Islam

Avklaringen i Dagsnytt 18

Sterke mediekrefter har i årevis løftet frem Mohammad Usman Rana som ”den vanlige muslimen”, moderat på alle måter og med religiøse holdninger som er fullt kompatible med det norske, verdslige demokratiet. Denne øvelsen blir vanskeligere for journalister etter gårsdagens sending i Dagsnytt 18 der Usman Rana sprakk i raseri da han ble utfordret på hvem han faktisk fremhever som sine forbilder.

Jeg tror vi kan summere den norske islamtilstanden rundt medier og selvoppnevnte islamske talspersoner slik: 1. De fleste journalister har ikke prioritert å sette seg inn i islam generelt, ei heller i islam i Norge spesielt (moskeer, bevegelser, talspersoners mulige ståsted). 2. Man er usikker på hvilken eventuelle innflytelse denne nye religionen på norsk jord faktisk har på personer og miljø, og velger i beste mening å tro nettopp det beste. 3. Journalister er opptatt av integreringsarbeid. Derfor løftes talspersoner for islam ukritisk frem.

Til dette dekkede bordet er Usman Rana invitert i årevis. Derfor kunne han (igjen) i går i Aftenposten fremstå med denne påstanden:

Han mener at den muslimske verden er på lag med vestlige krefter mot muslimsk ekstremisme.

hege_banner_rights_special_778x150

Det er jo helt meningsløst – i alle fall hvis man setter på humanistiske briller: Hva er ekstremisme?

Videre kunne han legge frem ”bevis” på ”moderasjon”, et brev, som viser hvor mange moderate ledere i dagens verden som fordømmer Den islamske staten, og også løfte frem amerikaneren Hamza Yusuf som et forbilde. Altså bevis på et islam som ”er på lag med vestlige krefter mot ekstremisme”.

Før jeg gikk i debatten med Usman Rana i går, sjekket jeg opp hva dette brevet til disse 125 lederne sier, og hvem denne Hamza Yusuf er.

Jeg fikk bekreftet min anelse: Det er sharia fra a til å i tankesettet. Hele det ideologiske grunnlaget er basert på en shariastyrt stat. Brevet vitner om at disse lederne, inkludert Hamza Yusuf, selvsagt ikke har brutt med grunnpilarer i islams tekster. De støtter kalifatet, en klode under islams fane, inkludert barbariske straffemetoder. Du kan lese om det her og her.

Jeg håper norske journalister legger merke til at Usman Ranas forbilder nok ikke ville protestere om nøytrale, kritiske journalisters dekning av eksempelvis hva som foregår i Den islamske staten, resulterer i hoderullinger, nakkeskudd eller strupeskjæring. Jeg vet det høres grotesk ut, men det blir grotesk når man tar for seg over 1 000 år gamle sharialover.

Det er kun forbudt å drepe journalister ”hvis de er ærlige og selvsagt ikke spioner”. Ærlighet og spionasje skal altså defineres av islamske lærde. Jeg tror samtlige journalister i MSM ville betakke seg for en slik domstol.

Jeg er ganske sikker på at jeg selv ville blitt puttet både i kategorien som uærlig og spion.

Usman Rana snakker mot ”muslimsk ekstremisme” og for det han kaller «main stream islam». Det er da jeg tar ordet og prøver å ”rydde i debatten”. Jeg peker på brevet til disse lederne og at Usman Rana aldri har tatt avstand fra sharialover (ca 38.10 ut i sendingen).

usman_rana_eksploderer_Dagsnytt18

Ja, han ble rasende, han som fortalte A-magasinet forrige fredag, i portrettet ”Perfekt muslim”, følgende:

 ”Han hevder han aldri har hisset seg opp i en debatt, og sier det er hans livsmål ikke å vise sinne.”

Vi så noe annet i går. Og vi vet hvorfor det sprakk for ham. «Hemmeligheten» i hjertet hans ble blottlagt.

Usman Rana spiller også offerkortet. Kolonitiden må ta mye av skylden for elendigheten i Midtøsten, heter det. Da må man blant annet minne han om at wahabbismen oppstod lenge før kolonitiden, og også peke på den lange nedturen som startet tidlig i forrige årtusen, meget godt forklart av Bernard Lewis i boken What went wrong. Videre at en rekke andre tidligere (ikke-islamske) kolonier har klart seg svært godt inn i moderne tid. Jeg nøyer meg her med å nevne kun disse momentene fra de mange ufaglige argumentene til Usman Rana.

Mitt anliggende er følgende: Det er ganske fortvilende å ha denne rollen år ut og år inn; å måtte peke på åpenbare forhold hos disse talspersonene for islam som mediene ignorerer. Hvorfor sjekket ikke Aftenposten erklæringen til disse lederne og hvem Hamza Yusuf er? Hvorfor har ingen noensinne (så vidt jeg har registrert), utfordret Usman Rana på islams teologi: Hvorfor vil han avvise sharialover?

Det vet vi nå at han selvsagt ikke vil eller kan. De er hellige for en sterkt troende sjel som Usman Rana.

Ulike stemmer vil fortsette å fremme Usman Rana og hans islam som forbilledlig. Aslak Nore gjorde jo det for kort tid siden over en helside i VG, under tittelen ”En ekstremt viktig stemme”. Nore har altså heller ikke forstått hvilket samfunn som i Usman Ranas optikk er Allahs ønske. Så får HRS fortsette i rollen som ”festbremsere” – i det sekulære, demokratiets navn.