En ekte amatør

Et dikt om nordmenns naivitet er trukket frem fra skuffen.

En ekte amatør

Beslutninger om mangt og mye alle sammen tar.
Vi tror de er svært vettuge – vi overblikket har,
men tenker ikke særlig nytt, for vi har en sjåfør
som styrer etter den erfaring vi har høstet før.

Når vi tar en avgjørelse – vi veier for og mot,
men gjemt i sinnet vårt er det en fryktelig despot
som laster opp på vektskålen en stor og mektig bør –
en sum av de erfaringene vi har høstet før.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Når nye situasjoner oppstår, bør vi tenke nytt,
men vår despot, han sier «ikke lær og ikke lytt!
Du vet hva du bør tenke, bruk din hjerne slik som før.
Da slippe du å endre kurs, den trygge veien kjør!».

Når varsellampen blinker, tenker vi «det er’ke slik».
I mellom det vi «ser» og «tror», er det et veldig sprik.
Vi tror at alle er som oss, de tenker som vi gjør.
I mellom «slik det er» og tanken vår, er det et slør.

Et slør, som hindrer skarpsyn, og som mildner det vi ser.
Blir sløret revet bort i blant, så vet vi hva som skjer –
«Det er’ke representativt det den personen gjør»!
Når disse ord er uttalt, kan vi stevne fram som før.

«Vi trenger ikke frykte noe – alle vil oss vel.»
Det tenker vi, men en dag vil vi våkne med et smell.
Da ser vi klart, men da har toget kjørt litt lengre sør,
og friheten vi alle burde hegnet om, den blør.

Å løse nye utfordringer, det er ikke lett.
Du kan’ke lenger bruke din erfaring, rett og slett.
For møter du problemer som du ikke har møtt før,
så må du møte disse som en ekte amatør.

Sidsel Nesse