Hege Storhaug, HRS
Det går i ett, i den forstand at islamsk lov presser seg frem i Europa. Jeg har mindre og mindre tro på at vårt politiske lederskap i Europa (EU) og i de enkelte nasjonalstatene vil klare å tvinge sharia på retrett. Dette fordi sharia er grunnkjernen i islam. Fjernes sharia er det knapt noe islam igjen, annet enn daglige private ”øvelser”, som hva man spiser, bønn, faste, og omgang mellom kjønnene (altså segregering). Da har med andre ord islam mistet sin grunnsubstans, som er dominans og underkastelse av et totalt samfunnssystem. Sagt på en annen måte: hvis meg hvilken imam som vil snu ryggen til sharia? Å snu ryggen til sharia ville være ensbetydende med å undergrave islam, som kan straffes med døden.
Før jul i fjor omtalte rights.no den oppsiktsvekkende boken til Joachim Wagner, Judges Without Law: Islamic Parallel Justice Endangers Our Constitutional State. Her kommer det frem at muslimske voldgiftsmenn, også kalt “fredsdommere”, opererer parallelt med det tyske rettsvesenet, også i kriminalsaker. Forbrytere unnslipper tyske fengsler ved at de betaler en pålagt kompensasjon til offeret, som pålegges ikke å vitne i en eventuell rettssak slik at forbryteren dømmes. Dette pågår i alle større tyske byer, fortalte Wagner. Det utenomrettslige systemet undergraver den tyske rettsstaten, påstod han videre.
1. I Kessel i fjor aksepterte domstolen krav fra en andrekone om at hun skulle dele pensjonen md førstekona etter deres felles ektemanns død.
2. I en ankesak i Koblenz ga domstolen en andrekone til en iraker rett til opphold. Kvinnen hadde vært gift med mannen i fem år, og retten mente det var urimelig å sende henne alene tilbake til Irak.
3. I Køln påla domstolen en iransk mann å betale tilbake medgiften til hans fraskilte hustru, med referanse til sharia. Liknende tilfelle er registrert i domstolen i Düsseldorf, der en tyrkisk mann ble dømt til å betale tilbake medgiften til en tidligere svigerdatter.
Wagner fortalte også at ”fredsdommerne” ikke er interessert i bevisførsel når de utsteder en dom. Skyldspørsmålet er altså nødvendigvis ikke i sentrum for domsavsigelsen. Men er det ikke greit at folk ordner opp seg i mellom? ”Problemene begynner når voldgiftsmenn tvinger det juridiske ut av det offentlige bildet, særlig i voldssaker. Da undermineres statens monopol på vold. Islamsk konfliktløsning spesielt, slik jeg har opplevd det, oppnås ofte gjennom vold og trusler. Det er ofte et maktdiktat på vegne av den sterkeste familien,” sa Wagner.
Tross disse alvorlige påstandene, vil nå en delstatsjustisminister og sosialdemokrat i Tyskland åpne for shariadomstoler, meldte Kristeligt Dagblad for et noen uker siden (16.februar).
DET VAR MÅSKE bare en strøtanke, men den har indbragt ham voldsom kritik: Justitsministeren i den tyske delstat Rheinland-Pfalz, Jochen Hartloff, har udtrykt forståelse for, at islamiske domstole under særlige forudsætninger bør kunne fungere i Tyskland.
«Når det drejer sig om civilretlige sager, kan man meget vel forestille sig islamiske voldgiftsretter. Det kan være i sager, der drejer sig om underholdsbidrag, skilsmisser, fordeling af arv eller forretningsaftaler, hvor troende muslimer vil undgå at betale renter. På disse områder kan islamiske voldgiftsretter være med til at skabe en fredelig tilstand. Vi har jo også et selvstændigt retsvæsen inden for sportens og kirkernes verden, så hvorfor ikke også i disse tilfælde?», siger den socialdemokratiske politiker til avisen Süddeutsche Zeitung.
Samtidig understreger han, at muslimske domstole ikke må komme på tale, når det gælder kriminalitet eller strafferet.
» Vi vil ikke tolerere en tilbagevenden til stenalderen.
Der må ikke opstå et parallelt retssystem, hvor staten er udelukket. Enhver bør have mulighed for at henvende sig til de tyske domstole,» siger Jochen Hartloff. Som ventet har hans udtalelser fremkaldt en storm af protester.
Som delstatsjustisminister må Hartloff bøye seg for sentralmakten. Han kan ikke vente seg støtte fra landets justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger, ei heller fra kollegaer i andre delstater.
Hun giver i avisen Die Welt delstatsministeren en klar irettesættelse med følgende udtalelse: «Jeg advarer imod at tale om et muligt parallelt retsvæsen i Tyskland. Det er alene op til staten at afgøre juridiske sager.»
JOCHEN HARTLOFF kritiseres også af justitsministre i andre tyske delstater.
» Det kommer slet ikke på tale at acceptere islamiske domstole. Integration betyder accept af vores retssystem og vel at mærke også vores civilret,» siger for eksempel justitsministeren i delstaten Bayern, Beate Merk fra det konservative kristeligt-sociale parti CSU.
Men et islamsk uoffisielt justisvesen er allerede operativt i alle større tyske byer, ifølge Joachim Wagner, som avviser at shariadomstoler vil ha noen form for integrerende effekt, slik enkelte politikere har påstått.
«I nogle muslimske kredse bliver det tyske retssystem slet ikke – eller kun lidt – accepteret. Hvis vi skaber en ny form for muslimsk dømmende myndighed, vil det blot styrke fremmedgørelsen af muslimerne her i landet. De nye domstole vil især gøre kvinderne endnu mere afhængige af deres fædre, mænd og brødre,» siger han til avisen Die Welt.
Debatten om tysk rettssystem og sharia viser imidlertid at de fleste tyskere – også politikerne – faktisk er uvitende om gjeldende rett i deres eget land.
Allerede på nuværende tidspunkt er shariaen nemlig det juridiske grundlag, som tyske dommere træffer deres afgørelser på i skilsmissesager, når begge ægtefæller kommer fra et muslimsk land. Ifølge tysk ret skal dommerne i disse tilfælde dømme efter shariaens regler, så længe afgørelserne ikke er uforenelige med tysk opfattelse af lov og ret.
Nå er det slik at det er en rekke klare regler i islam knyttet til skilsmisse når en kvinne vil skille seg mot ektemannens vilje. Hun må eksempelvis kunne dokumentere vold, impotens, at ektemannen ikke forsørger henne, ikke lar henne praktisere islam med mer. Ingenting av dette er vel kompatibelt med tysk rettsoppfattelse? Det kan hende det er jeg som misforstår noe her, men jeg forstår faktisk ikke at sharia i skilsmissesaker som nevnt over er i nærheten av å innfri menneskerettigheter, som vel tysk lovverk tar utgangspunkt i.