Ytringsfrihet

Stang ut

Oslos ordfører forklarer hvorfor det var riktig av han å stille opp på demonstrasjonen på Youngstorget mot krenkelse av Muhammed: ”Jeg så at det var mange kvinner der. For tyve år siden ville det ikke vært mange, men det var det nå. Det går riktig vei, og mange av de som var der, har respektfullt tatt opp i seg de bærende prinsipper som vi ikke aksepterer at noen tukler med i Norge. Vi vil ha en rik kultur og mangfold i kulturen, men ytringsfriheten tukler vi ikke med.”

Hege Storhaug, HRS

Sitatet avrundes slik: ”Denne demonstrasjonen så jeg på som en markering av en grunnleggende respekt for ytringsfriheten. Jeg er veldig glad for at jeg dro.”

Jeg kvakk litt da jeg så denne uttalelsen i et intervju hos Minerva etter kritikken mot Fabian Stang fra flere hold for hans deltakelse og for hva han formidlet til massene på Youngstorget. Selv var jeg tilstede og ble opprørt over at Stang uttalte forståelse for sinne og raseri grunnet ”krenkelsene”.

Nå tillater jeg meg å reagere igjen: At det skulle være noen som helst parallell mellom kvinners deltakelse i demonstrasjonen og fremskritt (for verdimessig integrering, slik jeg tolker det ut av konteksten), vitner om at Stang umulig kan ha fått med seg at islamismen trives godt også blant kvinner i Norge og Europa. Uniformeringen av kvinnene på Youngstorget 21.september, taler også sitt tydelige språk. Man kan da slutte ut fra Stangs resonnement at jo flere tildekte kvinner som demonstrerer mot ”krenkelser” av sin profet, dess bedre går integreringen.

Jeg vil anta at knapt en eneste fremmøtte på Youngstorget den dagen, kvinne som mann, så på demonstrasjonen ”som en markering av en grunnleggende respekt for ytringsfriheten”. Demonstrasjonen hette da også ”I solidaritet mot krenkelser”. Jeg vil faktisk anta at hele demonstrasjonens hensikt var å angripe ytringsfriheten, med et langsiktig mål om å kriminalisere blasfemi.

Det viktigste her var dog å påpeke at Oslos ordfører ikke ser ut til å ha særlig kunnskap om islam/islamisme. Han er ikke alene om det i politikkens korridorer. Det i en tid da denne kunnskapen er mer påkrevd enn noen gang i norsk historie.