Forskjellsbehandling og diskriminering

Reklame for halalfritt = diskriminering, ekskludering og utrygghet?

Det kongelige norske gråtekonekorps er i opprør fordi en pubeier i Sarpsborg tillot seg noe så skrekkelig som å sette opp en lapp i vinduet om at puben er garantert halafri og serverer alkohol og svinekjøtt. Merkelig nok glimrer de grusomt bekymrede med sitt fravær hver gang "diskrimineringen" skjer den andre veien og går utover ikke-troende så vel som tilhengere av andre religioner.

Før helgen vakte det oppsikt at pubeieren Bjørn H. Gåsvatn – som for øvrig gir skarpt svar på tiltale – i Sarpsborg hadde tillatt seg noe så skrekkelig som å sette opp en lapp i vinduet på puben sin med følgende budskap:

«Garantert halal fritt – vi serverer alkohol og pølser med svinekjøtt».

– Uvisst av hvilken grunn informerer innehaveren av puben RB i Østre bydel at den er «halalfri», hoiet Sarpsborg Arbeiderblads journalist Trine Bakke Eidissen forskrekket. Det tok da heller ikke lang tid før hun fikk personer fra Det kongelige norske gråtekonekorps i tale.

hege_banner_rights_special_778x150

Først ut var Antirasistisk senter – selvsagt – ved talsperson Shoaib Sultan, som ikke ville uttale seg «bombastisk», men på vanlig antirasistisk vis spekulerte fritt om pubeierens motiver, klientellets beskaffenhet, «undertoner» og ekskluderingsvilje:

– Men jeg kan jo få et inntrykk av at dette først og fremst er en provokasjon. Eller kanskje har det noe med klientellet på denne puben å gjøre? Kanskje er det en undertone i budskapet som de besøkende morer seg med, sier han til SA.

– Det kan jo spekuleres i om det egentlig er ment som et signal på hvem man ikke vil ha som kunder, først og fremst.

Nestedame ut var SLT-koordinator i Sarpsborg kommune, Tone Faale, som var så trist, så trist på grunn av den bekymringsfulle lapp, som tydeligvis kan føre til utrygghet for byens innbyggere:

– Vi arbeider for å være en inkluderende og trygg by. I Sarpsborg skal alle føle seg velkomne, og ingen skal føle seg diskriminert i åpne og offentlige rom, sier Faale til Sarpsborg Arbeiderblad.

– Det er også viktig med et næringsliv som er inkluderende i en by hvor innbyggerne skal trives og føle seg trygge. Jeg synes det er bekymringsfullt at vi skal oppleve dette i nærmiljøet vårt.

Akk ja, sann. Enhver kan jo føle sterk mistrivsel og ikke minst en ufattelig utrygghet i gatebildet av en lapp som signaliserer at folk som ikke er troende/tror på noe annet slipper å spise rituelt slaktet kjøtt inne på en pub.

HalalMerkelig nok glimrer de grusomt bekymrede med sitt fravær hver gang «diskrimineringen» skjer den andre veien og går utover ikke-troende så vel som tilhengere av andre religioner. Som da slakterigiganten Nortura sommeren 2014 opplyste at de fra da av aktet å blande overskudd fra halalslakt i samtlige Gilde- og Priorprodukter – svin unntatt, får vi anta. Konsernet forsvarte naturligvis praksisen under påskudd av mangfold og integrering, uten å ta smålige hensyn til ting som at religionsfrihet – som selv om Mangfolds- og integreringsfolket sjelden lar seg merke med det – faktisk også innebærer frihet fra religion.

– Vi ønsker å ivareta at vi er et integrert samfunn med befolkningsgrupper fra hele verden. Vi er nødt til å komme i en situasjon hvor det er uproblematisk å spise halalkjøtt selv om man ikke er muslim, lød det flott og inkluderende fra konserndirektør Kjell Rakkenes i sakens anledning.

Hva med å heller forsøke å holde seg til rasjonaliteten og i stedet prøve å komme i en situasjon hvor det er uproblematisk å spise haramkjøtt selv om man er muslim? Alt tatt i betraktning er forestillingen om haram og halal irrasjonelt begrunnet; langt de fleste vil karakterisere forestillingen som ren overtro. De som har overtroen skal selvfølgelig få ha den i fred, men er det noen særlig grunn til at den a) skal påprakkes resten av samfunnet og b) tas hensyn til?

Ser vi rasjonelt på saken, så blir muslimer like diskriminert og ekskludert av manglende halal som jeg blir av å ikke kunne gå på sushirestaurant. Jeg kan naturligvis gå inn der, men spise kan jeg ikke, for jeg spiser ikke sushi. Ikke kan jeg gå inn på restauranter som serverer rakfisk heller, for jeg blir uvel og svimmel av lukten. Det blir jeg ikke av buffetbord pyntet med det berømmelige grisehodet, men det synes jeg til gjengjeld er så perverst at jeg blir provosert nok til å miste matlysten. Det er faktisk bare mitt problem, ikke Antirasistisk senters. Ikke en tilfeldig SLT-koordinators heller.

Nortura hadde forresten beleilig glemt å ta sikher med i alt mangfoldet; deres religion forbyr dem nemlig å spise halalslaktet kjøtt. Etter betydelige mengder av det TV2s indignerte journalist Sveinung Mikkelsen kalte «netthets», og det er ikke å komme fra at noe av det også var det, og å gi etter for «sterke meninger” som påstander om «islamisering av Norge», snudde Nortura i april 2015.

NorturaMarked_logo

Det var jammen flaks, for så slapp plutselig resten av innbyggerne i et land med religionsfrihet å bli påtvunget andres religiøse påbud og forbud.

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge – som for øvrig tjener stort på det som beskrives som ren mafiavirksomhet innen halalsertifiseringsbransjen – Mehtab Afsar fikk trøst i Aftenposten, hvor han uten motforestillinger fikk hevde at «muslimer opplever mange fordommer mot halalmat».

La oss bare for moro skyld snu litt på den flisa: resten av de som bor i Norge opplever mange fordommer mot såkalt harammat.

En vanlig innvending fra mangfoldsfolket er imidlertid at dette ikke er noe problem fordi ingen tar skade av spise halal. Det er nok så, men skal vi først se på saken med disse brillene, så er det rent faktuelt ingen som tar skade av å spise haram heller. – Men de tror jo at de kommer til helvete hvis de spiser haram, heter det da. Javel, jeg for min del tror at hvis jeg gjør en grimase og vinden snur, så blir jeg permanent seende ut sånn. Og hvis problem er nå det igjen? Ikke det omgivende samfunns, i hvert fall.

Religionsfrihet innebærer altså ikke forkjørsrett for religiøse, og i tillegg til at det innebærer frihet fra religion, innebærer det også friheten til å velge religion.

Det vil si at når du fritt velger en type religion og velger å forholde deg til dens påbud og forbud, så er konsekvensene ditt eget ansvar. Ingen andres. Religionsfriheten innebærer ikke retten til å overlate enhver konsekvens av ditt eget religiøse valg til omgivelsene.

Nå er det riktignok slik at en del muslimer tror at man er født som nettopp det og i følge islam er det dødsstraff for frafall. Men heller ikke dette er offentlighetens problem utover de begrensningene det legger på den enkelte muslim – og ikke minst trusler og vold mot de som velger å forlate islam. Disse skal naturligvis ha offentlighetens støtte og beskyttelse. Men som samfunn skal vi ikke oppføre oss som om vi tror på ovennevnte forestilling. I et land med religionsfrihet skal vi alltid ha som utgangspunkt at folk er frie til å velge; at noen muslimer av religiøse årsaker mener noe annet, er slett ingen grunn til å ta dem på ordet.

Dette gjelder for alle andre, så hvorfor det tilsynelatende anses som gangbart å unnta troende muslimer – ja, det er et spørsmål vi sjelden får noe godt svar på. Sultan er ikke den eneste som kan spekulere, så jeg for min del vil gjette på at det ligger i de lavere forventningers rasisme; man er ganske enkelt av den oppfatningen at troende muslimer er mye mindre tilpasningsdyktige enn resten av samfunnets innbyggere. Og da må de jo få det som de vil?

Det er en farlig forestilling, for den skaper motvilje og påfølgende spenninger mellom grupper i samfunnet. Andre grupper liker dårlig å bli forsøkt overkjørt, spesielt fordi det alltid er enveiskjøring. For konservative muslimer later gjensidighet til å være en by på Jupiter. Det skal heller ikke glemmes at den evige fokuseringen på troende muslimers angivelige behov for særrettigheter også går på bekostning av andre minoritetsgrupper, som hva gjelder halalkjøtt: sikher; når det gjelder toleransen for medbrakte patriarkalske normer; minoritetsbarn, -kvinner og andre minoritetsgrupper som homofiles lovfestede rettigheter og frihet til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

Det hadde vært en fordel om de offisielle gråtekonene snart kunne holde opp med å bekrefte konservative/troende muslimers inntrykk av at de er en gruppe med særstatus og evig forkjørsrett på bekostning av alt og alle andre. Som for eksempel at det liksom er uakseptabelt hvis en pubeier setter opp et skilt til glede for sine ikke-halalspisende kunder, mens alt er supergreit når halalfolket står på krava og faktisk synes det er fullstendig akseptabelt at deres religiøse preferanser blir tredd nedover hodet på alle andre – sterkt mot deres vilje. Det er ikke mangfold at alle blir påprakket islamske påbud og forbud, det er ensretting og enfold.

Norge er ikke en barnehage – det er et land med en samfunnsordning som innebærer å gi og ta dersom vi skal komme noenlunde overens, og det er på tide at offentlige representanter slutter å innbille troende muslimer noe annet.