Integrering og integreringspolitikk

Unge tyrkere blir mer religiøse, og mer integrerte?

Ny undersøkelse i Tyskland viser at unge muslimer med opprinnelse fra Tyrkia er blitt mer religiøse. 37 prosent sier de er ”strengt religiøse”, samtidig som hele 78 prosent av tyrkere i landet sier at de ”uten reservasjoner” vil integreres inn i det tyske samfunnet, mens kun 15 prosent ser Tyskland som hjemlandet sitt. Noe rimer ikke.

Hege Storhaug, HRS

Tidligere i år vakte salafister i Tyskland internasjonal oppsikt da de aksjonerte for å sikre at alle tyske husholdninger hadde et eksemplar av koranen. Målet var å dele ut 25 millioner bøker gratis.I den nye undersøkelsen om holdninger blant tyrkere i Tyskland kommer det frem at totredjedeler av unge tyrkere i alderen 15 – 29 år synets salafistenes aksjon var ”bra” eller ”veldig bra”, og en tredjedel ønsket å bidra økonomisk til aksjonen.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at salafistene har bredt gehør blant de unge. Da salafistenes verdigrunnlag må kunne sies å være av en annen verden enn den tyske konstitusjonen, blir det således absurd at hele 78 prosent av tyrkeren (både unge og eldre), sier at de «absolutely and without reservations” vil ”integrate into German society,» mens 75 prosent sier at de ønsker å tilhøre det tyske samfunnet.

Artikkelen i Spiegel refererer ikke spørsmålsstillingene, og undersøkelsen det refereres til synes å overfladisk. For hva menes med integrering, fullt og helt, inn i det tyske samfunnet? Er det spesifikt pekt på sentrale verdier som likestilling, likeverd, religiøse frihet (ikke minst retten til å fravelge religion), og ytringsfrihet (som innebærer latterliggjøring av påståtte hellige tekster og profeter)?

Det tviler jeg sterkt på. Min antakelse er at respondentene med integrering i all hovedsak tenker økonomisk og materielt. Ikke minst også fordi kun 15 prosent ser på Tyskland som sitt hjemland fremfor Tyrkia.