Politikk

Våre intellektuelle

En egyptisk domstol har dømt syv personer til døden for medvirkning til filmen Innocence of Muslims. De dømte skal tilhøre minoriteten koptere og være bosatt i USA. Da er det nok en gang på sin plass å minne om KrF på 50-tallet i Lyngdal og om islamistene som stod igjen på perrongen da den arabiske såkalte våren var i anmarsj.

Det er Jyllands-Posten som melder om domfellelsen i Kairo av de syv personene som ifølge dommeren er dømt ”for å ha fornærmet islam ved å ha medvirket til produksjon og distribusjon av en film som fornærmer islam og profeten”.

Så vidt jeg vet har det aldri tidligere falt en liknende dom i Egypts historie, dertil av personen in absentia.

Da synes jeg det er på plass å minne om hva et par, tre intellektuelle har uttalt etter at opprørene startet i den arabiske verdenen og Det muslimske brorskapet seilet opp som en maktfaktor. Først førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Olav Utvik:

”Brorskapet er et konservativt muslim-demokratisk parti. De opererer i en ”setting” som KrF i Lyngdal på 1950-tallet.”

Kan vi snart forvente at Knut Arild Hareide og andre KrF-topper kommenterer hva de mener om denne parallellføringen?

Dernest Henrik Thune, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og prosjektleder i Utenriksministerens sekretariat som blant annet har jobbet med å utforme en norsk politikk overfor den arabiske verden. Han gikk tidligere i år bredt ut i magasinet Samtiden og angrep intellektuelle som bekymret seg for den demokratiske fremtiden i Midtøsten, som ifølge Thune er en ”irrasjonell frykt for islam ”. Samme mann mener dette om Brorskapet:

”… er en konservativ muslimsk massebevegelse ikke ulik europeiske kristendemokratiske partier på 1950-tallet”.

Da er vi kommet til Aage Borchgrevink, som anmeldte Halvor Tjønns biografi om Muhammed, Muhammed. Slik samtiden så ham (9.mars 2011, ikke tilgjengelig på nettet).  Borchgrevink sa følgende:

Tjønn fokuserer på Muhammed som krigsherre og gir et nifst bilde av profeten. Visste vi ikke at han handlet på Guds ordre, ville man fort oppfatte ham som en manipulativ, hevngjerrig, pedofil tyv, med hang til massakre og drap på satirikere. Tjønns Muhammed er en forlengelse av arabiske røverstammes blodhevnstradisjoner, ikke den apostelen for pragmatisme, toleranse og barmhjertighet mange av dagens muslimske teologer beskriver.

(…)

Spørsmålet er om ikke problemstillingen snart er datert. I omveltningen som foregår i Midtøsten er islamistene blitt stående igjen på perrongen. Går terrorismens time mot slutten? Det Tjønn kaller dagens terrorister er, forhåpentligvis, allerede gårsdagens menn.

Ja, ja, det er kanskje noen som har fått kaldere føtter og klarere hode?