Terrorisme og ekstremisme

Helbredelse

Det islamistiske trossamfunnet Islamic Cultural Centre (ICC) vil helbrede ikke-muslimer fra vrangforestillinger om islam. ICC vil ha en ”debatt basert på fakta” i kjølvannet av voldelige opptøyer den siste tiden. Derfor har moskeen oversatt en forkortet utgave av koranen, i sin tid forfattet av den historisk fremste islamisten i Pakistan, en mann som dertil anses som en inspirator for terrorisme. Det er ikke ”noen bedre gave vi kan gi” Norge, heter det fra moskeens ledelse.

Hege Storhaug, HRS

ICC vil altså debattere fakta for å fremstille islam i et positivt lys for oss ikke-muslimer. Derfor foreligger det nå en oversettelse av en forkortet koran, skrevet av Abul Ala Maududi, den fremste islamistiske ideologen i Pakistans historie, en mann som satte sine mørke fotspor i landets lovverk under diktatoren Zia ul-Haq (1977 – 88), da straffeloven ble revidert: sharia, herunder pisking, drap og amputasjoner ble innført.

Det finnes ingen mer forhatt person i Pakistan den dag i dag – hvis du snakker med en sann menneskerettighetsforkjemper – enn denne Maududi. Han står for Pakistans aller mørkeste historiekapittel. Mer om det straks.

Like fullt: ICC tror antakelig at ”vi” ikke vet hvem de er: At de er Maududis forlengede arm inn i vårt frie demokrati. VG ser ut til å vite hvem ICC er. Men å si det tydelig er jammen ikke enkelt, ser det ut til. Her er et utdrag fra VG sin dekning av lanseringen av Maududis koran på Litteraturhuset (sic!).

Muslimer håper en ny Koran-utgave vil gi nordmenn en bedre forståelse av islam.

– Til ikke-muslimer vil jeg si at de bør ta seg tid til å lese denne boken, sier president for Islamic Cultural Centre (ICC), Waqas Waheed. Han viser til at Koranen ifølge den islamske tradisjonen er den eldste boken som er uendret siden den først ble nedtegnet. – Om den ikke bringer dere nærmere skaperen, vil den i hvert fall gi dere en bedre forståelse av islam. Ordene falt under lanseringen av Islamic Cultural Centers lansering av en norskspråklig utgave av muslimenes hellige bok, Koranen.Moskeen håper også at Koran-utgaven vil føre til en bedre debatt, etter bråket om Mohammed-filmen. – En debatt basert på fakta blir alltid bedre, sier talsmann Ikhlaq Ahmad.

Koran-utgaven er en oversettelse av en forkortet utgave av Koranen, skrevet av den pakistanske islamistlederen Abul Ala Maududi. Han stiftet bevegelsen Jamaat-i Islami, som Islamic Cultural Center (ICC) har hatt forbindelser til.

Deretter sier VG at ICC er det eldste muslimske trossamfunnet i Norge. Dette stemmer ikke, hvis ikke VG ideologisk er på lag med OIC, som har stemplet ahmadiyyaene som ikke-muslimer, altså kjettere. ICC ble opprettet i 1974, ahmadiyyaene organiserte seg allerede i 1956.

Moskeen Islamic Cultural Center er Norges eldste muslimske trossamfunn og har hatt forbindelser til den pakistanske bevegelsen Jamaat – e – islami, «den islamske bevegelsen», som vestlige forskere og islam-eksperter gjerne omtaler som islamister.

Nå har VG altså tatt ordet ”islamister” i sin munn. Men ingen konkretisering av hva vi faktisk snakker om. Avisen siterer videre imamen i ICC:

– Dette er en gave til samfunnet. Vi mener det ikke er noen bedre gave vi kan gi samfunnet, som har tatt oss godt i mot, sier imam Mahboob ur-Rehman, som har ledet arbeidet med Koran-utgaven.

Den beste gaven. Jeg ville tro den beste gaven var å bidra med skattekroner og støtte oppunder frihetsverdiene?

Vi kan jo begynne med imam ur-Rehman, som er Norges representant i Det Europeiske rådet for fatwa og forskning, ledet av verdens fremste ideolog i dag for sunniislamistene, Yusuf al-Qaradawi. Det er han som er kjent for å ville fullføre Hitlers Holocaust. Ur-Rehman har ikke funnet dette ønsket til Qaradawi verdt å trekke seg fra rådet. Faktisk har ur-Rehman ikke sagt ett offentlig ord om Qaradawis jødefantasi.

Ur-Rehman sin moské ICC er udiskutabelt helstøpt islamistisk, som også Aftenpostens Halvor Tjønn har påpekt. De følger Maududis ideologi til punkt og prikke. Maududis ideologi er nærmest en blåkopi av grunnideologien til Det muslimske brorskapet, og oppstod, som Brorskapet, som en religiøs og politisk protest mot den økende utbredelsen av vestlige frihetsverdier. Maududi etablerte partiet Jamaat-i-Islami, som betyr Det islamske forbundet, i 1941. Partiet er det største islamistiske partiet i Pakistan i dag.

Maududi produserte en mengde religionspolitisk litteratur. Boken Purdah and the Status of Women in Islam (1939), som argumenterer bredt for slørets fortreffelighet, anses som ”et mesterverk” hva gjelder å degradere kvinners status. Boken er eksempelvis omfavnet av islamistiske teologer i Saudi-Arabia. For Maududi var kvinne- og familiespørsmålet avgjørende for å realisere den islamistiske visjonen. I Maududis berømte bok Purdah, som ordrett betyr gardin og som henspeiler både på atskillelse av kjønnene og tildekning av kvinner, kan man således i detalj lese om hvorfor en kvinnes øyne er en ”erogen sone” som kan lede til hor, derfor skal hun tildekkes i det offentlige rommet. Hennes stemme skal heller ikke høres, det samme gjelder lyden av hennes sko. Hun skal heller ikke kunne luktes, derfor er parfyme strengt forbudt.

Sammen med Sayyid Qutb, al-Qaidas fremste ideologiske inspirator, er Abu Ala Maududi ansett som sunniislamisters største ideolog i det 20. århundret, også han en al-Qaida-inspirator. Maududi mente således at ”islam er en altomfattende ideologi”: samfunnet er først islamisert når alle livsytringer og alle sosiale og politiske institusjoner styres av islamske prinsipper.

Maududis ideer har hatt dyp gjennomslagskraft i Pakistan. Det virkelige katastrofale og blodige gjennomslaget kom under diktatoren Zia ul-Haq, som gikk til Maududis tanker da han islamiserte det pakistanske lovverket, de såkalte hadood-lovene. Dette lovverket er basert på koranen og hadith, og foreskriver amputasjon ved tyveri, pisking ved inntak av alkohol og gambling, og pisking og steining ved hor. En kvinnes vitnemål teller halvparten av mannens vitneprov.

Jeg har ikke lest den forkortede koranoversettelsen til Maududi. Det jeg dog vet er at Maududi er ICC sin høyeste stjerne. (Etter Allah og Muhammed.) En del vil også huske at da den mangeårige lederen av Maududis religionspolitiske parti Jamaat-i-Islami, Qazi Hussain Ahmad, i 2004 landet på Gardermoen, ble møtt av et par hundre norskpakistanere, tilhørende ICC. (På denne lenken ser man Ahmad på Gardermoen sammen med imam ur-Rehman.) Ahmad var da nektet innreise i en rekke europeiske land, grunnet åpen støtte til Taliban og al-Qaida. Men vår regjering tok han imot, anført av Erna Solberg – i regjeringskontorene. Dialogue, må man vite.

Er det ikke snart på tide at ICC tas på ramme alvor?