Innvandring

Skjev, skjevere, skjevest

Det er ikke sjelden man hører redaksjoner og deres respektive journalister rose seg av sine evner og vilje til å fremstille en sak objektivt og nøytralt. Riktignok skriver ikke en journalist «jeg mener» for så å legge ut om sine private sym- og antipatier i en nyhetssak, men det finnes et…

Det er ikke sjelden man hører redaksjoner og deres respektive journalister rose seg av sine evner og vilje til å fremstille en sak objektivt og nøytralt. Riktignok skriver ikke en journalist «jeg mener» for så å legge ut om sine private sym- og antipatier i en nyhetssak, men det finnes et og annet triks i boken for å få frem sitt syn likevel.

Aftenpostens dekning av to demonstrasjoner illustrerer pressens skjevdekning til fulle. Journalistene deklarerer ikke sitt personlige synspunkt, men agerer likevel som gamle skolebøkers Fofo – du vet; han som tydelig merket poser med godt eller vondt ettersom han likte innholdet eller ei.

23. oktober 2014 var det duket for en massemønstring i Oslos gater. Antirasistisk senter, AUF, Blitz, Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Det Mosaiske Trossamfund, Grønn Ungdom, Kvinnefronten, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Miljøpartiet De Grønne, Motmakt Oslo, Norges Kristelige Studentforbund, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Palestinakomiteen, Queers4Palestine, Rødt Oslo, Rød Ungdom, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, Sosialistisk Ungdom, Stopp Hatprat-kampanjen og Ungdom mot Rasisme demonstrerte mot Vilks-foredraget Document.no arrangerte på det Deichmanske bibliotek.

hege_banner_rights_special_778x150

Aftenposten ved Henrik Arnebergs overskrift, ingress og første avsnitt så slik ut:

Antirasistisk Senter demonstrerte mot kunstner Lars Vilks

Flere hundre mennesker protesterte mot svensk kunstner i Oslo sentrum i kveld.

Mer enn 200 personer demonstrerte torsdag kveld utenfor Deichmanske bibliotek i Oslo.

Bakgrunnen er at svenske kunstneren Lars Vilks holdt et foredrag om Dan Park, en svensk gatekunstner som i august ble dømt til seks måneders ubetinget fengsel for rasistisk hets etter en utstilling på et galleri i Malmö i juli.

Resten av artikkelen dreier seg om nestleder i Antirasistisk senter og leder for Det mosaiske trossamfunn Ervin Kohns uttalelser, en kort kommentar fra Lars Vilks og hvem/hva Dan Park er. Om selve foredraget – som f.eks. antall oppmøtte – sto det ingen verdens ting.

Over til neste demonstrasjon 5. januar 2015. Et hittil uhørt fenomen brer seg i etterkrigstidens Tyskland: det er duket for massemønstringer i tyske byers gater.

Aftenposten ved Hans O. Torgersen og Ingeborg Moes overskrift, ingress og de første avsnittene ser slik ut:

Demonstrasjoner i flere tyske byer – domkirken i Köln ble mørklagt

Pegida, bevegelsen mot islamisering av Tyskland, demonstrerte i flere byer mandag kveld, men motdemonstrantene tok også til gatene i tusentalls.

Som en markering mot Pegida, domkirken i Köln mørklagt. Det samme skjedde også med andre kjentre landemerker, slik som Branderburger Tor, skriver Bild.de.

Pegidas massemønstring skjedde bare få dager etter at den tyske forbundskansleren Angela Merkel tok et oppgjør med politiske ledere på ytterste høyre fløy.

Forkortelsen Pegida står for «Patriotiske europeere mot islamisering av Aftenlandet». Med Aftenlandet menes Vesten.

Ifølge Bild ble Pegida i Münster møtt av 10.000 motdemonstranter.

Først i avsnitt fem får man vite at det var 18.000 mennesker i den opprinnelige demonstrasjonen, som jo var Pegidas.

I Aftenposten foretrekker man imidlertid å ha fokus på den andre part:

Ifølge Der Spiegel toget 18.000 Pediga-symptisører gjennom Dresden, men i Köln ble noen hundre anti-islam-demonstranter møtt av en mørklagt Kölnerdom. Også hele gamlebyen lagt i mørke, samt broene over Rhinen.

Motdemonstranter bar plakater med teksten «slukk lyset for rasistene». Det endte med at Pegida avlyste sin marsj.

Tusenvis mobiliserte til motdemonstasjoner i andre byer, som Berlin og Stuttgart.

I Berlin samlet motdemonstrasjonen 5.000 mennesker, skriver Deutsche Welle på sine engelskspråklige sider.

Det legges til at hele 4.500 mobiliserte til motdemonstrasjoner da 17.500 møtte opp til Pegidas demonstrasjon i desember.

Man har til og med vært så hjelpsomme å grave frem en journalist fra Morgenbladet, Sten Inge Jørgensen, som kan opplyse at «Tyskland har hatt store problemer med å forholde seg til enhver opinion som ligner på det man så under nazitiden». Bare sånn i tilfelle leseren skulle ha ekstra tungt for det, liksom.

For mange kan det være vanskelig å se hvor vinklet norsk presse faktisk er, men når man sammenstiller de to artiklene – uavhengig av hva man måtte mene om de to sakene for øvrig – fremgår det klart. Det fremgår også rimelig tydelig hos hvilke av partene journalistene og redaksjonens sym- og antipati ligger. Og derfor trenger de ikke å si det rett ut. Skjevdekning og andre journalistiske triks gjør jo nytten og har attpåtil den fordelen at det er enda vanskeligere å oppdage for den jevne leser.

Når selv den venstresnodde danske avisen Politikens dekning er mindre skjev enn den angivelig borgerlige Aftenpostens, burde det ringe en bjelle – også i det norske pressemiljøet. Lesere legger nemlig merke til slikt, og det er nok av dem som gjerne hjelper dem som ikke gjør det. Det går på tilliten løs og når den er borte, hva da?

Pegida er et såpass nytt fenomen at det later til at ingen har full oversikt over hvem og hva enda, men de aller fleste rapporter tyder på at demonstrasjonene består av en liten del skumle grupperinger som nynazister og høyreekstreme, men i overveiende grad av vanlige middel- og arbeiderklassefolk som føler seg oversett av den herskende klasse og øvrige elite, som fører en politikk en stadig større del av folket mener strider mot deres interesser. Det er ikke så rart. Europa sliter stadig med finanskrise og 26,6 millioner mennesker i EU står uten arbeid. Samtidig har asylinnvandringen økt voldsomt, til et kontinent hvis befolkning på 742,5 millioner allerede har tatt imot mellom 44 og 47 millioner innvandrere. Tilstrømningen ser da heller ikke ut til å avta med det første. Ifølge Italias utenriksminister Enzo Bianco venter allerede 800.000 migranter i Libya på en sjanse til å ta seg over til Europa. Sverige alene regner med å ta imot 500.000 asylsøkere og familiegjenforente i løpet av de neste fire årene, mens Tyskland for tiden er det landet som mottar flest asylsøknader (200.000 bare i fjor). Samtidig varsler FN at befolkningen på det afrikanske kontinentet vil doble seg innen 2050, altså fra dagens 1,2 til 2,4 milliarder i løpet av 35 år. Også land som Pakistan, Indonesia, India og Fillipinene vil få en betydelig befolkningsøkning. Følgelig er sannsynligheten for at tilstrømningen til Europa vil avta praktisk talt lik null.

Det meste av det skjer uten at Europas politiske ledelse eller medier tar det opp, belyser det eller gir inntrykk av å i det hele tatt har fått med seg problemstillingen. Få om noen legger vekt på den opprinnelige befolkningens legitime bekymringer og interesser; den politiske ledelsens, medienes og alskens NGO`ers omtanke dreier seg hovedsakelig om fremtidige innvandrere og deres rettigheter, samt næringslivets ønske om stor tilgang på billig arbeidskraft. Noen forslag til løsninger og/eller kompromisser foreligger ikke, og de få politkerne som prøver blir som regel skarpt kritisert av en samlet presse, om ikke direkte skreket ned. Istedet snakker overlegne politikere ned til folk som var de rasistiske dåsemikler som ikke skjønner sitt eget beste, mens Norges største avis er mest opptatt av at en tilfeldig tysk geistlig ingen har hørt om skrudde av lysene i Kölnerdomen.

Men stadig flere europeere, innfødte såvel som innvandrede, er bekymret for fremtiden til seg og sine – med god grunn.

Og de roper allerede «løgnerpresse».

Er det noen utenom pressemiljøet og deres politiske trosfeller som lurer på hvorfor?