Vi har vurdert og diskutert det samme i flere år internt i HRS og med utenforstående: dagens lovverk fungerer ikke. Det avdekkes at jenter lemlestes mens de er registrert bosatte i Norge. Likevel slipper foreldrene å stå til ansvar for overgrepet. Påtalemakten tar ikke ut tiltale fordi man ikke kan bevise at foreldrene aktivt medvirket til at barnet ble lemlestet.
Men: når eksempelvis et forelderpar tilhørende en stamme der 100 prosent av jentene lemlestes, tar med seg barnet til familien i opprinnelseslandet, og den norskfødte jenta blir lemlestet, bør ikke dette dømmes etter lovparagraf om grov omsorgssvikt og som medvirkning til livsvarig skade på et vergeløst barn? Foreldrene ”satte” barnet i en forsvarsløs situasjon mot bedre vitende. I dag kommer man unna med løgn om at man ”ikke visste” at barnet ble lemlestet eller overhodet var lemlestet.
Vi har eksempler i Norge på at spedbarn ned i alderen tre måneder, født i Norge, er blitt lemlestet, og foreldrene gjemmer seg bak slekt i opprinnelseslandet som har gjort dette ”mot foreldrenes vitende og vilje”. Men man tar da ikke med seg et spedbarn inn i en slik sårbar posisjon hvis man en ansvarlig forelder?
Det er god grunn til å tro at det foregår et betydelig omfang av kjønnslemlestelse i Storbritannia. Det rapporteres om såkalte ”kjønnslemlestelsesfester” i eksempelvis Bristol, der jentene tror de skal på en artig feiring, mens det handler om å samle dem fordi man har fått tak i en omskjærer som lemlester alle der og da, raskt og rimelig. Det er også stoppet jenter på vei fra Frankrike til England med tog, der man mener hensikten til foreldrene var å lemleste dem i London.
Vi mener samme tankesett som når foreldre sender/tar med ungene til opprinnelseslandet bør anvendes i denne situasjonen: hvorfor i all verden kan det ha seg at barn ”helt ut av intet” plutselig befinner seg i klørne på en omskjærer i Europa? Det burde faktisk vektlegges at det påhviler foreldre, som kjenner til praksisen blant deres egne, en ekstra innsats for å beskytte barnet sitt for et slikt overgrep. Man «snur ikke ryggen til barnet sitt når det sitter en person i nærheten klar med kniv, saks og/eller barberblad».
Det anslås at 180 000 jenter i Europa årlig befinner seg i risikosonen for kjønnslemlestelse. Det er et svimlende tall, og vitner om et kontinent som er helt ute av kontroll i en situasjon man historisk aldri har vitnet. Hvordan kan dette pågå nær sagt i stillhet? Dette er resultatet av den ”kultursensitive”, politisk korrekte elitens meningstyranni, som utviser ren og skjær rasisme. For hadde barna vært hvite og kristne, ikke ”svarte” og typisk muslimer, hadde virkeligheten sett helt annerledes ut. Man hadde ”stormet kirkene”.
Det som skjer i Storbritannia bør få konsekvenser for Norge:
According to the newspaper The Independent, the review centers on cases which originally failed to meet the prosecution threshold under existing FGM laws. The CPS (påtalemakten, min merknad) is now reconsidering those cases under a variety of alternative criminal offenses, including conspiracy charges and the Domestic Violence, Crime and Victims Act, which established an offense of causing or allowing a child or vulnerable adult to die or suffer serious physical harm.
A CPS spokesman interviewed by The Independent said, «We have been working with police to identify the types of evidence required to support charges under other legislation, including conspiracy charges. In addition, the Metropolitan Police will be looking at previous investigations of FGM with the CPS, and whether new action can be taken.»
In Bristol, Police and Crime Commissioner Sue Mountstevens has promised prosecutions where «enough evidence» has been collected. Speaking to the BBC, she said, «This is mutilation and child abuse. We need a wake-up call. Too many people are denying this is happening and we want them to come forward.»
UK: The Crisis of Female Genital Mutilation