Menn på kafé går på religionsfriheten løs!

NRK-journalist Fouad Acharki opplyser at etnisk norske konvertitter møter så sterk motstand fra venner og familie når de konverterer til islam at de føler seg tvunget til å flytte fra Norge. Og det er ikke rart, for det eksisterer ingen religionsfrihet her i landet. Acharki har intervjuet den burkakledde…

NRK-journalist Fouad Acharki opplyser at etnisk norske konvertitter møter så sterk motstand fra venner og familie når de konverterer til islam at de føler seg tvunget til å flytte fra Norge. Og det er ikke rart, for det eksisterer ingen religionsfrihet her i landet.

Acharki har intervjuet den burkakledde konvertitten «Umm Yasin», som ganske enkelt ikke holder ut å leve som forfulgt og undertrykket i Norge lenger og derfor flytter til Marokko.

Selv ikke hennes egen familie har støttet den religionsfrihetsberøvede kvinnens religionsfrihet.

– Familien min sier: «Se, der kommer spøkelset», betror Umm Yasin NRKs utskremte reporter.

ReligionsfrihetsberøvetSkjermbilde fra NRKs artikkel.

Det er selvfølgelig lumpent gjort, for alle kan naturligvis se med egne øyne at det ikke finnes den fjerneste likhet mellom Spøkelseskladden og Umm Yasins foretrukne antrekk.

Ikke er konvertitter populære blant andre muslimer heller:

[Rådgiver i Antirasistisk senter Shoaib] Sultan forteller at konvertittene kan bli møtt med skepsis av andre muslimer.

– Konvertitter blir ofte møtt med påstanden med at de ikke vet nok om islam. Jeg kjenner til konvertitter som føler at de ikke hører hjemme noe sted, sier Sultan.

Det samme mener Ann Elin Ayah Eilefsen, som opplever at konvertitter er fremmede i alle miljøer. Nordmenn mener hun har sviktet sin kultur, mens andre muslimer mener hun bare er en konvertitt som derfor ikke kan forstå islam. At Eilefsen heller ikke dekker håret får andre muslimer til å påpeke at hun ikke er en «ordentlig» muslim.

Umm Yasin har derimot tatt den helt, helt ut fordi det er så vanskelig å være en synlig norsk konvertitt; man får så mye uønsket oppmerksomhet, forteller hun og avslører [no pun intended, tror jeg] at det er derfor hun går kledd i burka. Det er jo som kjent en meget effektiv måte å gjemme seg bort i gatebildet på.

Hun hevder ellers at hun kjenner seks norske konvertitter som har flyttet og flere andre som planlegger det samme. Vi får håpe at de seks kvinnene som lovet oss å flytte fra landet i juli ifjor er blant dem som har reddet seg unna undertrykkelsen i kongeriket Norge og Svalbard.

Målet er Birmingham – hvor det i så fall må ha foregått en forvandling det ikke er hyggelig å tenke på – eller Marokko.

Der kan Umm Yasin endelig føle seg fri, for her hjemme er det ingen religionsfrihet i det hele tatt.

For trodde du at vi hadde religionsfrihet i Norge, du? Å nei, her finnes det nemlig menn på kafè! Og svømmehaller hvor både menn og kvinner svømmer. Legg til det religiøse overgrepet det er å få påskeegg og julenisser tredd nedover burkaen, og det er ikke rart man føler seg ribbet for religionsfrihet som en annen høne:

– Jeg lengter etter sted der jeg kan føle meg fri. I Norge må man alltid lete etter et sted hvor man kan spise halal-mat. Jeg må alltid lete etter en kafé hvor det ikke er menn. Slike steder fins ikke, sier hun.

Hun reagerer på reklameplakater av undertøysmodeller og svømmehaller hvor både menn og kvinner svømmer.

– Det er ikke mulig å skjerme seg for det. Til alle høytider blir man foret med påskeegg og julenissen. På jobb, på skolen, i barnehagen og på butikken. Man får det tredd nedover hodet. Det er ikke fysisk mulig å velge det bort.

– Ikke religionsfrihet i Norge

34-åringen mener at religionsfrihet ikke eksisterer i Norge, og at det er grunnen til at enkelte flytter.

– Man har lov til å si man er muslim. Men det er ikke mulig faktisk å være muslim her. Og den islam vi finner her, er hovedsakelig bare forskjellige sekteriske retninger. Ingen ren koran og sunnah. Man må ut for å få uavhengig kunnskap.

Akk ja, det eksisterer nok ingen religionsfrihet for muslimer som Umm Yasin i Norge – det kryr jo av menn overalt her! – men til gjengjeld eksisterer det mange høflige mennesker, som helt sikkert vil ønske Yasin og hennes søstre i ånden all mulig lykke på reisen.

Avslutningsvis bør NRKs journalist berømmes, for å skrive ned Yasins utmeldinger om livet som religionsfrihetsberøvet uten å le høyt kan ikke ha vært lett. Det er sannelig godt gjort, Fouad Acharki!