«Solberg vil vurdere bindende asylfordeling» forteller VG oss 15. mai. Gjennom intervjuet hevder statsminister Erna Solberg at «Dublin-avtalen gagner Norge», og hun er villig til å vurdere en bindende fordeling av asylsøkere for å redde den. Erna Solberg er tross alt EU-politiker med ansvar for Europa og verdens ve og vel. Eller vent… her trengs det visst en stillingsbeskrivelse.
Reform for å redde asylindustrien.
Reformen hun snakker om, handler om å tvinge alle Europeiske land til å «fordele byrdene», så innvandringsbølgen kan opprettholdes: Hvis ett av Dublin-landene mottar mer enn sin «rettferdige del» av migranter, skal byrdene fordeles på de andre landene – så man rydder plass til enda flere lykkejegere på strender, grenseoverganger og asylmottak. Og land som nekter, må betale vanvittige bøter til EU. (Nei, det er ikke aprilsnarr)
Statsminister uten realitetsorientering?
«Vi ønsker et system hvor ikke noen få land skal bli sittende med en uforholdsmessig stor byrde. Det er ikke bærekraftig for asylsystemet i Europa hvis ikke alle deltar» understreker Solberg i intervjuet. Men asylsystemet aldri har vært bærekraftig, og blir det ikke med denne avtalen. Hun nevner heller ikke at denne reformen er Angela Merkels nødløsning for å redde eget skinn og ettermæle, og samtidig tvinge hele Europa til å følge Tysklands skrekkeksempel.
En statsminister uten forståelse for egen jobb?
«Dublin blir endret, det er jeg sikker på. Og en form for relokalisering kommer nok inn. Det store spørsmålet er om det blir med automatisk fordeling eller frivillig» sier Solberg. Hun nevner aldri hvor farlig innvandringsbølgen er for europeere og Europas kriserammede økonomi, men når unionen en gang blir enig, konstaterer Solberg at det er et «take it or leave it» for Norge.
«Da må vi forholde oss til systemet som det blir», sier hun resignert – damen som sitter med makta.
«Må» vi det? Hvorfor «må» vi det? «Må» en selvstendig nasjon egentlig noe som helst?
Stillingsbeskrivelse er viktig!
Folk som har en jobb, må vite hvilket ansvar stillingen medfører, og hva som er andres jobb og ansvar. En stillingsbeskrivelse gir svar på dette. Siden Erna fremstår kraftig ansvarsforvirret i dette intervjuet, og åpenbart aldri har fått noen slik stillingsbeskrivelse, så jeg har tatt meg friheten til å skrive en for henne. (Og til alle etterfølgere, når hun endelig får jobben i EU som hun har investert så mye skattepenger i)
Stillingsbeskrivelse for statsministeren:
1: Norge er en selvstendig nasjon. Vi «må» ingenting, og har ikke vært underlagt den tyske rikskansleren siden 1945.
2: Norge er ikke slave av tysk innvandringspolitikk. Norge «må» ikke ta ansvaret for galskapen der, i Sverige eller noe annet land. Jobben din er å ta avstand fra all politikk som ødelegger land, kultur, trygghet, likestilling, stabilitet, ytringsfrihet og økonomi.
3: Norge er ikke medlem av EU. Selv om statsministeren og Høyre digger EU, så gjør ikke norske velgere det. Slutt å videreføre snikinnmeldingen som AP gjorde gjennom EØS. (Se punkt 1)
4: Du jobber ikke for Syria, Pakistan, Somalia, Afghanistan, Tyskland, Tyrkia, Italia, EU eller FN. Du jobber for det lille, sårbare pottitlandet Norge og ingen andre. Er ikke det stort nok for deg, så overlat taburetten til noen som sier «alt for Norge» og mener det.
5: Statministeren plikter å sette Norge, norske interesser, norske velgere og norsk kultur foran alle andre land, EU, FN og Jordkloden. Dette kan virke litt «slemt», men det er avgjørende, for ingen andre gjør det. Det er vinn eller forsvinn.
6: Du er ikke statsminister for asylsøkere eller høyrevelgere. Du er statsminister for alle nordmenn. Også de du misliker meningene til, samt de som er uenig med deg. Ta dem på alvor, i stedet for å overkjøre dem.
7: Islam er ikke norsk, og er ikke «fredens religion». Den er en fremmed, kvinnefiendtlig overtro fra oldtiden som er kraftig sekt-drivende, med en totalitær politisk ideologi på slep som truer fred, frihet og demokrati, og har ingenting med norske verdier å gjøre. Vis varsomhet når historikken er så skremmende.
8: Kulturer er ikke like, og er ikke like mye verd. Faktisk finnes det ukultur som beviselig ødelegger mennesker og land etter land. Å hente slik ukultur hit, vil ikke «berike» Norge. Det vil ødelegge Norge også. Vær heller stolt av din egen arv.
9: Har du ikke funnet oppskriften for «integrering» etter 20 år, 23 handlingsplaner og 110 milliarder kroner, så finner du den aldri. Da må du gjøre noe annet, ikke fortsette å håpe at det vil virke. Når noe ikke virker, så ikke forsett med det.
10: Slutt å invitere verdens fattigfolk på gratis bolig og cash, for da kommer alle. Det er molbopolitikk uten slutt i sikte. I det hele tatt: Slutt å gi bort penger mens du må skjære ned på eldreomsorg, pensjoner, vei og skole. Da trenger vi dem selv. (Se punkt 4)