Innvandring

De blåblå har skapt seg handlingsrom

Programerklæringen til den blåblå regjeringen levner ingen tvil om at realpolitiske grep skal tas på innvandringsfeltet. Det gjelder både asyl, familiegjenforening og –etablering. Men vi får nok ikke en kopi av prosessen i Danmark.

Norge får en 24-årsgrense for å hente ny ektefelle til Norge. Forsørgerkravet skal opp. Kravet for å få permanent opphold gjennom giftermål økes fra tre til fem år Det er det eneste konkrete som er sagt om temaet som har vært på topp på HRS’ agenda siden vi startet opp. Men videre sies dette:

Vurdere forbud mot ekteskap mellom fettere og kusiner basert på helsefaglige vurderinger. Gjennomføre en fullstendig gjennomgang av utlendingslovens regler knyttet til familieetablering og -gjenforening med sikte på innstramning.

Hvorfor ikke mer konkret enn dette?

hege_banner_rights_special_778x150

La oss ta et tilbakeblikk på hva som skjedde i Danmark på innvandringsfeltet da VK-regjeringen vant valget i 2001 og gikk i regjering med støtte fra Dansk Folkeparti, som ga dem flertall i Folketinget. Situasjonen til VK var motsatt av den blåblå regjeringen: DF ville ha omfattende innstramninger i innvandringspolitikken, mer enn mannskapet til Anders Fogh Rasmussen. Høyre og Frp står overfor to samarbeidspartnere som aller helst hadde sett lempelser, i alle fall Venstre ønsker det, mens Krf kunne akseptert at dagens politikk ligger noenlunde fast.

Jeg tolker således formuleringen i erklæringen til at særlig Frp, som er partiet som vil ”ta en VK”, og Høyre vet at de må gå noen runder med samarbeidspartnerne for å få en ny politikk, samtidig som formuleringen gir klare bud om hva som kommer. Det ligger jo også i kortene at Frp ikke har råd til å sitte i en regjering der dagens innvandringsnivå videreføres. Da skrumper velgermassen betydelig inn.  

Jeg tar det for gitt at vi får en Frp-statsråd på innvandringsfeltet. Statsråden har fått klarsignalet som trengs for å gå løs på alle aspekt innen innvandringsregulerende tiltak.

Da VK-regjeringen tok over i Danmark høsten 2001, tok det litt over et halvt år før ny innvandringspolitikk var på plass, det vil si sommeren 2002 ble de nye reglene om 24-årsgrense, tilknytningskrav, bo- og forsørgerkrav etablert. Året etter var søknader om familiegjenforeninger og –etableringer halvert. Blant afghanere var søknadsmassen redusert med 70 prosent.

Konkret viser tall fra 2001, altså før ny dansk politikk trådte i kraft, og tall for 2004, altså etter to år med ny politikk, at familieetableringen ble redusert med nesten totredjedeler.

Beveggrunnen bak de nye danske reglene var tredelt: beskytte unge mot transkontinentale arrangerte ekteskap, holde de unge lengst mulig på skolebenken i håp om å få sluset flest mulig gjennom en utdannelse, og begrense ektefelleinnvandringen som både er økonomisk kostnadskrevende og integreringshemmende. Krf og Venstre skal altså ha noen bortgjemte poeng i jakkeermet for å klare å argumentere med fornuft mot en dansk vridning av norsk politikk.

Den blåblå regjeringen har også tatt et smart preventivt grep. Det er jo bare et tidsspørsmål før det kommer nok en runde med debatt om islamske klær i politi og domstol. De blåblå har allerede satt foten ned: «Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i forbindelse med statlig makt- og myndighetsutøvelse.»

At det heter ”i forbindelse med”, tolker jeg til at man også kan pålegge kvinner i niqab eller burka i en rettssal om å fjerne uniformen, enten det er et vitne eller en tiltalt.  

Når vi får på plass en ny statsråd på dette feltet, får vi kanskje mer konkrete signaler om tiltaksområder som skal prioriteres.  Jeg tar det også for gitt at en statsråd på feltet ikke har tenkt å sitte i stolen et par år og ”vente på” utredninger før det handles.