Innlegg på trykk 23.februar i Aften
Aftenpostens forbudte kjæresteri
Av Hege Storhaug, HRS
Aftenposten slår fast på nyhetsplass at tusener av unge i Norge ikke skal ha kjæreste (15.februar). Journalist Wasim K Riaz formulerer selv hvorfor: ”Ifølge islam er det ikke lov å ha kjæreste…” Altså er unge muslimer som tillater seg kjæresteri dårlige muslimer?
Artikkelen annonserer for en kvinneundertrykkende, diskriminerende, og tilbakestående skikk, arrangert ekteskap. Tid og sted angis for hvor foreldre, imamer og deres håpefulle skal jakte på fremtidige sexpartnere, såkalt ”halal dating”, altså tillat i henhold til bokstavtro islam. Ville avisen forholdt seg like positiv hvis muslimer byttes ut med kristne?
Artikkelen oser av forblindende multikulti. Gruppers makt over individet aksepteres. Men hvem er vi til å kritisere andres praksiser?
Som vanlig er det taust fra organiserte feminister og antirasister. Er det virkelig greit at muslimer skal måtte gifte seg med muslimer – og alle vi som ikke bøyer knærne for islam ses som uverdige på markedet? Et marked der menneskers verdi vurderes etter kriterier som familiestatus, økonomi, utdannelse, opprinnelsesland, klan, stamme, kaste og utseende (lysest mulig i huden).
Også statsråd Audun Lysbakken er taus, fordi disse tilstandene er ønsket i det ”inkluderende” Norge? Denne Lysbakken som er så rørende opptatt av diskriminering, når han finner den blant norske kristenkulturelle, mens hans snur ryggen til den mest utbredte diskrimineringen undertrykkelsen i dagens Norge, den som skjer på innsiden av islamske miljø og familier.
Snakker om reversering av frihetsverdier.