Den Washington-baserte tenketanken Freedom House mener at ytringsfriheten er under angrep i hele verden, skriver Jyllands-Posten. I årsrapporten for 2015 om pressefrihet heter det at den nåværende situasjonen er den verste på ti år. Demokratiske regjeringer forverrer bildet i jakten på kontroll og nye hatespeech-lover.
Årsrapporten dokumenterer et voksende press mot journalister og en kraftig stigning i trusler mot uavhengig journalistikk fra regjeringer, som bruker legale midler for å kontrollere informasjonsflyten og væpnede grupper som gjør journalistisk aktivitet farlig. Eiere av medier manipulerer også med nyheter for å tjene personlige eller partipolitiske interesser.
Bare åtte land opplevde en betydelig fremgang i pressefriheten i 2014, mens hele 18 land – blant dem Hongkong, Island, Serbia og Sørafrika – opplevde en vesentlig forverring.
Av verdens befolkning er det bare 14 prosent som lever i land med en fri presse. 42 og 44 prosent bor i land med delvis eller ikke fri presse. Men også demokratienes frie presse står i fare som følge av press fra egne regjeringer:
»Der er en fare for, at demokratier i stedet for at opmuntre til at bruge ærlig og objektiv journalistik som en modgift mod trusler fra militante grupper og autoritære regimer vil ty til censur eller propaganda,« siger hun og henviser bl.a. til, at de baltiske lande har planer om at åbne statsejede tv-stationer med anti-russisk propaganda på russisk.
Freedom House vurderer at langtidsholdbarheten av den massive, folkelige støtten til ytringsfriheten etter terrorangrepet på Charlie Hebdo er tvilsom, og en av rapportens forfattere, Jennifer Dunham, nevner nettopp Frankrike som et foruroligende eksempel på demokratiske regjeringers forsøk på å innskrenke ytringsfriheten:
Den franske regering ønsker at indføre nye restriktioner mod hadefuld tale på internettet, selv om det vil begrænse ytringsfriheden, uden nogen garanti for, at det mindsker spændingerne i samfundet.
»Så mens de værste angreb på den globale adgang til information kommer fra autoritære stater, militante grupper og organiseret kriminalitet, risikerer demokratiske regeringer at forværre problemet med overdrevne reaktioner på hadefuld tale og propaganda,« hedder det i rapporten.
Jennifer Dunham opfordrer demokratiske regeringer til at huske, at debat er langt mere værdifuld end flere restriktioner, der kun fører til mere vrede. »Det er vigtigt at opfordre folk til at bruge deres ytringsfrihed,« siger hun.
Europa dominerer listen over land med en fri presse, med Norge og Sverige på delt førsteplass. Danmark ligger på sjetteplass, mens Hellas delert 107. plassen med Argentina, Bosnia og Niger.
Tyrkia har fra før blitt degradert til gruppen av ufrie land, men går ytterligere tilbake på grunn av regjeringspartiets fortsatte forsøk på å kontrollere pressen med trusler og økonomiske tiltak. Freedom House bruker både Tyrkia og Etiopia som eksempler på land som dømmer og fengsler journalister for å ha bedrevet kritisk journalistikk.
På bunden af listen, blandt de værste af de værste, befinder sig lande som Nordkorea, Eritrea, Cuba, Syrien og Iran. Også Krim-halvøen, der blev annekteret af Rusland, og som har oplevet dramatiske overgreb på pressefriheden, er taget med her. Derimod oplevede Ukraine en forbedring og blev forfremmet fra kategorien ikke fri til delvis fri på en 125. plads. Rusland ligger nummer 180 med en status som ikke fri. Rusland vedtog bl.a. en ny lov, som kontrollerer og blokerer de sociale medier.
De islamske landene som var berørt av den såkalte arabiske våren har gått fra galt til verre, med Tunisia som hederlig unntak.
Årsrapporten fra Freedom House brukes for øvrig av regjeringsorganisasjonen Millennium Challenge Corporation som et kriterie for hvorvidt et land kan få utviklingsstøtte fra USA.