Politikk

Min «gryende erkjennelse»

Jeg har hatt den ærefulle opplevelsen av at noen visstnok har vært inne i hodet mitt, inni computeren min, telefonlista mi, og observert Skypeaktiviteten min. Disse statsfinansierte noen har funnet ut at jeg har en ”gryende erkjennelse”. Erkjennelsen handler om at jeg kanskje forstår at ikke alle muslimer er like. Ble du overrasket over konklusjonen? Det ble ikke jeg. For avsenderen er de ytterliggående som jakter på like sjeler. Men du verden som de bommet. Igjen.

Hege Storhaug, HRS

Huff, jeg blir 50 år i år. Eller kanskje heldigvis! For det er dessverre alt for mange som ikke får erfare livet på jorden i et halvt århundre. Det har vi alt for mange svært vonde eksempler på det siste året, inntil helt nylig. Jeg har bestemt meg for å feire dagen. Og etter å ha lest omtalen av HRS og meg i Antirasistisk senters siste rapport, ”Høyreekstremisme i Norge” tok jeg meg friheten til å sjekke gjestelista mi. Hold deg fast: Det var skikkelig schocking! 11 personer har muslimsk bakgrunn! 11! Fytterakkern for en fest dette blir. Rundt 15 prosent av forsamlingen. 15 prosent festbremsere, altså. Og tre av dem bor der også, i den islamdominerte verden, i Pakistan, og flyr inn til Gardermoen for feiring og ferie sammen med meg! Hva gjør jeg? Denne gjestelisten med mer kan jo blant annet bevise at ARS er på sporet, eller? Min gryende erkjennelse…

Åh nei, de tre i Pakistan har vært mine nærmeste der i 19 år. Skitt. For ARS. Flott for meg. For disse, og mange flere her i Norge, har vært en reell berikelse i livet mitt (om enn kostnadskrevende i perioder, men likefullt berikende).

Da skal jeg se litt på hva ARS har funnet på i sin siste rapport. På hjemmesiden sin introduserer de rapporten slik:

Antirasistisk Senter publiserer i dag en rapport om ekstremisme i Norge. Rapporten diskuterer blant annet teorigrunnlaget bak det nye islamhatet og gjenngår noen av de høyreekstreme miljøene.

22. juli tydeliggjorde på forferdelig vis behovet for en bevisst tilnærming til høyreekstreme miljøer og tenkesett. Det er nødvendig både å ha en presis vurdering av den faktiske tilstanden for norsk høyreekstremisme og adekvate tiltak som verken opphausser eller undervurderer risikoen slike miljøer og tenkesett utgjør (skrivefeilen er ikke mine, min merknad).

De høyreekstreme miljøene. Jeg har fremdeles vansker med å identifisere alle disse miljøene. Det har visstnok også PST. Men flott at vi har ARS som kan hjelpe PST i arbeidet sitt. Ikke sant?

Når ARS avlegger HRS en visitt, er den uthevede vignetten slik:

HRS tar ofte opp viktige tema i integre­ringsdebatten, men normalt fra et per­spektiv preget av antimuslimsk retorikk, og når det gjelder debatten om islam er de en av lan­dets viktigste bidragsytere til å spre teorier om islamsk overtagelse av Norge.

Antimuslimer, visstnok. Antimennesker, altså. Når man klarer å tenke anti overfor store folkegrupper, da tenker jeg at man må være veldig anti i sjelen sin. Anti mennesker. Mon tro hvilke grupper ARS er anti?

HRS diagnostiseres. Vi er ”maniske”. Vi har en ”besettelse”. Ja, akkurat nå for tiden er jeg ganske manisk og besatt. Igjen svei jeg av tusenlapper på hagesenter denne helgen. Denne innrømmelsen satt langt inne.

Når ARS sier at ”det er nesten ikke mulig å tenke seg en (negativ) handling eller tale fra en muslim et sted i verden som ikke settes opp på siden”, altså på rights.no, tar de dessverre like feil som hvis jeg påstår at det nesten er umulig å forestille seg en eneste blomst eller plante i denne verdenen som ikke er å finne i hagen min. Trist, ja, det siste leddet i setningen.

HRS er en aktiv deltager i samfunnsdebat­ten, spesielt rundt spørsmål som omhandler islam, innvandring og integrering. Hjem­mesidene til HRS bærer preg av en nærmest manisk anti-islamsk besettelse. Det er nesten ikke mulig å tenke seg en (negativ) handling eller tale fra en muslim et sted i verden som ikke settes opp på siden.

Så er ARS innom Eurabia (stemmer, har fremdeles ikke lest boken om denne teorien) og Geert Wilders (stmmer, jeg synes fremdeles at denne politikeren har rett til å ytre seg innen lovens rammer, og at han har en del presise formuleringer hva gjelder sentrale verdiutfordringer), og at HRS ”ligger tett opp til retorikken til SIAN og NDL”. De sistnevnte er jo høyreekstreme. Er jeg blitt fortalt i media. Jeg har dog registrert at det finnes folk der som endog var medlem i SV inntil man tilkjennega støtte til eksempelvis SIAN. Nå er det slik at aksjonister i ulike avskygninger ikke er det jeg kjenner meg mest komfortabel med. Like fullt. Snakker vi om høyreekstremisme? Jeg er jammen ikke sikker.

Da er ARS ferdig med HRS generelt, og peker på meg spesielt. Som Rita Karlsen bemerket på facebook, runget latteren min den morgenen i forrige uke jeg leste tolkningene av meg selv. Det ARS åpenbart ikke har tatt innover seg, er at det ikke skal mange ”moralpolitibetjenter” til, før massene kues. ARS trenger altså akutt et historiekurs, som hvordan mennesker i millionvis har latt seg kue av et mindretalls kommunistiske regime. Her er sitatet:

Storhaug tegner også gjerne et svært ensi­dig skremmebilde av muslimer. På spørsmål om hva som vil skje hvis muslimer kommer i flertall i Norge, er svaret entydig: «- Da vil Norge underlegges sharia, og muslimer vil, i tråd med sharia, bli herskerne, og andre religiøse grupper vil få dhimmi-status, altså at man får færre og andre lovmessige rettigheter og må betale en særskatt. Vi får altså et religionsfas­cistisk og kjønnsfascistisk samfunn.»

Muslimer fremstilles her som en kompakt størrelse, hvor et muslimsk flertall automatisk medfører intet mindre enn et fascistisk sam­funn. Man kan også merke seg Storhaugs bruk av Bat Ye’ors «dhimmi»-begrep (jf. nedenfor). Storhaug har uttalt at hun ikke støtter Bat Ye’ors konspirasjonsteorier (Eurabia), men har altså tatt til seg vesentlige deler av Bat Ye’ors ideologi.

At Bruce Bawer har vært rådgiver i HRS, er nytt for meg. Jeg må altså skjerpe meg og følge bedre med i interne forhold i sjappa vår. Så kommer ARS til ”rosen”, altså min ”gryende erkjennelse”. Men rosen varte ikke lenge, gitt, for HRS er en ”sentral premissleverandør” for ”islamofobi”.

Det er likevel enkelte relevante forskjeller mellom HRS og SIAN/NDL, blant annet ved at HRS faktisk fremstår som mer nyanserte. HRS anser eksempelvis ikke konsekvent at en­hver muslim er et problem, selv om islam vur­deres som en svært alvorlig trussel og frem­stilles med stor ensidighet. I et møte hos Islam Net høsten 2011 har Storhaug eksempelvis uttalt at det er mange måter å være muslim på. Dette kan vitne om en gryende erkjennelse av at noen uttalelser har vært for ensidige. HRS tilhører således ikke de rene høyreekstreme miljøene i Norge selv om de går uvanlig langt i sin islamofobi, og utvilsomt må regnes som en sentral premissleverandør for disse.

Da kan vi alle lene oss tilbake og vente på neste statsfinansierte rapport fra ARS om de ekstreme.