EU-kommisær: Majoriteten er økonomiske migranter

Nestformann i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, opplyser at over halvparten av asylsøkerne som strømmer til Europa via Hellas og Italia utelukkende ankommer av økonomiske årsaker. De siste tallene fra EUs grensebyrå Frontex viser at 60 prosent av alle asylsøkerne som ankom EU i desember ikke har grunn til å søke asyl.

Nestformann i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, opplyser at over halvparten av asylsøkerne som strømmer til Europa via Hellas og Italia utelukkende ankommer av økonomiske årsaker. De siste tallene fra EUs grensebyrå Frontex viser at 60 prosent av alle asylsøkerne som ankom EU i desember ikke har grunn til å søke asyl.

– Mere end halvdelen af de mennesker, der kommer til Europa i øjeblikket, kommer fra lande, hvor man kan antage, at de ikke har den fjerneste grund til at søge om flygtningestatus. Det er mere end halvdelen, 60 procent, siger Frans Timmermans i et interview med den hollandske fjernsynsstation NOS.

Frontex-hovedkvarteret i Polens hovedstad Warszawa bekræfter, at man netop har optalt december-tallene for, hvor mange asylsøgere der ankom til EU-landene Grækenland og Italien. Men hvilke lande asylsøgerne kommer fra, er endnu ikke offentliggjort:

– Vi kan bekræfte, at langt fra alle asylsøgere kommer fra Syrien. Det er sandt. Men jeg er ikke bemyndiget til at tale om, hvor mange procent der kommer fra de forskellige lande. Disse tal vil Frontex offentliggøre i løbet af få dage, siger Ewa Moncure, der er talsmand for Frontex, til TV 2.

Ifølge Frontex kom det hele 108.000 asylsøkere til Hellas og 9.700 til Italia bare i desember. Syrere utgjorde den største gruppen som tar seg ulovlig inn i Europa fra Tyrkia til Hellas, mens nigerianere utgjorde den største gruppen som ankom Italia fra Nordafrika.

Samlet kom det over en million asylsøkere til Hellas og Italia i løpet av 2015. Det er nesten fem ganger flere enn det som ankom i hele 2014.

Timmermans sier at det særlig er personer fra Tunisia og Marokko som tar seg til Europa av økonomiske årsaker.

– Disse mennesker bør virkelig sendes hjem meget hurtigere. Hvis vi forestiller os, at vi begyndte på det, så ville det gøre en enorm forskel, siger Frans Timmermans. Efter hans mening ville det betyde, at der ville være markant flere ressourcer til rådighed for de reelle krigsflygtninge.

Å sende hjem grunnløse eller kriminelle asylsøkere fra Marokko og Tunisia er imidlertid lettere sagt enn gjort da de to landene ikke er utpreget villige til å ta imot sine egne statsborgere når de er besluttet utvist av Europa.

Sverige har store problemer med gjenger av særlig marokkanske asylsøkere som livnærer seg av kriminalitet og begår seksuelle overgrep på jenter og kvinner i Stockholm og Göteborg sentrum. Politiet har varslet at de bruker så store ressurser på disse unge mennenes gjentatte kriminalitet at de ikke lenger er i stand til å utføre jobben sin. Svenske myndigheter er nå i samtaler med den marokkanske myndigheter i håp om få deportert de kriminelle gjengene.

Tyskland har lignende problemer med de politiet kaller «nafrier», som er en betegnelse på tilvandrede unge kriminelle nordafrikanere som opererer i Köln og da særlig ved sentralstasjonen der de massive seksuelle overgrepene mot forbipasserende jenter og kvinner fant sted på nyttårsaften. Disse er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjenter ikke må nærme seg dem for å kontrollere identiteten deres eller anholde dem alene, men gå minst to i følge. Disse mennene oppgis å bære våpen som kniver, pepperspray og knokejern og tillates altså å streife fritt rundt og livnære seg av kriminalitet blant sivile barn, kvinner og menn på et trafikalt knutepunkt i en europeisk by. En offisiell rapport fra innenriksministeriet i delstaten Nordrhein-Westfalen viser at hele 40 prosent av asylinnvandrere fra Algerie, Marokko og Tunisia har begått kriminalitet i Köln og omegn innen ett år etter ankomst til Tyskland.

Tyske myndigheter har i årevis klaget over 28 «problemland» som nekter å ta imot sine egne statsborgere til tross for at de etter internasjonal lov er forpliktet til det. Blant de 28 landene er Marokko, Algerie og Tunisia.

En oversikt over antall hjemsendelser i 2015 bekrefter problemene. Samlet er hele 50.230 personer besluttet utvist fra Tyskland. En offisiell rapport viser at nærmere 5.500 av disse er algirere, marokkanere og tunesere. Antallet som faktisk ble deportert i første halvdel av 2015 er 53.

Av over 2000 algiriske statsborgere som er besluttet utvist fra Tyskland, ble bare 24 sendt hjem i løpet av første halvår i 2015. Av 2.300 utviste marokkanske statsborgere ble bare 23 sendt hjem i samme periode. For tunesere er antallet 6.

I et regjeringsnotat kommer det frem at det ikke lar seg gjøre å etablere kontakt med den tunesiske ambassaden i Berlin, som ikke er interessert, ikke har tid eller oppgir andre grunner til den manglende kontakten.

Algerie er til å snakke med når det gjelder egne statsborgere som er uønsket i andre land – i Tyskland over 2000 av dem – men har ofte innvendinger som «humanitære årsaker» eller årsaker som ikke umiddelbart fremstår som klare.

Og så Marokko – svenske myndigheteres håp. – Når tyskerne legger frem en av de 2.300 marokkanske statsborgerne som er besluttet utvists utgåtte pass for den marokkanske ambassaden, tar det først måneder å få utstedt et nytt. Noen ganger tar det tilsynlatende evigheter, skriver Der Spiegel.

I et tysk regjeringsnotatet heter det: “Repatriering til Marokko, og dermed håndhevelse av tysk lov, er bare mulig i ekstremt begrenset grad på grunn av ambassadens manglende samarbeidsvilje”.

TV2 Nyheder: EU-kommissær: Over halvdelen af asylsøgerne er økonomiske flygtninge