Antall enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge øker og utgjør nå opp mot 30% av alle som søker asyl. I 2016 regner man med at ca. 6000 asylsøkere vil være enslige under 18 år, mange mye yngre. Det er en åpenbar grunn til dette, blir man definert som mindreårig får man nesten alltid opphold i Norge.
Afghanistan. Mange kommer fra Afghanistan hvor det å sende mindreårige til Vesten er blitt ren rutine. Da jeg for noen år siden arbeidet i landet tok jeg opp dette forholdet med flere av samarbeidspartnerne våre. Som en uttrykte det; «Dette er ikke bra for hvordan Vesten ser på oss, men hva skal vi gjøre. Mange familier er fattige og ser ikke en annen mulighet, de kan ikke forsørge alle. Kommer de til Vesten kan de arbeide og sende penger hjem og kanskje kan de hjelpe slektninger til å komme etter». Nå er det blitt så ille at Afghanistan blir tømt for de som skal sikre framtiden til landet.
Det er lederne i storfamilien som bestemmer hvem som skal dra. Når valget er gjort samles de nødvendige pengene inn for å betale menneskesmuglerne, prisene og rutene kjenner de godt. Det er aldri den eldste som velges, han skal ta seg av familien hjemme, så blir det en annen som er lettere å unnvære. Det første stakkaren må gjøre når han har fått opphold er å tilbakebetale det familien har lånt, det er en æressak.
Økonomiske grunner. Det er ikke krig de flykter fra, men den økonomiske situasjonen som familien er i. Selv om dette er beklagelig, er det ikke grunnlag for asyl i Norge. Ved å opprettholde denne trafikken utsettes disse unge guttene for alle de farer som en reise i klørne på menneskesmuglerne medfører. Trafikken er også med på å opprettholde menneskesmuglernes profitt og derved ny kriminalitet. Dette er blitt storindustri.
De kommer fra en rekke land, ikke bare Afghanistan, men systemet og grunnen til at de kommer i større og større antall er den samme, økonomien i hjemlandet. Ved å sende de hjem igjen, vil Norge være med på å redusere utnyttelsen av disse unge menneskene og redusere menneskesmuglernes profitt og ny kriminalitet. Signalene vil bli tatt i hjemlandet umiddelbart og trafikken av disse sårbare unge menneskene ut av landet vil bli redusert.
Barnas beste. Ingen er tjent med å vokse opp uten familien i et fremmed land. Det er heller ikke til barnas beste å bli utsatt for menneskesmuglernes kyniske utnyttelse. Ved å opprette mottakssentre i hjemlandet kan barna sendes trygt hjem igjen og derfra bli gjenforenet med familiene sine. Da jeg spurte om disse barna ville bli akseptert av familien hvis de ble sent hjem så flere rart på meg; «selvfølgelig de er jo familie».
Norges ansvar. Norge har et ansvar for å stoppe denne kyniske kriminelle trafikken og denne grove utnyttelsen av barn. Den beste måten å gjøre det på er å sikre en trygg tilbaketransport til hjemlandet og en gjenforening med familien. De har krav på en oppvekst i hjemlandet, til barnas beste.
Forfatteren har jobbet i flere år for Forsvaret, UD og hjelpeorganisasjoner, bla. annet i Libanon, Jordan, Palestina, Irak, Afghanistan, Sudan og Syria.