Redaksjonelt

Leseanbefalinger

Det blir publisert så mye leseverdig om dagen at vi dessverre ikke rekker over alt eller får skrevet selvstendige artikler om det. Derfor legger vi ut klipp og lenker til saker vi antar at våre lesere vil ha interesse av. – Vi bør velge ut innvandrere med tanke på hvem…

Det blir publisert så mye leseverdig om dagen at vi dessverre ikke rekker over alt eller får skrevet selvstendige artikler om det. Derfor legger vi ut klipp og lenker til saker vi antar at våre lesere vil ha interesse av.

– Vi bør velge ut innvandrere med tanke på hvem som virker mest tilbøyelig til å tilpasse seg, skriver Ayaan Hirsi Ali i en dyster artikkel om utviklingen i Europa i Aftenposten:

Europa står i dag i fare for å gli tilbake til sine gamle, dårlige vaner: sosiale konflikter, unntakslover, for ikke å snakke om populistiske partier som viser liten respekt for loven og individets frihet.

Problemet er kronisk. Det finnes ikke bare islamsk terrorisme. Som følge av snikende «islamisering» er gatene i stadig flere urbane strøk utrygge å gå i for jenter og kvinner, uten først å ta nødvendige forholdsregler for å unngå seksuell trakassering og det som verre er. At disse områdene endrer karakter, er ikke bare et resultat av innvandring. Det finnes skoler, presteseminarer og moskeer som systematisk bearbeider unge mennesker som kommer utenfra til Europa, og innpoder i deres hjerter og hjerner en avvisning av den frihet og likhet som sies å være kontinentets kjerneverdier.

– Oslo sosiologforenings omfattende forskningsprosjekt om diskriminering av innvandrernes barn i arbeidsmarkedet viser at færre enn en av fem arbeidsgivere diskriminerer, skriver Elin Ørjasæter i Aftenposten

Så hvorfor leser vi i avisene om overkvalifiserte innvandrere som ikke får jobb? Fordi det passer inn i journalistenes verdensbilde, mente forskeren Jon Rogstad på samme møte. De skriver ikke «De fleste blir ikke diskriminert», de skriver «Ahmed har søkt 100 stillinger og får ikke jobb.»

Sosiologisk forskning blir ofte beskyldt for å dokumentere det alle vet fra før. Denne forskningen viser viktigheten av å dokumentere det «alle vet» fordi det faktisk ikke stemmer.

Kjetil Rolness` anmeldelse av Usman Ranas bok “Norsk islam. Hvordan elske Norge og Koranen samtidig” i Morgenbladet:

Hvis Ranas bok viser noe, så er det – stikk i strid med hensikten – behovet for en grunnleggende reform av islam. Kant var kristen, men satte fornuften fri. Etter reformasjonen fikk enkeltmennesket ansvar for å tolke Bibelen. Gud ble privatisert, det hellige og det politiske atskilt.

«Moderne» Rana er i så måte en tradisjonell muslim. Han sier rett ut at norsk islam er en idé som «utfordrer storsamfunnet og majoritetsbefolkningen» og «skaper flere stridspunkter i møtet det med det seksualiserte, verdiliberale norske samfunnet». Og da, mener han, bør storsamfunnet tilpasse seg, for eksempel ved å tillate politihijab og muslimske privatskoler. Et av verdens mest moderne samfunn skal legge til rette for en førmoderne ideologi.

– I Norge og resten av Europa er det fremdeles et tegn på intellektuell dannelse å omtale radikalisering som et integreringsproblem. Det må vi bare gi oss med, skriver Truls Jæger-Synnevaag hos Minerva:

Antagelsen om terrorismen som et fattigmannsforetagende, og som et opprør mot diskriminering og undertrykkelse, hører helst hjemme i marxistisk klasseteori. Den har liten rot i virkeligheten.

Tatt i betraktning fraværet av terror som har sitt utspring i andre marginaliserte grupper (les: Ikke muslimske minoritetssamfunn), fremstår det uforholdsmessig store fokuset på mislykket integrering absurd. Den utilsiktede rasismen som følger av tendensen til å bære over med muslimers brister og feil synes komisk. Hvor blir det for eksempel av alle romene med bombebelter? Og hvor ble det av den jødiske terroren som burde ha herjet Europa gjennom store deler av 1800- og 1900-tallet? Hva med de langtidsarbeidsløse og de tungt rusavhengige?

Politisert religiøs ekstremisme og terrorisme er et menneskelig fenomen. I det 21. århundre er det imidlertid et særskilt islamsk problem. Da blir det i overkant sneversynt å redusere debatten til et spørsmål om norskopplæring og antall ungdomsklubber i sosialt belastede områder.

norskemedier