Demring på venstresiden?

Nicholas Wilkinson, nyvalgt SU-leder og homofil, forteller om redsel for hatkriminalitet. Han bør imidlertid passe seg for utrivelige etiketter som følge av sin uttalte frykt for en ekstremt homsefiendtlig minoritet. I mangelen på reelle fiender i storsamfunnet begynte nemlig såkalte queerteoretikere for noen år siden å jakte på nye, og fant dem: homser som uttrykker bekymring for deler av innvandrermiljøenes åpenlyse intoleranse for homofili og påfølgende vold.

Av Nina Hjerpset-Østlie, publisert med forfatterens tillatelse

Nyvalgt leder i Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson, forteller at det nå er flere steder der han ikke tør å holde kjæresten i hånda av frykt for “religiøse ekstremistmiljøer”. På Grønland:

– Jeg leier ikke ham på Grønland i Oslo på natta, jeg frykter den volden jeg kan bli utsatt for. Religiøse ekstremister i Norge gjør meg utrygg. Jeg og veldig mange homofile frykter hatvold. Vi vet at mange av våre venner utsettes for det. Vi er kommet langt i homokampen i dag, men det er noen miljøer som henger etter.

hege_banner_rights_special_778x150

Han mener de religiøse ekstremistmiljøene utmerker seg.

– De uttaler offentlig, gang på gang, at både homofile, men også kvinner, er annenrangs borgere. Det legitimerer vold, sier han.

De religiøse ekstremistene Wilkinson snakker om er for øvrig de samme ekstremistene som Aftenposten synes at regjeringen bør samarbeide med for å stanse den ekstremismen de selv sprer.

Wilkinson bør imidlertid selv passe seg for utrivelige etiketter som følge av sin uttalte frykt for en ekstremt homsefiendtlig minoritet. I mangelen på reelle fiender i storsamfunnet begynte nemlig såkalte queerteoretikere for noen år siden å jakte på nye, og fant dem: homser som uttrykker bekymring for deler av innvandrermiljøenes åpenlyse intoleranse for homofili og påfølgende vold.

I dagligtale kalles de homonasjonalister.

Da queerteoriens ubestridte lederfigur, Judith Butler, frasa seg prisen “Civil courage award” under det tyske motstykket til Skeive dager, Berlin Pride, var det fordi hun ønsket å distansere seg fra homonasjonalistenes rasisme og antimuslimske holdninger:

Under mottakelsen lørdag, gikk Butler, som er professor i retorikk ved Berkeley-universitetet i California, i stedet opp på scenen for å si at hun ikke kunne ta imot prisen. «Jeg er nødt til å distansere meg fra medvirkning til rasisme», uttalte hun, og sa deretter at hun heller ville gi prisen videre til organisasjoner som fortjente den langt mer. Hun nevnte Gladt, LesMigras, Suspect og ReachOut, samtlige organisasjoner som jobber for homo-, bi- og transseksuelles frigjøring på tvers av kulturell og etnisk bakgrunn.

Samtidig benyttet hun anledningen til å kritisere det hun anså for å være Berlin Prides bånd til «homonasjonalistiske organisasjoner».

I en pressemelding om saken skrev Butler at rasismen de siste årene har gått som en rød tråd gjennom internasjonale homsearrangementer. Som eksempel på dette oppga man Berlin Prides ytterst problematiske og rasistiske slagord “Har du noen problemer med det, eller?”:

Som eksempel trekker de fram Berlin Pride sitt slagord fra to år tilbake, som var «Hass du was dagegen?», som kan oversettes som «Har du noen problemer med det, eller?» og som spiller på homofobi som et problem tilhørende unge fra minoritetene.

Her hjemme støtter nestleder i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Trøndelag, Stine Helena Bang Svendsen, og stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU i Trondheim, Annika W. Rodriguez, Butlers vrøvl. Begge har beskyldt deler av homsemiljøet for å være homonasjonalister og begge beskyldte leder i Skeive Dager, Stein Runar Østigaard, for å sparke “nedover på andre marginaliserte grupper” da han på absolutt uhyrlig vis valgte å legge homseparadens rute over Grønland i 2009:

Rutevalget kan bli tolket som en protest mot «moralpolitiet» spesielt og norske muslimers antatte holdninger til homoseksualitet generelt.
Sparker nedover

Om så skulle skje, vil den norske homobevegelsen være i den lite ærefulle situasjonen at den sparker nedover på andre marginaliserte grupper for å hevde egen sak.

Ruteomleggingen kom som svar på at et homofilt par ble overfalt på nettopp Grønland i august samme år. I kjølvannet av overfallet gjorde en elskverdig Aslam Shaid oppmerksom på at han syntes homser burde innrette seg på det muslimske Grønland – der homofili helst burde vært forbudt å praktisere offentlig – fordi deres «homserier» strider mot Shaids kultur:

– Jeg blir sint når jeg ser bildet av at de holder hender. Jeg liker det ikke, for det strider mot vår kultur.

– Synd å se

Aslam er opprinnelig fra Pakistan, men har bodd i Norge i ti år. Han mener nordmenn bør innrette seg på Grønland og la være å vise offentlig at de er homofile eller lesbiske.

– Grønland er et flerkulturelt miljø hvor det blir mange som ikke liker homofile, og da bør de ikke holde hender. Her går vi på gata med koner og barn, og da er det synd å se slike ting. Men de gjør hjemme hos seg selv, bryr jeg meg ikke om, sier Shaid.

Shaid mener åpenbart at den flerkulturen han og deler av hans trosfeller representerer er helt grei, mens når det kommer til Wilkinsons – nei, herregud, er du helt sprø eller?

Bare noen måneder før hadde LLH interessant nok deltatt i marsjen Stopp muslimhetsen! sammen med 34 antirasistiske organisasjoner, sosialistiske forbund, politiske ungdomsorganisasjoner og islamske foreninger. I marsjens opprop het det:

Norge er og må forbli et demokratisk samfunn som respekterer menneskerettigheter og som verdsetter toleranse, respekt og likeverd høyt. Norge er et flerkulturelt og multireligiøst samfunn. Vi anerkjenner enhvers rett til å utøve sin religion privat og offentlig. Vi aksepterer ikke at enkelte i vårt samfunn blir stigmatisert og mobbet på grunn av sin religion.

På dette tidspunktet kan det umulig ha vært noen hemmelighet for LLH at islam i likhet med andre religioner ikke proklamerer noe utpreget sjarmerende budskap om homofili til sine tilhengere. At homofile blir overfalt på åpen gate av det som hovedsakelig beskrives som unge, muslimske og/eller “arabisk utseende” menn i Europa kan heller ikke ha vært en helt ukjent sak. Likevel tok LLH det prisverdige valget å delta i marsjen i mai 2009 – sammen med blant andre Wilkinsons forbund Sosialistisk Ungdom.

Andre som stilte var partiet Rødt, Antirasistisk Senter, Islamsk Råd i Norge, Den Afghanske kulturelle forening i Oslo, Muslimsk Studentsamfunn, Norsk Folkehjelp, Kristelig Folkepartis Ungdom, Norsk Innvandrerforum, Norsk Offiserforbund, Rød Ungdom, Skeiv Ungdom, Somalisk Studentforening, Unge Venstre, Central Jamaat Ahl-e Sunnat Norway, Den islamske ungdomsorganisasjonen i Norge, Det Islamske Forbundet, Det Somalske Samarbeidssenteret i Norge, Islamsk Råd Norge, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Muslimsk Studentsamfunn, Norsk Innvandrerforum, Rahma Islamic Relief Fund, Shia Imam Råd Norge og Somalisk Studentforening.

Så skjedde overfallet på Grønland, og til tross for den store oppslutningen rundt utsagnet:

Norge er og må forbli et demokratisk samfunn som respekterer menneskerettigheter og som verdsetter toleranse, respekt og likeverd høyt.

i mai, var det tyst som i graven i august. Da Skeive Dager ved leder Østigaard ønsket å markere mot dette, ble han som nevnt prompte anklaget for å sparke marginaliserte grupper.

Og idag skriver vi altså 2014, hvor Aftenposten på intet mindre enn lederplass anbefaler regjeringen å ta en av de fremste og mest synlige eksponentene for hat til homofile – en gruppe som ikke bare avskyr, men åpent erklærer at de bør myrdes – inn i varmen som legitim samtalepartner.

Homonasjonalister som Wilkinson har med andre ord fått litt å bryne seg på, så det er bare å ønske ham lykke til. Med den skrudde formen for toleranse deler av venstresiden, offisielle homseorganisasjoner og Aftenpostens redaksjon tar til orde for at vi som samfunn skal praktisere, vil han trenge det.

NRK: Tør ikke leie kjæresten av frykt for hatvold