Islam

Sharia konfronteres i Belgia

Belgia har fått et eget islamistparti med mål om å innføre sharia i landet. Dette bekymrer parlamentsmedlemmer som ønsker lovverk for å stoppe islamistenes innflytelse. Medlemmene lener seg på en kjennelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fra 2003, som fordømmer sharia som ”uforenelig med grunnleggende demokratiske prinsipp”, og som ”avviker fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, særlig relatert til kvinners status, og dens innblanding i alle private og offentlige sfærer med religiøse påbud”.

Bekymringen i Belgia ble utløst da Islampartiet ganske nylig ble stiftet, med helt klar målsetting om at sharia skal råde på belgisk jord på et eller annet tidspunkt. To parlamentsmedlemmer har derfor lagt frem et lovforslag der de lener seg på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som for 10 år siden ga klar beskjed om at sharia er fullstendig inkompatibel med alt vi kjenner av menneskerettigheter. Målet med lovforslaget er å kunne stenge folkevalgte som kjemper for sharia ute fra lokale og nasjonale politiske folkevalgte organ.

Som en av forslagsstillerne sier det:

”Folk fra Islampartiet nekter å håndhilse på kvinner. De vil ikke blande seg med andre på offentlige transport og andre offentlige steder. De forsvarer ekteskap og slør for 12-åringer, basert på islamsk lov.”

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

I oktober i fjor ble to representanter for Islampartiet valgt inn i lokalstyrer i to islamiserte bydeler i Brussel.  En av dem, Redouane Ahrouch, sier følgende:

“Vi er folkevalgte islamister, men fremfor alt er vi muslimer. Islam er forenelig med det belgiske folkets lov. Som folkevalgte muslimer omfavner vi koranen og tradisjonen til profeten Muhammed. Vi tror islam er en universell religion. Vår tilstedeværelse i byrådet vil gi oss muligheten til å uttale oss,” sier mannen som nekter å håndhilse på kvinner i det offentlige rommet, ei heller vil han møte deres blikk.

Så hva gikk Islampartiet til valg på? Det jeg vil kalle salamitaktikken: sikre halalkjøtt i skolekantinene, sikre offentlig godkjenning av islamske helligdager, og kampen for lovgivning som vil legalisere islamske hodeplagg i det offentlige rommet (og da antar jeg at det ikke minst handler om burka og niqab).

Ahrouch står bak det tidligere partiet stiftet i 1999, Noor: Islamistpartiet (noor betyr lys, et slags blålig lys som Muhammed skal ha utstrålt, min merknad), som hadde et 40-punkts shariaprogram. Renter skal avskaffes, belgisk lov skal omgjøres så den blir forenelig med sharia, dødsstraff skal innføres (antakelig ikke for drap, men for frafall fra islam etc, min merknad), forbud mot alkohol og sigaretter, fremme ekteskap for tenåringer, segregering av kvinner og menn i det offentlige rommet, og forbud mot gambling og lotteri, for å nevne noe.   

Ifølge Arouch er mallet med det nye partiet det samme: et shariastyrt samfunn. Men  “tilnærmingen er annerledes nå”, derav den nevnte salamitesen min. For som han sier videre:

”Jeg mener at folk er for sensitive nå, vi må få dem til å forstå fordelene ved å ha islamske folk og islamske lover. Og da vil det bli fullstendig naturlig å ha islamske lover og vi vil bli en islamsk stat.”

Og videre sier han dette til en reporter, som stusser over ideen med en shariastat i Belgia:

”I Belgia, selvsagt! Jeg er for sharia. Islamsk lov, jeg er for det. Det er en kamp over langt tid som vil ta årtier eller et århundre, men bevegelsen er lansert.”

Det betryggende er at slike folk har holdt på i 14 år for å etablere seg lokalt og nasjonalt, og så langt har de klarte det i to islamiserte bydeler i Belgia. Hvor de er om ti, 20 eller 30 år, er ikke godt å spå, men det sies at Brussel kan ble en av Europas første byer med et muslimsk flertall i 2030, så hvem muslimene er mentalt, vil langt på vei avgjøre det hele. I dag utgjør muslimene 25 prosent av Brussels befolkning.

Belgias utenriksminister Didier Reynders, sier følgende til ekstremisme i moskeer:

”Vi fordømmer ikke dere religiøse innhold, men når deres seremonier inneholder oppfordringer til vold og brudd på menneskerettigheter, er det ingen grunn til at vi skulle la dem vokse.”

Videre vil han ha innsyn i hva som formildes i moskeen med tanke på å kunne frata ekstreme offentlig økonomisk støtte.  

En bok basert på over ett års feltarbeid, The Iris and the Crescent, er dog lite oppløftende lesning. Her kommer det frem at islam mobiliserer flere personer enn den romerskkatolske kirken, politiske parti og til og med fagforeninger.

Den økende muslimske befolkningen har samtidig ført til økt kriminalitet og gjort EU-hovedstaden til en av Europas farligste byer. Mye av kriminaliteten begås av unge muslimer, og i Anderlecht og Molenbeek sies det at ”politiet har mistet kontroll”. I Molenbeek utgjør muslimene 25 prosent av befolkningen, og internasjonale selskap har sett seg nødt til å stenge virksomheten her. I juni 2011 forlot amerikanske BBDO Molenbeek etter over 150 overgrep mot ansatte utført av lokal ungdom. Samtlige ansatte var utsatt for overgrep. I et åpent brev til daværende ordfører skrev BBDO:

”Ungdom som med tvang stjeler våre bagger. Ungdom som knuser bilvinduene. Ungdom som verbalt går i strupen på oss og lammer oss med frykt. Ungdom som engang ikke er redde for å rette pistolen mot en av våre mannlige ansatte.”

BBDO mente at ordføreren led av berøringsangst grunnet politisk korrekthet.

I november i fjor kom det frem at gjengvoldtekter i Belgia har nådd epidemisk nivå: i snitt fem rapporterte i uken som involverte to eller flere overgripere. I tillegg anmeldes 57 voldtekter i uken med en overgriper.

I kjølvannet av den demografiske endringen, øker også antisemittismen. En undersøkelse, ”Jong in Brussel” (Ung i Brussel) viser at halvparten av Brussels muslimske studenter er antisemitter. En av rapportens forfattere sa følgende:

”Det som er verre er at disse antijødiske holdningene har ingenting å gjøre med lavt utdannelsesnivå eller magre sosiale forhold, som er tilfellet med nynazister. Antisemittismen er teologisk inspirert og det er en direkte link mellom det å være muslim og ha antisemittiske holdninger.”

Hva Nord-, Vest-, og Sør-Europas storbyer de kommende tiårene har å tilby jødene, er et tema det rett og slett gjør vondt å tenke på, nesten like vondt som å tenke på hvilken frihet kvinner og homofile vil ha.  

Confronting Sharia Law in Belgium