Islam

Og det var det!

Tidligere denne uken gikk 20 personer og Islamsk Råd Norge ut med et besynderlig opprop hvor de krever svar fra redaktører og journalister om bruken av begreper som islamkritikk, islamfiendtlig og muslimhat. I oppropet fremgår det klart at de…

Tidligere denne uken gikk 20 personer og Islamsk Råd Norge ut med et besynderlig opprop hvor de krever svar fra redaktører og journalister om bruken av begreper som islamkritikk, islamfiendtlig og muslimhat. I oppropet fremgår det klart at de undertegnede forsøker å tilegne seg definisjonsmakten over hva som er korrekt religionskritikk og – later det til – skaffe seg klippekort i media som tilsynsdommere i den offentlige debatten:

Kan det være at norske medier har manglende kunnskap om hva religionskritikk egentlig er og ikke er? I så fall har vi til en viss grad forsøkt å tilby den kunnskapen i denne kronikken. Forskere og akademikere er også tilgjengelige for å kontaktes om mediene skulle være i tvil om hva som er innenfor “kritikkens” grenser.

Og selvsagt går man bevisst inn for å sause Hege sammen med Odin-gutta og Pegida, hvilket gir inntrykk av at oppropet primært er et forsøk på å utdefinere Hege fra samfunnsdebatten.

Dette inntrykket forsterkes av at to av oppropets medfølgende artikler – skrevet av student Muniba Ahmad og dialogprest Kian Reme, som begge også har underskrevet oppropet – i all hovedsak dreier seg om Hege og intervjuet i Aftenposten. Ahmad har tidligere utmerket seg med å sykeliggjøre Hege og kunngjøringen om at hun selv er “mer norsk” enn den syke, syke Hegemor, mens Reme på sin side føler at Hege alene utgjør et angrep på demokratiet. Medunderskriver Hogne Øian er også en gammel kjenning med en helt egen evne til å takle kvalifisert meningsmotstand.

TilsynsdommerneInteressant nok er sosialantropolog Sindre Bangstad blant dem som i oppropet “etterlyser en saklig islamdebatt”. Sistnevntes eget saklighetsnivå er ellers viden kjent etter en påfallende dannet e-post han i 2010 sendte til en rekke avisredaktører som Klassekampens Bjørgulv Braanen og Aftenpostens Knut Olav Åmås.

I den famøse e-posten omtaler han samfunnsdebattanter med andre meninger enn ham selv på denne saklige måten:

Det er ikke bare Unni Wikan som blir beskrevet i mer eller mindre verdige og hensynsfulle vendinger i Bangstads skriftstykke. Han forteller bl.a. om et nettverk av «statsfeminister» bestående av Wikan, informasjonsleder i HRS Hege Storhaug, sosiolog og professor emeritus Sigurd Skirbekk, tidligere statsråd Karita Bekkemellem Orheim, sosiolog og professor Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink, Walid al-Kubaisi og journalist i Dag og Tid Jon Hustad. Bekkemellem Orheim beskrives i tillegg som det «sunnmørske brødhodet», Hustad som ikke «intelligent og disiplinert nok til å skrive ruvende biografier av den intellektuelle sorten» og Mohammad Usman Rana som en «showmann». Fra før har Bangstad karakterisert Walid al-Kubaisi som «vår lokale statsstøttede kaféintellektuelle fra Tøyen» og en «nyttig idiot» som bidrar til å «legitimere nye former for kolonialisme og rasisme». Dette i et tre siders innlegg i Klassekampen i desember 2010.

Hvis dette er saklighetsnivået Bangstad-brigaden trives med, så skal de få ha det i fred for meg.

Blant underskriverne finner vi også Olav Elgvin, som i november vinket et håpefullt farvel til Hege som en seriøs stemme i debatten om islam og muslimer. Til liten nytte. Men ønsket om å få stemplet Hege ut av debatten som muslimhater brenner sterkt og når man ikke selv får gjennomslag med egne argumenter i alskens leserbrev, så kan man alltids prøve å rope om hjelp fra Overlærer`n.

Og som man roper, får man som kjent svar.

Fagbladet Journalisten har stilt en rekke redaktører og andre redaksjonelle ledere spørsmål om hvordan de stiller seg til Bangstad-patruljens nødrop:

– Har de som stiller seg bak oppropet et poeng, når det gjelder manglende grensesetting i mediene mellom begrepene islamkritikk og hat/fiendtlighet mot islam og muslimer?

– Hvordan kan din redaksjon eventuelt imøtekomme utfordringen i oppropet?

Nyhetsredaktør i Aftenposten Håkon Borud svarer at Hege riktignok er svært kritisk, men at det ikke er noe grunnlag for å si at hun er en “muslimhater”.

– Språk- og begrepsbruk må vi alltid være bevisste på, og kanskje ekstra mye i en så polarisert debatt som dette. Det er imidlertid ikke gitt at en person eller gruppe som er kritiske til islam, eller deler av det muslimske miljøet, hater islam og muslimer. Jeg ser at Aftenpostens intervju med Hege Storhaug trekkes fram. Men selv om Storhaug er svært kritisk, har ikke vi grunnlag for å si at hun hater muslimer.

Borud er videre enig i at man skal være bevisste på begrepsbruken, men at man ikke kan kalle alle kritikere for hatefulle.

Ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Kristin Monstad, vil derimot følge opp problemstillingen.

Nyhetsredaktør i Adresseavisen Kirsti Husby svarer at redaksjonen sjelden bruker begrepene oppropets forfattere er opptatt av og at avisen er mer interessert i å få frem hva folk mener uten å benytte seg av merkelapper:

– Jeg kan bare svare for Adresseavisen. Når det gjelder uttrykk som islamkritikk og islamkritisk, er det uttrykk som i svært liten grad er brukt hos oss. Vi er mer opptatt av å få fram hva folk mener enn å sette en merkelapp på det, og finner bare begrepene brukt noen få ganger i artikler skrevet av våre journalister det siste året.

Hun legger til at “hat” er et sterkt ord som bør brukes med forsiktighet.

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk sier at NRK er bevisste på begrepsbruken og ikke vil stemple legitim religionskritikk som hatefull eller fiendtlig:

– Jeg kjenner ikke til at det har kommet mange reaksjoner mot NRKs begrepsbruk på dette området, bortsett fra saken underskriverne nevner i sitt opprop. Generelt er jeg helt enig i at mediene har et ansvar for å ikke legitimere fiendtlige ytringer ved å gi dem nøytrale merkelapper. Men vi skal heller ikke stemple legitime religionskritiske ytringer som hatefulle eller fiendtlige. Det viktigste er at vi er så presise som mulig når vi først bruker slike begreper.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har skrevet om det merkverdige oppropet i en leder og mener at det er et problem når underskrivene forsøker “å dirigere mediene og andre i hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel islamkritikk, eller det underskriverne kaller “islamfiendtlighet”.” Han legger til at skarp kritikk av islam ikke kan rettferdiggjøre hat mot muslimer, men at dette ikke betyr at det er “rimelig å kalle de skarpeste kritikerne for «fiendtlige» med mindre de selv velger den karakteristikken.”

Underskriverne av oppropet er:

• Anne Birgitta Nilsen, språkforsker og førsteamanuensis på HiOA
• Bushra Ishaq, samfunnsdebattant og lege
• Ervin Kohn, forstander ved Det Mosaiske Trossamfunn
• Fatima Almanea, frilansjournalist og blogger
• Hogne Øian, sosialantropolog og forsker
• Islamsk Råd Norge
• Isra Zariat, journaliststudent og skribent
• Kian Reme, dialogprest
• Lena Larsen, religionsviter og forsker
• Linda Noor, daglig leder av Minotenk
• Mina Adampour, samfunnsdebattant og lege
• Mina Bai, samfunnsdebattant og forfatter
• Mohamed Abdi, masterstudent og skribent
• Muniba Ahmad, student og skribent
• Nanzy Herz, aktivist og eks-muslim
• Nefise Øzkal Lorentzen, filmregissør og dokumentarskaper
• Olav Elgvin, samfunnsforsker og skribent
• Sindre Bangstad, sosialantropolog og forsker
• Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi
• Usman Rana, skribent og forfatter
• Yousef Assidiq, grunnlegger av JustUnity

Navnene og disses egne ytringer i norsk offentlighet er i seg selv så talende at ytterligere kommentarer bør være overflødige.