Islam

Hjelpeløshet og grenseflytting

USA og Canada spiller på lag med islamister i kampen mot terror. Det blir et lite pent syn, som når Barack Obama lovpriser en sheikh som ga “liscence to kill” amerikanske soldater i Irak. Som når Canada i samarbeid med en organisasjon med bånd til terror, utarbeider en håndbok for å bekjempe nettopp terror. Ikke underlig at håndboken anbefaler at ord som ”jihad”, ”terror” og ”moderat muslim” ikke skal benyttes?

-Vi vil forsiktig finne dem. Dette uttalte FBI-direktøren Jim Comey om hvordan amerikansk etterretning vil forholde seg til hjemvendte jihadister fra Irak og Syria som er amerikanske borgere. Man vil altså ikke gjøre som David Cameron har varslet at han ønsker: å hindre jihadister i å vende hjem (Storbritannia har allerede rundt 250 hjemvendte).

Steven Emerson er terroranalytiker og grunnlegger av Investigative Project. Nylig på Fox News uttalte han seg kritisk til Obamas kamp mot terrorisme. Emerson pekte på det faktum at rekruttering til jihad øker i Vesten. Minimum 5 000 personer har forlatt Europa for ”hellig” krig, mens flere hundre har forlatt USA. Å skulle klare å spore opp alle som vender hjem, stiller Emerson et stort spørsmål ved. Å spore én person krever rundt 24 agenter i en periode på 24 sammenhengende timer. Videre pekte han på det faktum at Obama nylig lovpriset en sheikh foran vedens ledere i FN. Obamas lovprising handler om at Sheikh Abdallah Bin Bayyah tar avstand fra IS. Derfor er han en ”moderat muslim”, ifølge presidenten, som da velger å se bort fra all annen ekstremisme denne mannen har stått for gjennom årene, inkludert å ønske amerikanske soldater drept. I fjor inviterte endog Obama denne sheiken til møte i Det nasjonale sikkerhetsrådet (sic!).

Slik bekjemper man ikke radikalisering, mener Emerson. Heller ikke ved å forby FBI å bruke religiøst material når man etterforsker islamister, som alle bøker og pamfletter Brorskapet har produsert. Materialet ble fjernet fordi det var ”krenkende” overfor islam. Videre halverte Obama budsjettet til FBI-informanter. Emerson mener også at Obama må fatte en policybeslutning om at Brorskapet og liknende grupper er en vel så stor trussel mot USA og ”vår måte å leve på” som IS er det. Hvis ikke, er USA fortapt, mener Emerson.

hege_banner_rights_special_778x150

Det står ikke særlig mye bedre til i nabolandet i nord, Canada. Også der ikke bare lefler man med ekstremister, man samarbeider med dem, eksempelvis når politimyndighetene skal utarbeide en håndbok mot radikalisering, som, ikke overraskende, ser ut som en reklameplakat for en islamsk organisasjon.

Canada_Unitedagainstterrorisme

Gruppen myndighetene samarbeider med, CAIR CAN har ganske diskutable røtter, noe jeg kommer tilbake til.

I håndboken heter det at det er ”ingen plikt”, men ”frivillig”, for personer i søkelyset å gi sikkerhetstjeneste og politi informasjon om familie og venner. Videre anbefales det at det ikke gjøres koblinger mellom ”terrorister” og ”jihadister”, og benevnelsen ”moderat” skal ikke brukes for å beskrive muslimer – antakelig for å gjøre det vanskeligere å identifisere islamisme, skriver Gatestone Institute

Ved å ”stemple terrorister som ’jihadister’”, heter det videre, ”spiller vi på lag med voldelige ekstremister”. Og å benytte termen ”moderat muslim” er en selvmotsigelse, instrueres det. Hvorfor? Fordi vi aldri hører om ”moderate kristne”, ”moderate ateister”, ”moderate jøder”, argumenteres det.

At det er bånd mellom CAIR CAN og Hamas, er kanskje ikke så overraskende.

David Cameron ble positivt fremhevet innledningsvis, men jeg tror vi må ta med en videosnutt med statsministeren, der han snakker til en forsamling muslimer i forbindelse med siste høytiden. Her uttrykker (også han) sin dype beundring for islam og definerte islam slik opp mot IS: Det har ”ingenting å gjøre med den store religionen islam, en fredens religion” (ca 1.min 50 sekunder ut i videoen).

Er det virkelig noe IS har klart – og med stor suksess – så er det å flytte verdigrensene i Vesten kraftig. Våre ledere, Norge inkludert, er så uendelig lettet hvis man ikke vil skjære hodet av folk – altså bare i teorien, i, du vet, den ”perfekte” islamske staten. Nå er man ikke besynderlig opptatt av holdninger lenger, det er handlingene som er i sentrum.

Det er i denne misforståelsens tragedie at Vesten nå står i fare for å miste sin sjel.

Douglas Murray gjør her noen viktige betraktninger om alle disse lederne våre som løper fra det ene studioet til det andre med fredsbudskapet. Murray mener som oss at tiden er overmoden for en ærlig og faktabasert debatt om hva det er med islam som skaper vold og ufrihet. Det haster, det haster, det kan gå galt igjen…