Minipartiene Venstre og KrF har sammen med en samlet presse og organisasjoner som NOAS og Antirasistisk senter kjørt en hard kampanje mot regjeringen i den såkalte asylsaken.
Idag vant de frem og fikk gjennomslag for at barn med fire års botid i Norge og som ble sendt ut mellom 1. juli og 18. mars skal få sine saker behandlet på nytt. Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) dreier det seg om rundt 60 barn.
Jubelen burde etter alle solemerker stått i taket, men det gjør den merkverdig nok ikke. Stemningen blant aktivistene på sosiale medier er også påfallende laber. Det er det sannsynligvis gode grunner til, for den nye avtalen innbærer ingen oppmyking av asylreglene – snarere tvert i mot.
Det som ved første øyekast virket som en seier for Venstre og Krf, norske journalister og diverse ngo`er, ser i stedet ut til å være en liten, men hardt tiltrengt politisk seier for Frp.
- Utlendingsloven endres for å forhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkoneri.
- Frist for fremsettelse av krav om familiegjenforening uten underholdskrav endres til seks måneder etter oppholdstillatelsen er gitt. I dag er fristen tolv måneder.
- Utlendingsdirektoratet får midler for vurdering av beskyttelsesbehovet i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet.
- Flyktninger som drar på besøk til hjemlandet, kan få tilbakekalt oppholdstillatelsen.
Mistanken om at asylavtalen kan ha vært en pyrrhosseier må ha satt inn omtrent to sekunder etter at Frps Per Sandberg gjorde offentligheten oppmerksom på at han syntes at en «ny asylmulighet for maksimalt 100 barn er «en grei pris» for å få gjennomslag for partiets gamle innstrammingsforslag.»
Det er i så fall godt gjort, for Venstre og KrF har ikke manglet drahjelp fra mediene. Som f.eks. Dagbladet, som opererer med dramatiske overskriver av denne typen: Vil slå hardere ned på flyktningers hjemreiser, med ingress: Vil trekke tilbake oppholdstilatelse for flyktninger som reiser hjem på ferie.
En noe mindre misvisende overskrift kunne ellers vært: Vil håndheve eksisterende regelverk, hvilket vanligvis er å anse som en helt normal praksis for regjeringer flest.
Men organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) stiller spørsmål om Venstre og KrF i det hele tatt har forstått hva de har signert på.
– Når de begynner å endre i reglene for familiegjenforening, så kan det få tragiske konsekvenser for utrolig mange barn. De hjelper rundt 60 barn på bekostning av det som på lang sikt kan dreie seg om tusener, sier Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
Dagbladets Anne Marte Blindheim mener at Venstre og KrF ikke har noen grunn til å juble:
Men Frp har fått mye igjen for innrømmelsen. Venstre og KrF har måttet betale for å få Frp til simpelthen å rette opp i det de mener er feil som er begått. De har betalt i form av permanente innstramminger som det aldri var snakk om tidligere i prosessen, som at færre vil få familiegjenforening og at flyktninger kan miste flyktningestatus og bli sendt tilbake til hjemlandet dersom situasjonen der endrer seg. Kanskje falt Venstre og KrF for eget grep, da de tydde til ultimatum og tidsfrister.
Aftenpostens Trine Eilertsen er heller ikke overbevist om at det vi har sett var en seier for Venstre og KrF:
For selv om Venstre og KrF har grunn til å feire, kan asylbarnavtalen også leses på en annen måte. Joda, Venstre og Krf fikk gjennomslag for ny saksbehandling for en liten gruppe mennesker. Det skulle bare mangle, gitt Regjeringens treghet med å oppfylle intensjonen i den opprinnelige avtalen om asyl- og innvandringspolitikken.
Men saken er også et eksempel på hvordan Frp har kommet et godt stykke videre i sin kamp for en ny asyl- og innvandringspolitikk.
NOAS er ikke glade, mens BTs Frøy Guldbrandsen bare lurer på hvor stor Frps seier virkelig er.
På Facebook sitter Antirasistisk senters Rune Berglund Steen og frykter at «FrP [har] klart å lure Venstre og KrF til å åpne Pandoras eske». Da er det en trøst å vite at han behersker beroligende pusteøvelser, slik han heldigvis informerte det norske folk om tidligere idag.
Et godt kompromiss kjennetegnes som regel av at alle parter er like misfornøyde, men Frp ser altså til å være langt mer tilfreds enn sine motparter. Det var selvfølgelig ikke meningen her.
Ja, selv justisminister Anders Anundsen later til å være svært fornøyd. Og det skal jo litt til, for avtalen innebærer tross alt at han blir nødt til å gå på møter med Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide hver fjerde eller sjette uke.