Terrorisme og ekstremisme

Troverdighet

Antirasistisk senter var på høring i Finanskomiteen på Stortinget 18.oktober for å lobbe til seg mer midler. Det er en legitim sak selvsagt. Hva senterets leder Kari Helene Partapuoli fremmet av påstander var dog en helt annen skål: Stortinget ble blant annet fortalt om den store takhøyden i moskeen til Basim Ghozlan, moskeen som ”tar flest av de kontroversielle debattene, og som går mot ekstremisme”. I dag støtter Ghozlan de norske jihadistene i al-Qaidagrupper i Syria.

”Vi følger også nøye med på fremveksten av islamisme i Norge akkurat nå,” fortalte Partapuoli Stortinget, samme Partapuoli som har definert HRS generelt og meg spesielt som islamofobe ekstremister, blant annet i en såkalt skyggerapport til FN der de fremmet forslag om å frata oss statsstøtte, og som under tittelen ”Hatindustri” i kronikk  i Dagbladet klarte å bruke disse termene om HRS:

”Ekstremisme”, ”hat og fordommer”, ”fascisme”, ”islamhat”, ”rasistisk hat”, ”religiøst hat”, ”kulturell rasisme”, ”nazisme”, ”krigshissende retorikk”, og det pekes på folkemordet i Srebrenica og Auschwitz, før det hele avrundes med å parallellføre HRS med han som nylig varslet et mulig 11.september i Norge.

Ja, man kan undre seg: hvem skaper hat?

I en neste rapport i fjor var temaet ”Høyreekstremisme i Norge”, der HRS sitt ”antimuslimske” arbeid settes opp mot ”terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya 22/7”, som ikke oppstod (ikke) i et ideologisk tomrom.

Men nå er altså ARS eksperter på HRS sitt tema gjennom et tiår: fremveksten av islamisme. Til Stortinget 18.oktober sa Partapuoli dette:

 ”Rabitamoskeen er et av de stedene der det er høyest under taket.”

Med steder, mener hun moskeer.

Basim Ghozlan er som kjent forstander i Rabitamoskeen, også kalt Det islamske forbundet.

Da ARS er forholdsvis nye på feltet islamisme, tar jeg meg friheten til å hjelpe dem litt på vei. Som kjent er islamisme en totalitær ideologi, der sharia og dens straffelover er grunnkjernen. Den fremste ideologen blant verdens sunniislamister har i en årrekke vært Yusuf al-Qaradawi.  Qaradawi påbyr jenter og kvinner slør, han taler varmt for polygami og mot at muslimske kvinner kan gifte seg med ikke-muslimer, og han har blant annet også gitt en fatwa til støtte for kjønnslemlestelse. Han har utstedt fatwa til støtte for steining av homofile, og han har gitt blankofullmakt til palestinske kvinnelige selvmordsbombere. Grunnet terrormistanker er han uønsket på amerikansk jord.

Qaradawi ble virkelig kjent i Norge da han uttrykte at han med egne hender vil bidra til å fullføre Hitlers Holocaust,

(Dette tror jeg ARS også vil definere som ganske ekstremt.)

Så til ”takhøyden”: Basim Ghozlan ble spurt av Aftenposten (lenken over) om hans syn på jødeutspillet til Qaradawi. Det samme ble Shoaib Sulten, da generalsekretær i Islams Råd, nå den fremste ekstremisteksperten hos ARS:

Sultan sier til Aftenposten at Islamsk Råd i Norge har fått henvendelser fra medlemmer om Qaradawis uttalelser, men at han ikke kan kommentere dem. Han henviser til leder for Islamsk Råd, Senaid Kobilica, som på sin side henviser til Basim Ghozlan i Det islamske forbundet.

Ghozlan sier følgende: –Jeg vil ikke kommentere disse uttalelsene fra Yuzuf al-Qaradawi. Jeg kjenner Qaradawi som en respektert religiøs leder, og vi følger med på hans fjernsynsprogram. Men hans politiske uttalelser vil jeg ikke kommentere.

–Men mener du at en person som forsvarer Hitlers handlinger overfor jødene, er kvalifisert til å avgjøre teologiske spørsmål for muslimer i Norge?

–Jeg har sagt at jeg ikke vil kommentere hans politiske uttalelser. Vi hører på Qaradawi når det er snakk om religion. Forøvrig betrakter vi ingen person som feilfrie, sier Ghozlan.

Sultan kunne ikke kommentere hva han mener om å fullføre Holocaust. Uttalelsen står godt nok uten kommentar.

I debatt med Ghozlan i fjor, utfordret jeg Ghozlan: hvordan kan Qaradawi være hans store helt i livet? Etter flere runder var svaret sånn ca dette: Qaradawi taler varmt for at muslimer skal integrere seg og bli en del av Europa. Ghozlan nektet å forholde seg til merittlista jeg presenterte gjentatte ganger. Svarene hans var ulne. Det nærmeste han kom i et kritisk perspektiv, var at han ikke er enig i alt Qaradawi står for. Til slutt konkluderte han:

Qaradawi er ”et nydelig menneske”.

I dag i Vårt land forklarer Ghozlan oss hvordan vi skal forholde oss til Mohyeldeen Mohammad og hans like som har vervet seg til jihadgrupper i Syria:

De (må) ikke angripes på en urettferdig måte. De må for eksempel ikke kritiseres for at de vil sloss mot Assads styrker i Syria. Det er jo en bra sak.

Her kan jeg minne om at justisminister Grete Faremo har tenkt å bruke eksisterende lovverk og straffeforfølge disse jihadistene.

Men tilbake til mitt minikurs for ARS om ekstremisme: Det er ikke slik at man går fra å være hverdagsmuslim til å bli en renskåren sharaiislamist eller salafist: man må innen miljø for å varmes opp ideologisk.

Eksempelvis i Rabitamoskeen der Ghozlan sprer sitt Qaradawi-budskap.

Ifølge ARS, har Norge ”ganske få ekstreme islamister”, også formidlet til Stortinget.

Det var kanskje betryggende ord i noen sine ører? Men ikke i mine.

Vi venter i spenning på ny rapport fra ARS om dette temaet.