Når mennene flykter, betaler de etterlatte kvinnene prisen

«Mens mandlige flyktninge tager mod Europa, efterlades kvinderne tilbage i traditionelle islamske samfund. Her har det høje omkostninger at være alene som kvinde.» Det er den danske avisen Information – i en spesialutgave skrevet av flyktninger – som skriver om dette 9. oktober 2015.

«Mens mandlige flyktninge tager mod Europa, efterlades kvinderne tilbage i traditionelle islamske samfund. Her har det høje omkostninger at være alene som kvinde.»

Det er den danske avisen Information – i en spesialutgave skrevet av flyktninger – som skriver om dette 9. oktober 2015.

Menn dominerer tungt asylstrømmen, som gjør kvinner og barns situasjon sårbar for overgrep.

Menn dominerer tungt asylstrømmen, som gjør kvinner og barns situasjon sårbar for overgrep.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Den kvinnelige journalisten Zaytoon Kamal fra den irakisk-kurdiske byene Erbil er bekymret. Det som bekymrer henne mest er at «de unge mennene som flykter, er de som tror på kvinnerettigheter og likhet mellom menn og kvinner, mens de som de overlater samfunnet til, er den andre gruppen som tror på at kvinner skal undertrykkes og landet islamiseres».

I de samfunnene mennene flykter fra har kvinner få eller ingen muligheter til å arbeide utenfor hjemmet, og de blir da overlatt til slektningers forgodtbefinnende.

En kvinne forteller at hun var gravid med sin sønn da mannen flyktet i 1994. Siden har hun ikke hørt fra ham. Hun ble nødt til å bo hos sin mor og lillebror, og måtte arbeide hardt. Alle snakket om henne, og hun fikk høre at hvis hun hadde vært en god kvinne, hadde ikke mannen forlatt henne. Mange lurte også på hvordan hun kunne overleve uten å selge seg selv. Det største marerittet startet da moren døde, for da kastet svigerinnen henne ut av huset flere ganger.

Bnar Chomany som bor i provinsbyen Choman uttaler dette:

«Vi kvinner har ikke rett til å reise til et land med fred og ro og få en bedre framtid. Vi har ikke engang rett til å reise alene mellom Erbil og Sulaimania. Vi kvinner er nr. 2, og vi er oppdratt til at det viktigste er at folk ikke snakker om oss.

I en rapport fra Røde Kors (2011) vises det til at det er opp mot 1 million kvinner som er enslige forsørgere i Irak. Dette skyldes selvsagt både krig og utvandring.

Flere islamistiske partier i Kurdistan har begynt å argumentere for nye former for «ekteskap» for å håndtere situasjonen med mange enslige kvinner. Det har blitt foreslått polygami eller innføring av de såkalte misyar-ekteskap, en slags bekvemmelighetsekteskap som ikke gir kvinnene noen rettigheter eller forsørgelse.

Zaytoon Kamal avslutter med å si at kvinnene betaler en høy pris. Flere og flere kvinner gifter seg med en mann som allerede har en eller flere koner eller som er mye eldre enn dem selv. Dette fordi det er så få menn.  Hun skulle ønske at de unge ikke brukte penger på den farlige reisen, men heller tenkte på at kvinner og menn, hånd i hånd, kunne kjempe for et bedre liv i Kurdistan.