Hege Storhaug, HRS
La det være sagt med en gang: vi løser ikke hele problemkomplekset med overfallsvoldtekter dersom vi skulle klare å stanse alle slike voldtekter begått av personer med asylbakgrunn. Nå er det slik at klargjørende statistikker over overfallsmenn ikke gjøres tilgjengelig for offentligheten. Hvorfor den norske befolkningen skal holdes i uvitenhet, er selvsagt en politisk beslutning. Jeg tror ikke HRS er alene om å ønske å få harde fakta på bordet: alder, landbakgrunn, oppholdsgrunnlag, og antall år vedkommende har vært i Norge. Uten eksakte data på bordet, blir tiltak som settes inn for å løse problemet, langt på vei som å skyte i blinde.
Hva vet vi om gjerningsmennene? Vi visste en del i 2009, da en modig leder av Oslo vold- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, gikk ut og slo fast at samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo i årene 2006 – 2009 ble begått av ikke-vestlige innvandrere. Hun sa også dette:
– Gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er ofte asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge, sier leder Hanne Kristin Rohde ved Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon til NRK.Hun sier gjerningsmennene enten er traumatiserte eller psykisk skadde, eller at de kommer fra et land der vold mot kvinner er vanlig.
Deretter slo hun fast følgende:
Det er menn med kurdisk eller afrikansk bakgrunn som dominerer statistikken.
Av en eller annen grunn er ikke Rohde eller Oslopolitiet så spesifikke lenger. HRS mistenker at dette skyldes politiske føringer. Som Rita Karlsen skrev i går:
Nå er ikke overfallsvoldtektene i Oslo ene og alene preget av asylanter eller asylsøkere. Ifølge politiinspektør Hanne Kristin Rohde ved vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt har de i løpet av 2008-2009 identifisert 13 overgripere. Disse sto bak 35 overgrep. Seks av de 13 hadde på et tidspunkt søkt asyl, og enten fått avslag eller opphold. Noe mer om den fordelingen vet vi ikke, men vi kan slå fast at asylsøkere/asylanter er godt representert og kanskje ”overrepresentert”, slik som leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen hevder.
Vi skal altså ikke få vite hvor mange av voldtektene som er begått av personer med asylbakgrunn. Det vi kan anta derimot, er at det er en betydelig andel, og at et ukjent antall av gjerningsmennene har fått avslag på asylsøknad, men de oppholder seg likevel i Norge. Og det er i deres fulle rett. Politikerne har bestemt at personer uten lovlig opphold i Norge kan bevege seg fritt rundt i samfunnet.
Jeg tror få borgere i Norge kan forestille seg å ta seg til et annet land – i utgangspunktet uten lovlig innreisetillatelse – for så å søke om opphold, dernest få avslag på søknad om opphold, for så å kunne oppholde seg i landet likevel – i frihet og med loven i hånd. Det er nok for de fleste en absurd tanke. Men tanken er ikke absurd for norske politikere, tvert om, de er jo blant de mest human i klassen. Det er bare det at det er en inhuman bakside ved det lovlige ulovlige oppholdet: norske kvinners liv ofres på den såkalte humanismens alter. (Ja, jeg sier norske kvinner, for jeg har ikke sett tall fra politiet på at ofrene har ikke-norsk bakgrunn.)
Jeg er ganske sikker på at ”folk flest” sin rettsfølelse sier at personer uten lovlig opphold i Norge – og i alle fall når søknad om asyl er avslått – ikke skal kunne ferdes fritt i landet. Lovlig ulovlig opphold er det ingen logikk i, og særlig ikke i dagens situasjon der lovlig ulovlige raserer lovlige borgeres liv.
Det er en annen absurd hake ved situasjonen også: når en lovlig ulovlig voldtar, kan det være svært vanskelig å spore vedkommende. Politiet vil sjeldent ha vedkommendes DNA arkivert. Hadde jeg vært en reell asylsøker, ville jeg med glede ha avlevert DNA-prøve ved ankomst til landet jeg søkte beskyttelse i. Jeg har rent mel i posen. At myndighetene gis optimale muligheter til å identifisere meg, er også er sikkerhet for meg, særlig hvis jeg skulle utsettes for en alvorlig ulykke eller forbrytelse.
Våre ledende politikere spiller russisk rulett med norske kvinner. Mon tro hvordan de samme hadde reagert dersom en nær og kjær ble utsatt for overfallsvoldtekt av en lovlig ulovlig, som dertil var så godt som umulig å spore identiteten til?
To treffsikre tiltak er således disse: DNA-test av alle asylsøkere, og lukkede mottak for dem med avslag på asylsøknad. Da kan vi kanskje ca halvere overfallsvoldtektene i Oslo spesielt, og Norge generelt? Se det svaret ligger hos innvandingsminister og justisminister Knut Storberget: hvem er overfallsmennene? Får vi disse fakta på bordet, ja, da får debatten om tiltak langt bedre forutsetninger for å kunne gi resultater som monner.