Islam

Muhammed mindre viktig enn antatt

Koranen er en samling av tankegods og skrifter som fløt rundt i Midtøsten på 6 – 700-tallet. Muhammed var langt mindre betydningsfull enn antatt, og historiene om Muhammed ble til lenge etter hans død. De kan derfor ikke tas alvorlig. De er verdiløse. Dette og mer hevder historikeren Tom Holland i en bok som nå kommer på norsk. Holland tar til orde for å likebehandle islam med en hvilken som helst annen ideologi eller religion: tekstene, ideene og ”sannhetene” må utsettes for kritisk tenkning.

Klart det blir bråk. Holland hadde ikke ventet annet. Det ble det også da Holland i fjor lanserte filmen sin, ”Islam: The untold story”  ,  der han peker på det eksepsjonelt tynne historieske dokumentasjonsgrunnlaget for islams opprinnelse og Muhammeds påståtte liv.  Eksempelvis peker Holland på at det tok flere århundrer før Muhammeds navn dukket opp i skrifter, skriver Muhammed-ekspert og historiker Halvor Tjønn, som har intervjuet Holland til dagens Aftenposten (ikke på nettet i skrivende stund). Anledning er utgivelsen av Hollands siste bok, I skyggen av sverdet.

Holland er langt fra den eneste historikeren eller islameksperten som stiller spørsmål ved om hvorvidt Muhammed overhodet har eksistert, og hvis han levde på 600-tallet, mener andre igjen at historiene om hans liv er ren diktning.  Som Jacqueline Chabbi, professor i arabiske studier ved Paris’ Universitet VIII og spesialist i islamsk middelalderhistorie påpeker: Muhammed er ikke et navn, men en tittel, og betyr ”den lovpriste”. Chabbi mener at ingenting av det muslimer og andre i dag forbinder med islam har noe å gjøre med Muhammeds opprinnelige virke – hvis han eksisterte. Jihad hadde ikke betydningen hellig krig”, Muhammeds gud hette ikke allah, de religiøse skriftene som fantes var ikke beregnet for lesning men ble benyttet som spådomskunst, og i utgangspunktet var ikke islam en religion.  Dagens unge muslimer, sier Chabbi, ”er ikke som de tror barn av Muhammed. Den profetskikkelsen som de har oppfunnet, er aldeles fiktiv og har aldri eksistert i den forstand som de forestiller seg”.

Disse sitatene og påstandene har jeg hentet i boken 1400-årskrigen. Islams strategi, EU og frihedens endelig, 2009, av historikeren Lars Hedegaard og Mogens Camre. Men som forfatterne konkluderer: om Muhammed eksisterte eller ei, eller om historiene om hans liv stemmer eller ei, er egentlig ganske uinteressant. Det interessante er hva muslimer er religiøst forpliktet til å tro og som de dermed må underkaste seg som rettesnor i eget liv.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Holland er innen på det samme. Han viser til at tilblivelsen av haditlitteraturen skjedde på 7 – 800-tallet, lenge etter Muhammeds død. De er derfor ”verdiløse” som kilder til hva Muhammed faktisk sa og hvordan han handlet.  Holland mener at da arabiske horder nedkjempet de svekkede bysivilisasjonene, det østromerske og persiske riket, svekket av pest, krig og indre stridigheter, var det med sverd i hånden, men ikke med Muhammed og islam som drivkraft.

 Det arabiske erobringstoktet blir svært vellykket. Etter hvert får araberne behov for å vise at de har en like sammentømret religion som den de kristen og de persiske ilddyrkerne har.   

 Først og fremst er det kalifen Abd al-Mali, som regjerte fra 685 til 705, som sørger for dette. Muhammed blir opphøyet til Allahs talerør, arabisk blir guddommens språk, og en sammenhengende profettradisjon blir utformet, påpeker Holland.

Mekka blir den ”hellige” byen fordi ”islam skulle oppstå på et ubesmittet sted, langt ute i den tomme ørkenen, dit kristen munker alltid hadde dratt når de ville unndra seg denne verdens støy. Derfor spinnes den historien som lages i etterkant om Mekka”, sier Holland.

Om Hollands bok vil bli behandlet med åpent sinn i toneangivende islamske organisasjoner og moskeer, skal man nok ikke forvente. Tegner man et par streker, peker på dem og sier dette er Muhammed, blokkeres jo all fornuft. Å være villig til å ta innover seg det eksepsjonelt tynne dokumentasjonsgrunnlaget for Muhammeds eksistens, er vel å skulle ta et intellektuelt syvmilssteg.