NRK roter seg som vanlig bort når det gjelder islam og har følgelig laget en dokumentar om hvordan folk reagerer på at en av deres egne plutselig blir «islamfiendtlig» og «muslimhater». NRKs utskremte er journalisten Ludvig Løkholm Lewin og i en teaser legger man frem kroneksempelet på hva som i NRK-kretser – og Nesodden, tydeligvis – oppfattes som «islamfiendtlig» og «muslimhatende»:
De første artiklene han publiserte på Facebook får forholdsvis lite oppmerksomhet. Ingen kommentarer, kanskje et par likes. Så, 12. april, får pipa en annen låt.
«Dette sier en del om hvilke holdninger de tar med seg. Sånn vil ikke jeg ha det i Norge», skriver Ludvig. Artikkelen han deler tar for seg en undersøkelse fra det muslimske miljøet i Storbritannia, gjennomført på oppdrag for Channel 4. Over 50 prosent av respondentene har svart at sex blant homofile bør være ulovlig.
Facebook-vennene til Ludvig reagerer med avsky og tvil: «Er dette kødd? Kødder du?».
På Marienlyst har man åpenbart tatt til seg muslimske lederes påstand om at det ikke finnes homofile muslimer. Og vi vet jo alle hvorfor, man henger dem nemlig i heisekraner så fort de blir oppdaget. Men nok om det.
Denne og andre undersøkelsers resultater er offentlig kjent; utført av seriøse institusjoner, viderbrakt av seriøse medier.
Bortsett fra i Norge, da, for det er jo så innmari ubehagelig, er det ikke?
Men det gjør seg gjeldende over hele linjen: mange muslimske innvandrere til Europa bærer med seg svært problematiske holdninger til kvinner, kropp, seksualitet, homofile og annerledestroende. Det er faktisk så kjent at vi – etter NRKs standard islamfiendtlige muslimhatere (åff kårs!) – ikke engang tar oss bryet med å referere til alle de nær sagt likelydende undersøkelsene lenger. Men av en eller annen grunn er visst dette totalt ukjent for Lewins kollegaer i Norges tvangsfinansierte statskanal. Det er mao grunn til bekymring for at NRKs vegger er pottetette – virkeligheten trenger ganske enkelt ikke gjennom der.
I samme artikkel beskrives hvordan folk på jobb og i nabolaget reagerer på Lewins islamfiendtlighet. Vi får også lese om hvordan hans egen mor lider.
NRK og Lewin får like poengtert som velfortjent så hatten passer av sosiolog Kjetil Rolness, som setter fingeren på NRKs særdeles synlige problem:
For Ludvig skiller overhodet ikke mellom islamkritikk og muslimhat. Han delte artikkelen for selv å agere som ekstremist: «Tanken var at jeg skulle bli en muslimhater. Eller en høyreekstrem.» Han skulle selv gå igjennom en radikaliseringsprosess. Han fikk lære hvordan han skulle ordlegge seg og oppføre seg av forfatter og journalist Øyvind Strømmen, som har studert det høyreekstreme nettmiljøet i Norge. Folk skulle spørre: «Hva har skjedd med Ludvig?»
Da kan vi kanskje like gjerne spørre: Hva har skjedd med NRK? Der jobber det veldig mange journalister. Svært få av dem jobber med innvandring, integrering og islam, selv om det er av de mest omtalte og omstridte temaene i dagens offentlighet. Og enda færre driver kritisk journalistikk på dette feltet i NRK. Og de som gjør det, blir visstnok ikke mer populære i kantina.
I stedet finner man på man andre, kreative ting på Marienlyst. Som å bevisst gjøre seg upopulær ved ytre seg kritisk til islam, uten egentlig å mene det. Og med den forutsetning at det bare er ekstremister som driver med sånt. Vi snakker om et tulleprosjekt av typen: «Nå er jeg nynazist i noen uker. Folk blir sinte og bekymra. Godt å se at de har sunne reaksjoner.»
Ja, ikke sant? Å skyte på den som bare påpeker ekstremt usunne holdninger er jo megaultrasupersunt. Rekk opp hånden alle som synes det bedre å ville straffedømme homofile – i verste fall ta livet av dem – enn å påpeke at mange i en minoritetsbefolkning som vokser svært raskt faktisk mener det?
Lewin skal imidlertid ha for ærligheten sin. Problemet er selvsagt at den statlige institusjonen NRK faktisk tror at han er en «gjennomsnittlig fyr». Det er han åpenbart ikke:
− Jeg er selv en politisk korrekt fyr. Jeg jobber som journalist i statskanalen, hvor jeg har politisk korrekte kolleger. Jeg omgås politisk korrekte venner og har en politisk korrekt familie. Alle har reagert veldig sterkt – og veldig fort – på radikaliseringen.
I realiteten er det det problematiske ved NRK og deres politisk korrekte ansatte Lewin viser frem. Det var neppe meningen. Men for mitt vedkommende har det alltid vært meg en gåte både hva gjelder politisk korrekte og såkalte antirasister: tror de virkelig at deres åpenlyse benektelse av et problem alle andre enn dem kan se, fører til mer islamfiendtlighet/rasisme enn hva en påpekning av islam og dens tilhengeres svært synlige opptreden gjør?
Mellom oss sagt; jeg er helt sikker på at jeg kunne skrevet voldsomt negative artikler om islam og muslimer i resten av mitt liv og i mitt neste – og jeg ville aldri, aldri kunnet gjøre folk så skeptiske som det selvutnevnte talsmenn for det «muslimske miljøet», voldtektsstatistikken eller atferden vi så i byer flere steder i Europa og fremdeles ser i mange svømmehaller selv får til.
− Jeg kan ikke gå på fest lenger. Det er hyggelig i starten, men når folk har fått i seg en viss mengde alkohol… da kommer harmen og sinnet fram.
Etter min mening forteller dette alt som er å vite om de såkalt politisk korrekte og deres omgangskrets og kollegaer, ikke minst i NRK. De bor rett og slett på en annen planet enn oss andre og de får sjelden eller aldri motbør eller innspill i/fra egen krets.
Personlig har jeg jobbet med disse tingene i snart ti år, de fleste av mine nåværende og tidligere kollegaer enda lenger. Jeg har som alle andre familie og en relativt stor omgangskrets av venner, venners venner og bekjente i alle samfunnslag. Og selvsagt: å stå frem som kritisk – eller islamfiendtlig og muslimhater i NRKs terminologi – førte til spørsmål. De kom stort sett på fest. Noen lurte på om jeg var blitt rasist, noen lurte på hvorfor i all verden jeg gadd bry meg med en gruppe som tross alt var marginalisert fra før. En eneste perifert bekjent refererte til meg som «brun» – bak min rygg, naturligvis.
Men de aller fleste av dem kjente meg fra før og visste godt at jeg hverken er noen rasist eller en «hater». Imidlertid har jeg flere homofile enn heterofile venner og de la selv merke til ting og tang underveis. Så når det gjelder fest, så var «harmen og sinnet» da, og ikke nå. Det har rent en del vann i havet siden 2006 og de fleste – bortsett fra på Marienlyst og Nesodden, later det til – har fått med seg litt av hvert siden den tid.
En gang i tiden, og det er ikke lenge siden heller, var det svært uvanlig at noen ytret seg på fest om innvandring og islam. I dag er det helt vanlig. Som Lewin skriver, det tar en «viss mengde alkohol», men så er det faktisk det eneste folk snakker om i mine kretser – og det som velter frem er genuin, saklig bekymring. Siden jeg jobber med dette er det naturlig nok ikke mitt favorittemne på fest og jeg tar det derfor aldri, aldri opp selv. Det kommer fra alle andre.
Men så jobber man jo for HRS og før det en like fæl nettside, da. Så kanskje er det min omgangskrets det er noe galt med? Neppe. I anledning et statlig godkjent og finansiert forskningsprosjekt ble jeg bedt om et møte. Vedkommende forsker er så langt fra meg som det går an å komme; venstreorientert, høy utdanning og fra den pene siden av Oslo. Under intervjuet nevnte jeg at ting har endret seg kraftig på noen få år; før hørte jeg aldri noen nevne innvandring og islam på fest, nå er det nesten alt folk snakker om, sa jeg, og var klar til å utbrodere. – Det trenger du ikke, for det vet jeg, det er akkurat sånn blant min omgangskrets og på alle fester jeg går på nå, opplyste vedkommende.
Så der har vi det. Som Rolness påpeker:
Svært få av dem [i NRK. Min anm.] jobber med innvandring, integrering og islam, selv om det er av de mest omtalte og omstridte temaene i dagens offentlighet.
Det vi får vite om Lewins kollegaer og venner sier med andre ord mye mer om NRK og Lewins omgangskrets enn det sier om noen andre. Hvis det er sånn at man i 2016 reagerer kraftigere på at en kollega og venn påpeker skremmende holdninger enn de skremmende holdningene i seg selv – ja, så er det faktisk de som har et problem, ikke alle andre. Men siden Lewin er ansatt i NRK og hans kollegaer likeså, så er det blitt vårt alles.
Så hvorfor skal hele befolkningen betale for å holde folk i jobb som egentlig skulle være representative for befolkningen som helhet, men utelukkende ser verden ut fra en knøttliten boble i Oslo 3?