Terrorisme og ekstremisme

”Fredskonferansen” med verdensberyktet ekstremist

Listen over såkalte foredragsholdere som Islam Net sender på scenen i Oslo til helgen på årets Fredskonferanse, er som vanlig bekymringsfull. I går ble det klart at også Khalid Yasin flyr inn til Gardermoen, mannen som anses som en av verdens verste wahabbistiske hatpredikanter.

Jeg vil anta at PST har fått med seg at Khalid Yasin er i søkelyset til internasjonale myndigheter, som amerikansk etterretning. Yasin er født i USA, og går lengre enn de aller fleste hatpredikantene som Islam Net samarbeider med: han stiller seg endog skulder ved skulder med nå avdøde Anwar al-Awlaki, drept av USA etter kommando fra Obama- administrasjonen i 2011 grunnet båndene til al-Qaida.

I 2011 hentet Islam Net Yasin til Norge, Oslo og Kristiansand, med én oppgave: å motsi Muhammed-biografien til Halvor Tjønn. Den biografien må altså være særdeles god.

Leder av Minotenk, Linda Alzaghari, har refset oss i HRS for å ha sagt at Islam Net driver ”antiintegreringsarbeid”. Vi ”tar feil”, forfekter hun her.

hege_banner_rights_special_778x150

”Islam Net består av godt integrerte unge muslimer i høyere utdanning. De har klart å generere ungdommer til å delta på dugnadsarbeid, pengeinnsamlinger, markedsføringskampanjer, stands og arrangering av små og store evenementer i et imponerende omfang. Det er utelukkende positivt at Islam Net er så samfunnsorienterte at det medfører åpenhet og mulighet til å rette et kritisk søkelys på deres virke.”

Så naiv er det altså lov å være med statsstøtte på konto. Skal det aldri få reelle konsekvenser at man så til de grader fremmer påstander som er hinsides all fornuft og dokumentasjon?

I morgen starter ”Fredskonferansen” til Islam Net, nå også med Khalid Yasin på plakaten. HRS har gjennomdokumentert denne mannes virke i denne artikkelen:

Mer om Islam Nets ekstremisme 

HRS har lagt ned et betydelig arbeid på nettet for å avdekke hvem Khalid Yasin faktisk er, mannen som Islam Net har invitert til Norge i juni for å motbevise Halvor Tjønns Muhammed-biografi. Hele arbeidet gjøres tilgjengelig nå etter at VG i dag publiserte materialet i en langt kortere versjon.

Da materialet om Islam Nets venn, Khalid Yasin, ble lagt på bordet, var vi ikke i tvil: dette stoffet må komme bredt ut. Derfor innlegget i VG i dag. Islam Net og dem de samarbeider med er uten tvil vår tids største ideologiske utfordring, og de blir flere og flere og føler seg åpenbart tryggere og tryggere på å stå frem med sitt budskap.

Her er den lengre versjonen:

Norges største muslimske studentorganisasjon, Islam Net, har invitert en predikant til å komme hit i juni. Denne gang er det den amerikanske konvertitten Khalid Yasin. Han har tidligere holdt foredrag sammen med Anwar Al Awlaki som lanseres som mulig arvtaker til Osama bin Laden. De opptrer begge på kanalen West London Dawa , hvor siste opptak av Anwar Al Awlaki er tatt for bare en måned siden. På en annen islamsk nettside ligger også foredragene til Khalid Yasin og Anwar al Awlaki side om side for at unge muslimer kan lytte og lære.

Av tidligere meritter har Khalid Yasin såpass mange at australsk tv lagde et helt dokumentarprogram om ham for noen år siden. I dette programmet får han stort sett presentere seg sjøl med uttalelser som:

«Det går ikke an for en muslim å ha en ikke-muslimsk venn.» og «Koranen har et klart syn på homoseksualitet, lesbiskhet og bestialitet: Dette er avvik, det er umoralsk og hvis de blir tiltalt og dømt, skal de straffes med døden.»

På slutten av programmet blir Khalid Yasin i tillegg avslørt som løgner og tyv. Han stakk av fra Australia etter å ha underslått store innsamlede pengesummer fra muslimer, og får nesten være glad for at hans islamske idealsamfunn ikke er innført ennå, for da ville han vært nødt til å holde foredrag med bare armstumper. For i et annet tv-program er han meget klar på hva som skal skje med tyver og andre som forbryter seg mot islamsk lov. Folk skal offentlig få se avkutting av hender, hoder som ruller i gata etter halshogging, korsfestelse og pisking, sier han, for det har en svært moralsk forebyggende effekt.

I den australske dokumentaren sier han at muslimer ikke behøver å debattere med kristne og jøder om den dritten de tror på, og at muslimer er pålagt å drive hjernevask fordi de vantro driver hjerneforsøpling.

Av andre «morsomme» påstander han kommer med i programmet kan nevnes at det var Verdens Helseorganisasjon sammen med kristne grupper som spredte Aidsviruset til Afrika. Viruset ble skjult i vaksiner og utviklet på Fort McKinley i USA i størrelsesorden tohundreogførtitusen liter.

Han sier også at det ikke finnes bevis for at Al Qaeda hadde noe med 9/11 å gjøre og at Twin Towers falt pga innvendig plasserte eksposiver som på en bygningsplass. Tilslutt i programmet blir Khalid Yasin konfrontert med at han har forfalsket CVen sin. Han er ikke registrert ved skolene han oppgir å ha gått på.

I et radiointervju med John Cleary forklarer Khalid Yasin at sharia er sementen som holder mursteinene sammen. Sharia er det lovgivende elementet. Et folk som ikke styres av sharialover er et lovløst folk. I islam finnes ikke noe skille mellom kirke og stat, eller mellom religiøse og sivile lover, fordi lovene ikke er skapt av mennesker, men av Gud. Han sier at eksperimenter med sekulære islamske stater som Tyrkia ikke kan fungere og at bare sharia må være loven. Det er Skaperen av mennesket, Allah, som er den beste lovgiver og ikke menneskene selv.

Islam Net skriver i innbydelsen til Khalid Yasins foredragsrunde at det ikke er ”særlig heldig for samfunnet at Halvor Tjønn har utgitt sin svært misvisende bok om Muhammed (fred være med ham). Denne boken bidrar til å spre fremmedfrykt og islamofobi. Med hensyn til det nevnte, inviterer Islam Net alle nordmenn til åpen dialog om hvem denne mannen – Muhammed (fred være med ham)) – virkelig var.»

Vi tror nordmenn flest vil mene at Khalid Yasin er mer uheldig for samfunnet, fordi han i likhet med Islam Nets andre samarbeidpartnere ikke legger skjul på at han arbeider for et verdensomspennende kalifat. «Muslimer, hvorfor er dere skamfulle for å snakke om kalifatet» spør han i et foredrag.

Yasin omtaler seg selv som sosiolog og historiker, men om han har løyet om utdannelsen sin, spiller det liten rolle i denne sammenhengen. For hans filosofi er som de andre lærdes: Verden er, og har vært det siden Muhammeds tid, delt i to. På den ene siden er Ummah, dvs alle verdens muslimer/ det muslimske fellesskapet. På den andre siden er de andre, gjerne definert som «Vesten» eller «kuffar», dvs ikke-muslimenes samfunn og mennesker.

Khalid Yasins foredrag: «Islam vs Terrorism», er et typisk eksempel på at han tar pålegget om hjernevask alvorlig. Han skal snakke om terrorisme og starter med Columbus. Ferdinand av Spania og hans franske prostituerte Isabella, solgte kronjuvelene sine til jødiske kjøpmenn, forteller Yasin. Disse jødene bygde båtene til Columbus, men da de kom fram var nesten alle bortsett fra jødene døde, for bare de visste hvordan man lagde ferskvann av saltvann. Det var jødene som navigerte, for de hadde kartet til muslimene og hadde lært av dem.

Khalid Yasin presenterer deretter et tallmateriale fra Columbi tid og fram til i dag som vi aldri har sett i noen historiebok. Det er tall over drap og terror begått av «Vesten». Bare i Nord- og Sør Amerika tok Columbus og etterfølgerne, samt noen franskmenn og nederlendere, knekken på 173 millioner mennesker, ifølge Yasin. Slaveskipene fra Afrika dumpet 138 millioner lik i Atlanterhavet, og boerne i Sør Afrika tok knekken på 39 millioner mennesker under aparteidregimet som dessuten var anerkjent av FN og landene i «Vesten». Riktignok tror Yasin at boerne kom fra Tyskland, men her er det viktigste tall og terror.

Når han tar med hva India og Kina har prestert av drap og terror de siste 200 årene, (merk: de er også del av «Vesten»), kommer han til slutt opp i en sum av 489 millioner mennesker som har blitt drept eller terrorisert Dette har fra «Vestens» side vært en historisk valgt metode, en bevisst og foretrukket politikk. FN, som tidligere het «League of Nations», forteller han, fordømte aldri noen av disse terrordrapene eller kalte det forbrytelser mot menneskeheten.

Selvfølgelig må «Vesten» straffes for all denne terroren vi har begått, og det blir vi, sier Yasin. Vi straffes av Allah ved det moralske forfallet som rammer samfunnet vårt. Nå er ikke vi sosiologer, og det er strengt tatt muligens ikke Yasin heller, men han har en imponerende detaljert tallstatistikk over «Vestens» moralske forfall: Hver time blir det i «Vesten» foretatt en abort og de dreper barn i mors liv helt fram til 40. uke.

–Tenk på det! sier han. Hvert 7. sekund blir en kvinne voldtatt i «Vesten», og 2.8 millioner kvinner velger å være prostituerte og jobbe for 10 millioner halliker, framfor å være mor og hustru. 360 barn forsvinner og 357 begår selvmord hver dag. Allah er rettferdig. Han straffer oss, men han har også plassert muslimer blant oss så vi kan overgi oss til islam og sone for syndene våre.

Og så er det på tide å snakke om selvmordsbombere:

De skulle ikke kalles det, sier han, for det framstiller dem som patetiske og kriminelle. Selvmordsbombing er riktignok ikke profetens metode, men hvis du presser et folk til et nivå av frustrasjon og sinne så de nesten går fra vettet…Vi sier ikke at vi er enig i alt Al Quaida gjør, men de er frihetskjempere! Men hva de blir kalt: Fanatikere, ekstremister, terrorister. Men se på historien til Australia, Amerika, Storbritannia og Frankrike. Jeg forsvarer ikke og har ingen forbindelse med noen som kan knyttes til terroraksjoner, for vi må innrømme at det er begått noen sånne. men i hvilket størrelsesorden snakker vi – sammenliknet med 489 millioner?

Khalid Yasin har beviselig kontakt med terrorister – han synes bare ikke at de er det. Og den infantile, overforenklete historieframstillingen om «Vesten» mot muslimer, kombinert med framstillingen av verdens muslimer som den mest ydmykete nasjon til alle tider, gir sprengstoff til ungdom over hele verden. Ideologien framstår til og med som et alternativ for sekulære, vestlige ungdommer. Dens fordømmelse av vesten tiltaler ungdom som vil gjøre opprør mot urettferdigheter her.

Khalid Yasin og et utall andre predikanter reiser rundt og holder likelydende foredrag som Al Quaida-leder Anwar Al Awlaki – for unge muslimer, på samme type konferanser, nettsteder og tvkanaler. Vår demokratiske ytringsfrihet gir dem en unik mulighet til å konsolidere muslimer og frelse ikke-muslimer.

Ytringsfriheten i Norge blir derimot ikke brukt av demokrater, feminister, humanister, kulturarbeidere, forfattere, homofile, innvandrere og flyktinger fra muslimske land, som burde føle seg truet av dette. Man burde eksempelvis forventet at en ideologi som forbyr musikk (bortsett fra religiøs sang framført av menn) og all bruk av musikkinstrumenter, ville møtt en viss motstand hos norske musikere. I stedet brukte Åge Aleksandersen etter eget utsagn flere år på å skrive en sang som «handler om kjærlighet så grenseløs at det ikke går an å ta det lenger»: «Du steiner dine mødre. Pisker dine søstre. Lemlester dine døtre. Bak slør. Men æ vil vær din venn», skriver Åge.

I et samfunn basert på sharia ville han ikke hatt lov til hverken å skrive eller framføre kjærlighetssangen sin. All dans er forbudt, likeledes all kunst og litteratur som kan tolkes som umoralsk i følge Koranen.

Dagbladet hadde en artikkel i fjor som viste hvor altomfattende sharia er for norske rett-troende muslimer. De intervjuet unge muslimske jenter som var desperat opptatt av hva som var halal (lovlig) og haram (forbudt), og Usman Rana som fortalte at han hadde problem med å få tak i halal-slips. Det falt ikke Dagbladet inn å stille spørsmål om hvordan slik fanatisk, tvangsnevrotisk, religiøst regelrytteri innvirket på viktigere saker – som holdninger overfor homofile, vantro, frafalne muslimer og kvinner som ikke matcher kyskhetskravet.

I forrige uke avslørte HRS at en imam som ønsket å starte muslimsk skole i Norge foreskrev halshogging for unnlatelse av faste. Han ble ganske raskt i media omtalt som en ekstremist, men dog en ensom svale. Men siden islam er en lovreligion som vil detaljstyre muslimers liv, er det forholdsvis lett å finne ut hva lærde flest mener om sharialover, som eksempelvis straff ved halshugging. Lærde flest sier at det er ikke noen mulighet til å velge bort sharialover man ikke liker. Man kan ikke velge bort forbud mot musikk og kultur, eller ta avstand fra dødsstraff for utroskap, homofili og frafall fra islam.

Dette er nettopp grunnen til at islamske stater hele tiden har vært på kollisjonskurs med FNs menneskerettighetserklæring. I så stor grad at organisasjonen av islamske stater forfattet sin egen erklæring, der de underla menneskerettighetene sharialovene. Denne, Kairoerklæringen, ble signert av 45 av de 57 islamske medlemslandene i 1990

Det finnes muslimer som ønsker å modernisere islam. Den iranske filosofen, Mojtahed Shabestari, den sudanske jusprofessoren, Abdullahi Ahmed An-Na’im og den sørafrikanske professoren i religionsvitenskap, Farid Esack ønsker eksempelvis alle å tilpasse lovene til vår tid. Deres forsøk på omtolkning av koranen betegnes imidlertid som oppsiktsvekkende. Vi er muligens litt påvirket av talldemagogien til Yasin, men disse tre reformistene fikk bare henholdsvis 14, 45 og 7 treff på YouTube med forholdsvis få visninger. Khalid Yasin slår inn med over 8 000 treff og langt over en million visninger.

Honnørord i dagens Norge er «flerkulturelt» og «fargerikt fellesskap». Men det er få som forsvarer all kulturen som trues av sharia. I stedet legges det tilrette for at muslimer skal kunne leve i et parallellsamfunn som i størst mulig grad styres av disse lovene. Dette rammer foreløpig dem som undertrykkes i muslimske miljøer, og dem som er flyktninger fra muslimske stater og lovsamfunn. Det kan umulig føles godt for den unge somaliske gutten som kom til Norge med avskåret hånd og fot å møte sharialovtilhengere her også. Solidariteten som venstresida alltid har smykket seg med, er totalt fraværende på dette området.

Danske og tyske medier melder om sterke reaksjoner på disse islamistene. De ønsker ikke predikanter som foreskriver dødsstraff for å etterfølge menneskerettigheter. I Danmark gikk diskusjonen høyt mellom politikere om man skal gjøre som Australia, Canada, Storbritannia og nå også Tyskland; å nekte disse predikantene innreise. Også i Sverige ble det iverksatt gransking av en muslimsk ungdomsorganisasjon, Tuff (Troende unga framtida förebilder), som nylig arrangerte forelesning med ekstremisten Bilal Philips.

Men i Norge fikk vi ingen debatt om ytringsfrihetens grenser. Aftenposten sammenliknet konferansen med et vanlig norsk, kristent bedehusmøte og Islam Net ble gitt spalteplass for å benekte sannhetsgehalten i de grundig dokumenterte opplysningene om foredragsholderne. Det ble ikke avkrevd noen dokumentasjon fra Islam Net. Den norske konvertitten Linda Alzaghari, leder i Abid Rajas tenketank Minotenk, beskrev endog Islam Net som godt integrerte unge muslimer, og Inger Anne Olsen brukte nettopp dette som et argument for å ufarliggjøre gruppen. De er religiøse pietister, skrev hun, men de er altså ikke radikale islamister som utgjør noen trussel mot det norske samfunnet, fortsatte Olsen.

Ett hederlig unntak må imidlertid nevnes. Forfatter og feminist Gerd Brantenberg hadde et innlegg i burkadebatten som viser at det enkle ofte er det beste: «Religionsfrihet? Pøh! Hvis man har en religion som påbyr at man ikke kan vise sitt ansikt på gaten, får man skaffe seg en bedre religion. Eller påvirke denne.», skriver hun og viser hva ytringsfriheten kan brukes til.

Universitas viste ingen interesse for å skrive om disse skremmende holdningene blant norske, høyt utdannete studenter. Ingen norsk kvinneorganisasjon protesterer mot «kinder, kirche, küche»-ideologi og kjønnssegregering. Norsk venstreside og såkalte kulturelite tror muligens de har noe til felles med islamistene fordi de er imot kapitalisme, USA og Israel, og for palestinerne. Vi er derimot ikke sikker på om en ny global verdensordning i regi av islam er det de ønsker seg.

Men hvor finnes de organiserte muslimene norske politikere bør ha dialog med hvis de ikke ønsker å støtte denne ideologien. Hvilke muslimske samarbeidspartnere kan norske politikere støtte økonomisk og samtidig være sikre på at man ikke bidrar til å undergrave Norge som sekulær, demokratisk rettsstat? Det er vanskelig å svare på. Så vidt vi vet har ingen imam, moské eller islamsk organisasjon offentlig tatt avstand fra sharialover. Vi faller derfor ned på kun én organisasjon som myndighetene kan støtte: LIM (Likestilling, Inkludering og Mangfold).

Den norske muslimske nettsiden Iman.no er ihvertfall krystallklar på hvilke lover som er overordnet for muslimer: «Muslimer er generelt forpliktet til å overholde lovene til landet de bor i, enten de bor i en islamsk stat (al-khilafa), muslimske land, eller ikke-muslimske land (slik som i Vesten), så lenge de ikke er beordret til å praktisere noe som er imot Shariah. Hvis de er tvunget av loven til begå en synd, vil det i et slikt tilfelle ikke bare være unødvendig, men forbudt å overholde loven.»

Akhtar Chaudry fra SV sier i et intervju at et Norge styrt av islam vil bli som et norsk sosialdemokrati. Derfor kunne det vært interessant å få vite hvilke islamske lover, religiøse lærebøker, foredragsholdere og lærde imamer hans moské bruker, for søk etter «norsk moské er imot sharialover» gir ingen treff på nettet.