Det rumler i Sverige

Sveriges Televisjons (SvT) programpost Uppdrag granskning (UG) tar i reportasjen Når samhället tittar bort opp etableringen av ulovlige romfolkleire. Det som i Sverige eufemistisk kalles «EU-migranter» fra Øst-Europa tar seg til rette på private eiendommer, det flyter med skrot og søppel, spenningene mellom de fastboende og de tilvandrede…

Sveriges Televisjons (SvT) programpost Uppdrag granskning (UG) tar i reportasjen Når samhället tittar bort opp etableringen av ulovlige romfolkleire.

Det som i Sverige eufemistisk kalles «EU-migranter» fra Øst-Europa tar seg til rette på private eiendommer, det flyter med skrot og søppel, spenningene mellom de fastboende og de tilvandrede øker, naboer fortviler og en handlingslammet politisk ledelse foretar seg naturligvis ingen verden ting.

Reportasjen og transkribering finnes her.

Faksimile: SvT.

Mellom 50 og 100 romfolk fra Bulgaria har slått seg ned i Bergslagen med rundt 100 fastboende:

Byalaget i området menar att samhället har förfallit, att man hittar sopor i naturen och att migranterna kör omkring med oskattade bilar. Stig Fjelling är aktiv i byalaget.

– Det har ju varit ett tryggt fint samhälle. Folk har verkligen trivts här. Men nu har det ju blivit raserat här, säger han.

Politimesteren i Örebro Bo Andersson er bekymret for polariseringen sitasjonen har medført, mens tidligere ordfører for Socialdemokraternas kommunefullmektig Sten-Ove Karlsson mener Sverige krakelerer:

– Jag tycker att det mesta har krackelerat. Hela Sverige har krackelerat, det finns ingen som tar tag i någonting, säger Sten-Ove Karlsson, socialdemokrat som under tio år var kommunfullmäktiges ordförande i Ljusnarsbergs kommun.

Nu bor han granne med EU-migranterna.

– Ja, det är ju alldeles för många. Det blir för mycket och det börjar bli kontroverser, det var det inte först. Men ju fler de är ju krångligare blir det, säger han.

Og enda verre: Håkan Löfquist i stedets boligforening advarer om at folk i det berørte området er beredt til å ta til våpen (!), som det finnes ett av i alle hjem:

– Låt oss säga så här att det sitter några stycken som har lite svartare tankar än vad vi har och festar en kväll. Så har de fått för sig att nu ska vi fan stävja det här, nu får det vara slut. Jag kan tala om för dig att de flesta som bor runtikring är jägare. Så det finns i stort sett ett vapen i varenda jävla hem. Och då törs man inte svara på vad det blir för konsekvenser, säger Håkan Löfquist.

Reporter: Men vad du säger Håkan är att, händer ingenting här den närmsta tiden så kan det hända att folk tar till vapen?

– Ja, ja. Man hör de strömningarna när man pratar med folk.

Spørsmålet blir stadig vanskeligere å håndtere for myndighetene. Skal «EU-migrantene» ha rett til helsetjenester, sosialbidrag og skole til barna deres? Og hvordan skal de løse konfliktene mellom de fastboende og migranter som beskrevet over?

Kommunalråd for Socialdemokraterne Ewa Leena Johansson innrømmer at kommunen ikke vet hvordan de skal håndtere problemene, som er de vanskeligste hun noen gang har vært stilt overfor:

– Det är helt nytt fenomen. Jag tror att det är början på något som kommer att bli ännu större. Därför behöver man nationell vägledning i det här. Vi gör olika lösningar, olika kommuner idag. Det är inte acceptabelt. Vi måste ha samma förhållningssätt i de här frågorna. Därför måste vi naturligtvis ha nationell vägledning, säger hon.

Og hva gjør så sentrale myndigheter med saken? De snur seg ansvarsløst vekk.

Borgere som oppsøker offisielle institusjoner for å løse problemene på fredelig demokratisk vis via lovverket, ender bare i en runddans som gjør at myndighetene ikke behøver å foreta seg noe som helst. Som i tilfellet med romfolkleieren i det sentrale Malmö.

Leieren – som antas å være Sveriges største – er ulovlig og står på privat grunn. Likevel kan den ikke fjernes.

– Vi i samfunnet må bestemme oss, sier politimester Mats Karlsson.

Kirkegårdsforvaltningen i Malmö klager over det samme som ansatte og besøkende på Gamlebyen gravlund i Oslo: kirkegården blir brukt som toalett. Forsøplingen er stor også i Malmö hvor det blir stadig vanligere å finne avføring i buskene rundt kirkegården.

Inne i lägret bor Rado Poeo. Han är 26 år gammal och säger att han varit i Sverige i tre månader. Hans fru och åttamånaders bebis är kvar i Rumänien. Rado berättar att de flesta i lägret tigger, men själv arbetar han några dagar i veckan på ett bygge. Han är fullt medveten om att det är en olovlig bosättning.

– Ja, vi vet att det här är privat mark men vad vi göra? Ska vi bo mitt på gatan? Alla människor här har barn och familjer i Rumänien, tror ni att jag vill stanna här? Nej det vill jag inte, säger han.

Soporna och nedskräpningen är den största stötestenen för allmänhet och myndigheter. Inne i lägret ligger stora högar med soppåsar och bråte. På initiativ av Solidaritetsgruppen har en container och några bajamajor ställts upp inne på lägret för att stötta EU-migranterna.

Forsøplingen i selve leieren er så stor at den svenske miljønemda har sendt krav til eieren av eiendommen om at han skal rydde opp. I denne forbindelsen fremgår det klart hvordan myndighetene har etablert et effektiv vern mot å måtte foreta seg ting, som f.eks. å håndheve lov og orden:

For å kunne rydde opp må eier først få vekk alle de som bor i leiren. Derfor henviser politiet til Kronofogden. Kronofogden kan imidlertid ikke kaste ut noen uten å kjenne identiteten deres. Og politiet i Malmö, ja, de vegrer seg for å hjelpe til med å identifisere folk. De har nemlig fått beskjed av politijurister om at de ikke får identifisere mennesker i en slik forbindelse:

– Jag kan inte beordra mina poliser till en tjänsteåtgärd om jag inte vet att jag har rätt att utföra den. Och när vi kollade upp det med våra jurister så fick vi beskedet att vi inte får identifiera människor i det syftet åt någon annan, säger polismästare Mats Karlsson vid Malmöpolisen.

Politimesteren kaller situasjonen for en Catch 22:

– Det är inte hållbart den situation som vi har nu kring Industrigatan. Vi i samhället måste bestämma oss för hur vi vill ha det.

I april beslutade Miljöförvaltningen att själva försöka avhysa migranterna, men kommunen stötte på motstånd. Aktivister överklagade beslutet och fick rätt av länsstyrelsen som skrev att varje person måste identifieras för att kunna avhysas.

Han etterlyser også tydeligere beskjed fra den politiske ledelsen.

Det er jo lov å håpe.