Redaksjonelt

Leseanbefalinger 2. mai 2016

– Den eneste klassekampen som er akseptert å drive i Norge er den som sparker nedover. Alle som er opptatt av den norske modellen bør bejae dem som ønsker seg et liv i et praktisk yrke, skriver daglig leder i Arthur Svenssons stiftelse for faglige rettigheter…

– Den eneste klassekampen som er akseptert å drive i Norge er den som sparker nedover. Alle som er opptatt av den norske modellen bør bejae dem som ønsker seg et liv i et praktisk yrke, skriver daglig leder i Arthur Svenssons stiftelse for faglige rettigheter Andreas C. Halse i VG:

Klasse er ikke noe man skal snakke så mye om i Norge, men i praksis har det blitt ført en lite sympatisk klassekamp mot store deler av den tradisjonelle arbeiderklassen i lang tid.

Systemet er urettferdig og kampen er rigget. I et samfunn der utdanningsmiddelklassens verdier er styrende for både skolesystemet, arbeidslivet, næringspolitikken og innvandringspolitikken er det opplagt hvem som har best muligheter til å lykkes. Utdanningsmiddelklassens barn får muligheten til å kjempe med sine beste våpen, mens sønnene og døtrene av håndverkere og renholdere må slåss med sine dårligste.

– Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå, skriver aktivist og samfunnsdebattant Nancy Hertz i Aftenposten:

Vi ser stadig flere jenter fra minoritetsmiljøer som står opp og trosser våre «egne». Som sier fra når råtne imamer får bli i moskeer, og når lovene i våre foreldres land undertrykker kvinner og bryter menneskerettighetene.

Jenter som ikke lenger vil la seg undertrykkes av ideen om den perfekte, arabiske jenta.

Det er på tide å bli hørt når vi forklarer at friheten til å bruke miniskjørt i Beirut, men ikke til å tenke fritt, ikke er ekte frihet – men en illusjon og en bilde av samfunnet vi lever i.

– Motstanderne dine vil si at du er blitt for vestlig. Men om det er synonymt med å være fri, så er jeg vestlig – og stolt av det, skriver Sofia Nesrine Srour i Aftenposten:

Dine handlinger og valg blir gransket, kroppen din kontrollert, og menneskelige feil er synonymt med synd når du er født jente. Men det er ingen skam å være fri.

Det som er skammelig er moralpolitiet som gir deg den ufrivillige jobben som opprettholder av familiens ære og bruker moralen som et våpen mot deg.

– Jeg velger å skrive denne teksten fordi jeg ønsker å gjøre muslimske jenter og kvinner oppmerksomme på at det også finnes muslimske menn som på ingen måte støtter noen som helst form for sosial press mot dem, skriver Cand. Mag. i internasjonale studier Ciwan Maksut i Aftenposten:

Det er ingen som har monopol på tolkningen av islam, spesielt ikke de som ikke greier å innse forskjellen mellom det 7. og 21. århundret.

Min islam blir styrket og fylt med håp av å se kvinner kjempe imot en mentalitet som forsøker å underkaste dem mannens stygge herredømme.

Akkurat hvor stygt dette herredømmet kan bli, er åpenbart foran øynene på oss alle sammen når vi ser på hva som foregår i for eksempel Syria og Irak. Kvinner blir solgt og kjøpt på slavemarkeder, de heldige blir bedt om dekke seg til helt og låst inne i sine hjem.

– Multikulturalismen er død, men hva kommer etter? Sentrum-venstre bør komme mer på offensiven i verdidebatten knyttet til vår flerkulturelle samtid, skriver rådgiver i tankesmia Agenda og forfatter av boka «Innvandringsrealisme – politikkens muligheter i folkevandringens tid» Sylo Taraku i Dagbladet:

Som en erstatning for tradisjonell nasjonalistisk patriotisme og den desintegrerende multikulturalismen, trenger vi nå en liberal verdipatriotisme. En slik patriotisme er inkluderende og fellesskapsbyggende i en multikulturell kontekst. Det kreves ikke norsk avstamming, det kreves ikke at man skal være hvit eller kristen, det mest avgjørende er at man er lojal overfor de sentrale verdiene samfunnet vårt er tuftet på, og tar dem i forsvar.

Politisert religiøs ekstremisme og terrorisme er et menneskelig fenomen. I det 21. århundre er det imidlertid et særskilt islamsk problem. Da blir det i overkant sneversynt å redusere debatten til et spørsmål om norskopplæring og antall ungdomsklubber i sosialt belastede områder.

norskemedier