Mangfold og multikultur – rasende bra så lenge vi slipper å høre om eller se det?

Hovedimam i bosniske moskeen i Oslo og tidligere leder for Islamsk Råd Senaid Kobilica er muggen etter å ha mottatt en gjennomført ubehagelig postsending: et informasjonsskriv om konfirmasjon fra Human-Etisk Forbund. Tanken bak det multikulturelle samfunnet var ellers at toleransen for forskjeller skulle bli større, ikke mindre. Men hvis alle grupper blir så hårsåre at filleting som dette fører til reaksjoner og beskrives som "ubehagelig", hvordan ser man da for seg at et mangfoldig samfunn skal fungere?

Hovedimam i bosniske moskeen i Oslo og tidligere leder for Islamsk Råd Senaid Kobilica er muggen etter å ha mottatt en gjennomført ubehagelig postsending. Nå skulle man kanskje tro at noen antimuslimske tullinger hadde sendt ham et hatbrev eller en svinsk tegning, men, nei, det er Human-Etisk Forbund (HEF) som har sendt familiens håpefulle et informasjonsskriv om muligheten for humanistisk konfirmasjon.

Det får jaggu være grenser!

«Vi får mange klager fra våre medlemmer på den type forsøk. Nå er det min tur! Vi må rydde opp i dette!», skriver den fornærmede imam på Facebook.

Kobilica tykte det var ubehageleg då sonen fekk brevet frå HEF i posten.

– Eg måtte snakke med kona og borna mine om det, og dei spurde kvifor vi fekk dette i posten. Då sa eg at eg skal ta det opp. Å sende slike brev er ikkje måten å gjere ting på, seier han til Vårt Land.

– Du skreiv at fleire medlemmar i moskeen også reagerer på same måten?

– Vi har fått fleire bekymringsmeldingar frå våre medlemmar. Mange som får slik informasjon, ser på det som veldig problematisk. Dei oppfattar det som at nokon prøver å rekruttere dei, forklarar han.

En stakkars tenåring kan jo bli forvirret og få identiteten sin ødelagt av mindre, for det er naturligvis en uoverkommelig oppgave for voksne foresatte å formulere setninger som f.eks. «HEF er et forbund for folk som ikke er religiøse, men slutter seg til en retning som kalles humanisme. De har også seremonier for forskjellige anledninger og derfor har de skrevet til deg for å informere om det. Vi er imidlertid ikke medlemmer, så dette er ikke noe alternativ for deg.» Eller: «Dette er vi helt uinteressert i, så gå og kast det, du.»

provobrev

Et sammenkrøllet brev, hvor problematisk det enn er, tar ikke særlig stor plass i søplekassen.

Nå vil nok noen muligens tenke at dette er typisk muslimsk hårsårhet, men da bør de tenke om igjen. I Det nye Norge – etter sigende bygget på deilig toleranse for mangfold, multikultur og flerreligiøsitet – er nemlig brev fra andre trossamfunn enn ens eget skrekkelig provoserende.

I 2009 var det HEF selv som følte seg provosert, da ikke-medlemmer av statskirken ble utsatt for det overgrepet det er å få et kirkevalgkort i postkassen sin:

Både utmeldte og folk som verken er døpt eller konfirmert har fått valgkort.

3,12 millioner statskirkemedlemmer over 15 år får i disse dager valgkort. Det er første gang Den norske kirke henvender seg samlet til alle sine registrerte medlemmer.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Mange blir så provoserte over at de står oppført som medlemmer at de kaster seg på tråden til næreste prostikontor, og gir personen i andre enden det glatte lag.

På helsa løs

– Det går på helsa løs for mange, sier sogneprest i Eidsvåg og fungerende prost Trond Wathne i Åsane og Arna prosti til Bergens Tidende.

Også Kirkerådet får mange sinte telefoner og e-poster.

– Den siste uken har vi fått 50-60 telefoner hver dag, forteller avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet.

I 2011 forsyndet kirken seg nok en gang, og denne gangen var det den vanligvis så tolerante SV`eren Snorre Valen som ble mektig provosert:

– Jeg vil ikke være medlem i kirka, Human-Etisk Forbund eller i noe annet livssynssamfunn. Jeg er ikke døpt og konfirmerte meg humanistisk. Likevel har statskirken i hele mitt liv brukt meg som brekkstang for å argumentere for at statskirken fortsatt har stor oppslutning. Det er veldig provoserende, sier en engasjert stortingsrepresentant Snorre Valen til Fritanke.no.

Fritanke.no rapporterte da også om «høy aktivitet» på Twitter i sakens anledning.

Både HEF og DNK har søkt om fullmakt fra Folkeregisteret og holder seg innenfor regelverket. Men der DNK tråkket på HEFs ømme tær, tråkker HEF åpenbart på noen muslimske. Informasjon som følge av landets lovmessige rett til å velge religion og livssyn er tross alt i drøyeste laget, er det ikke?.

Konfirmasjonsrådgjevar i HEF, Inger-Johanne Slaatta, meiner det er viktig at ungdom får denne informasjonen, uansett om dei skal konfirmere seg eller ikkje.

– Som 15-åring har ein sin første, lovmessige rett til å ta eit val når det gjeld religion og livssyn i Noreg. Då er det vårt ansvar å informere sakleg. Dette er informasjon, ikkje noko anna, seier ho.

Men som HEF illustrerte ifb med Den Store Kirkevalg-skandalen, forstår også rådgiver Randi Langkaas i Kirkerådet at det kan oppleves som provoserende å få brev i posten fra et trossamfunn man ikke er medlem av.

– Samtidig er det mange som har forståing for at ungdomane deira treng informasjon for å gjere eit informert val. Det er tydeleg merka på baksida av heftet kvar adressa er henta frå og at informasjonen sendast til alle som er fødde i det aktuelle året, fortel ho.

Nei maken, skal kreti og pleti kunne tillate seg å informere barna våre også, nå?

Bare sånn for ordens skyld: vår vordende konfirmant har også fått HEFs provoserende informasjonsskriv. – Hva er dette for noe?, spurte junior, som ble glad for å få ordentlig brev fordi man i disse internettider ikke får denslags så ofte. – Ha ha, jeg fikk også et sånt. De sier bare fra at de også driver med konfirmasjon og det kan du bare hive, for vi gjør det jo i kirken, forklarte storesøster. – Javel, sa lillebror, leste raskt igjennom og deponerte det deretter i søpla. Og det var det.

Men i motsetning til Senaid Kobilica på 41 og Snorre Valen på (da) 27 er ungene bare 13 og 17 år, da. Så de skjønte sikkert ikke at den rette reaksjonen på brev fra HEF var å føle seg provosert og krenket.

Personlig er jeg ikke verdens mest tolerante når det gjelder f.eks. islam, har ikke utpreget sans for HEF, og da spesielt ikke deres politiske synspunkter, og er like krenkbar som min neste hvis jeg virkelig går inn for det. Men selv ikke jeg synes at brev fra andre trossamfunn er noen grunn til å hente frem fakler og høygafler. Så vidt jeg vet foreligger det ikke obligatorisk plikt til å lese alt som ramler ned i postkassen og brev tar som sagt lite plass i dunken for papirgjenvinning. De brevmottagende arvingene ble forresten hverken traumatisert eller ofre for senskader som følge av andretrossamfunn-syndromet, så hadde jeg flere vordende konfirmanter er jeg sikker på at vi hadde overlevd den neste postsendingen også.

Kobilica oppfatter imidlertid overtrampet som såpass alvorlig at han vil ta opp praksisen med problematisk brevsending med blant andre HEF. I et land som hyller toleranse og tilsynelatende ikke kan få nok av mangfold kan vi jo bare ikke ha noe av at trossamfunn informerer andre i brevs form enn sine egne medlemmer om tilbudene de har. Hvordan skal det gå an å leve sammen som et «vi» i harmoni hvis vi skal måtte forholde oss til hverandre eller enda verre: informere alle barn om valgmulighetene de etter loven har, liksom?

Det er tydeligvis forventet at «Det nye vi`et» skal absorbere og feire et stadig større mangfold, samtidig som politikere, akademikere og NGO`er – for ikke å nevne mediene – støtter og oppmuntrer til en krenkelsesmentalitet som gjør oss stadig mer hysterisk hårsåre. Det er ikke noen god kombinasjon, snarere vitner det om at den multikulturelle utopien har så store innebygde motsetninger at det nærmer seg schizofreni.

Fortsetter denne utviklingen vil sannsynligvis vil hele korthuset rase, så det er nok best at disse skriftlige provokasjonene fra andre trossamfunn enn vårt personlige opphører straks. Vi er da tolerante her, for faen!

De fleste vil nok ellers tenke at dette er en fillesak, og de har i så fall rett. Men den er del av en trend og tanken bak multikultur og mangfold var faktisk at utviklingen skulle gå motsatt vei; mer toleranse for forskjelligheter, ikke mindre. Så når fillesaker som dette avstedkommer slike reaksjoner i det som skal være et mangfoldig samfunn – som ifølge reklamen bare gjør oss sterkere og bedre – lover det ikke godt for fremtiden.