil.

Så ser verkligheten ut för människor med svenskt ursprung i vissa delar av Sverige.

Journalisten fortsetter slik lengre ned i artikkelen:

En tidig eftermiddag står två killar i tjugoårsåldern på gatan. De vet att jag pratat med grannar.

– De jävla svennarna, säger en av dem.

Jag frågar vad de har emot svennar.

Den ene tittar upp mot lägenheterna.

– De är fittor som förstör områdets rykte, säger han högt som för att grannarna ska höra honom.

Den andre killen spottar på marken.

– Vi vill inte ha svenskarna här, säger han och går i väg.

En minut efter att killarna gått tittar en man ut genom fönstret. Med låg röst säger han att svenskarna i området är hatade av killarna som hänger på gatan. Varken mannen som tittar ut eller någon av hans grannar vågar berätta något. Inte en chans, säger han.

Jeg møtte to kvinner i Malmö i forbindelse med bokprosjektet mitt Islam. Den 11. landeplage,  den ene rundt 50 år gammel, den andre i begynnelsen av 70-årene. Det de fortalte var nærmest uvirkelig. Deres historier vitner nærmest om en aktiv fordrivelse grunnet deres etniske bakgrunn, slik det også fremkommer i Expressen, og som har vakt sterke reaksjoner. Kvinnen i 50-årene fortalte blant annet om hvordan svensker i innvandrertette områder prøves presset ut:

Tilgrising med søppel utenfor dørstokken til svensker. Ingen andre beboere opplever det samme, kun svenskene.

– Jeg hører til og med om svensker som får tilbud om et visst beløp for å flytte, slik at de kan hente inn flere medlemmer av storfamilien og klanen i oppgangen, forteller hun.

Kvinnen i 70-årene var den siste svensken i blokken sentralt i Malmö og var på flyttefot ut av byen. Hun orket ikke mer.

I løpet av årene etter 2010 har hun personlig opplevd ran, ransforsok, overfall og å bli bevisst påkjørt på fortauet. I tillegg har hun med forskrekkelse sett en eldre kvinne i rullestol like ved boligblokken som fikk en pistol rettet mot seg av to unge menn av arabisk og somalisk herkomst. De ville ha rullestolen til den gamle som leketøy. Den skrekkslagne kvinnen skal ha grått i frykt og sjokk i flere dager etter hendelsen. (…) Aggressive blikk i oppgangen og i nærmiljøet, og stadig nye spytteklyser på dørmatten, tillegger hun ikke mer vekt enn to bisetninger. Det samme gjelder spytteklyser foran føttene hennes i Malmö sentrum, i boligområdet hennes og på kjøpesentre hvis hun har et halssmykke med synlig kors. Mer inngående blir hun når hun forteller om en 82 år gammel kvinne som ble voldtatt bak den lokale ICA-butikken for tre år siden. Sjokket sitter i ryggmargen og magen til 70-aringen den dag i dag.

Å få «hore» og «jævla jøde» slengt etter seg på gaten, fortalte begge om. Så til det jeg ikke siterte dem på, som faktisk er en opplevelse jeg selv har hatt i Oslo øst. De opplevde et systematisk mønster ved at muslimske kvinner (identifisert ved klesdrakt og hodeplagg), kom gående ved siden av hverandre på fortauet og presset dem ut i gaten. De opplevde aldri at andre ikke-vestlige oppførte seg som «herrefolk» overfor svensker, kun muslimer av utenlandsk opphav. Jeg har opplevd det samme på Grønland i Oslo (særlig i møte med somaliske kvinner), og ettersom jeg er typisk norsk, vek jeg «lydig» unna med et sterkt indre ubehag over å bli behandlet som et annenrangs menneske.

Det er mulig leseren har liknende opplevelser. Like fullt sensurerte jeg altså bort dette i boken om islam, da jeg så for meg iltre reaksjoner fra visse hold, ingen nevnt, ingen glemt. Det er dog nærliggende å koble dette mønsteret til eksempelvis Omar-pakten fra 700-tallet (kalifen Omar b. Abd al-Aziz, som regjerte de gang i Syra). Pakten bygget på Muhammeds traktat fra Medina med jødene, regulerte «rettigheter» til kristne, jøder, zoroastere og hedninger under muslimsk herredømme. Pakten fikk kanonisk status innen islamsk juss helt inn i var tid.

Underkastelse, som islam betyr.

Underkastelse, som islam betyr.

Pakten stiller klare betingelser til ikke-muslimer hvis de skal få såkalt beskyttelse. Her er noen punkter i pakten:

  • Forbud mot å bygge nye kirker, klostre, synagoger etc., i eller nær muslimske byer.
  • Forbud mot kors på kirker.
  • Påbud om at muslimer kan benytte seg av andres gudshus i form av praktiske formål (som å benytte dem som stall for hester og lagerplass).
  • Forbud mot å misjonere overfor muslimer og avholde offentlige seremonier.
  • Påbud om å gi reisende og forbipasserende muslimer husly og mat i tre døgn.
  • Avgi sitteplass når muslimer ønsker det.
  • Ikke ri med sadel eller dyr som muslimer rir på.
  • Ikke heve røsten i kirker eller når muslimer er i nærheten.
  • Forbud mot å begrave ikke-muslimer i nærheten av muslimer.
  • Forbud mot å avle frem griser i nærheten av muslimer.
  • Påbud om at ikke-muslimske gudshus må være lavere enn muslimers gudshus.
  • Påbud om å bygge så lave hus at hver gang man entrer eller forlater huset, må man bøye seg. Dette for å minnes den lavere statusen.

Om det religiøse aspektet kommer frem i den svenske debatten, gjenstår å se. Eller sagt på en annen måte: Jeg tror ikke det før jeg ser det. Det er nok for «kjänsligt», men det ligger i islams grunnatur fra Medina at ikke-muslimer skal underkaste seg. Utrivelig? Ja, men likefullt riktig, akkurat som at kristne i et land som Pakistan i dag typisk må ha sin egen kopp når de er tjenere i et hus eid av muslimer, da de anses som “urene” og dermed undersåtter.