Innvandring

Norge ingen nødhavn for finansakrobater

Maria Amelie-saken har snudd. Det var ventet. På et eller annet tidspunkt ville folk generelt få nok av den åpenbart velregisserte kampanjen for papirløse, dernest var det også bare et tidsspørsmål før bakgrunnen for familiens flukt fra Russland ville komme i fokus. Nå som det er klart at familien søkte tilflukt i Norge fordi de ikke kunne tilbakebetale millioner av kroner lånt i det private markedet, har nordmenn flest ikke sympati med kampanjen for de papriløse.

Hege Storhaug, HRS

Aftenpostens Halvor Tjønn, mangeårig korrespondent for avisen i Russland, gjorde et samlet pressekorps ikke ”maktet” – nemlig nøkternt å gå opp løypa til familien Salamova. Det Tjønn fant var lite flatterende sett opp mot asylsøknaden: det handler om økonomisk ville tilstander i Russland på 1990-tallet der foreldrene til Maria Amelie, eller mer korrekt Madina Salamova, drev høyt spill innen brennevinshandel ved store summer lånt privat. Som så mange andre gikk de til slutt konkurs. De kunne ikke betale gjelden til de private kreditorene.

Som en person på Facebook sa det: Dette betyr altså at venstresiden også vil ta imot Las Vegas-gamblere som har mafiaen etter seg grunnet gjeld?

Selvsagt er det ikke hyggelig å ha kjeltringer etter seg, men det kvalifiserer ikke til asyl.

Venstresiden ga de papirløse et ansikt gjennom Salamova-saken. De papirløse skal gis amnesti. Dette var den åpenbare planen. De forregnet seg. En eller annen dag ville sannheten om familien Salamova komme på bordet, og folk ville forstå at den voldsomme iscenesettelse fra ytterfløyen – sammen med media – var en kampanje for tusener av papirløse i Norge, inkludert doplangerne ved Akerselva. Folkefornuften satte foten ned.
Store penger, truende kreditorer og en håpløs situasjon i et kaotisk Russland. Dette er historien bak Maria Amelie og familiens flukt til Skandinavia på slutten av 1990-tallet.

Khetag Salamov, Maria Amelies far, havnet i bunnløs gjeld da han drev forretninger i Nord-Ossetia i annen halvdel av 1990-tallet. Familien gjorde alt den kunne for å betale pengene tilbake, men klarte ikke å tilfredsstille kreditorene, som etter hvert ble mer og mer truende. Til slutt gikk også kreditorene på Khetag Salamovs bror i Moskva, den berømte kirurgen Kaurbek Salamov.

Slik fremstår familiens historie, etter at Aftenposten i Moskva har snakket med mange kilder i familiens omgivelser og med kjennere av Nord-Ossetia i årene like før 2000.

Dette kan umulig smake særlig godt for SV: Summene vi snakker om er i milliondollarklassen.

Skal man forstå det som skjedde med Maria Amelies familie, må man gå tilbake til Nord-Ossetia og Vladikavkaz på 1990-tallet. Området hadde tradisjonelt vært et sentrum for brennevinsproduksjon og brennevinshandel i Sovjetunionen og Russland. Khetag Salamov var en av mange som drev det stort på dette feltet, ved siden av at han sto i spissen for en restaurant og en møbelfabrikk. I annen halvdel av 1990-tallet ble brennevinsavgiftene satt opp i Russland, og det ble plutselig tyngre å drive den tidligere så lønnsomme virksomheten. Maria Amelies far hadde skaffet seg gjeld til andre forretningsmenn i milliondollar-klassen. Plutselig ble det umulig å betale denne gjelden tilbake, forteller Aftenpostens kilder.

Familien dro først til familie på høyt strå i Moskva, men kreditorene innhentet dem også der og gikk også på rike familiemedlemmer med høy status. Madina Salamova bekrefter hovedtrekkene i hendelsesforløpet:
Etter hvert ble situasjonen i familien uutholdelig. Khetag Salamov, hans kone Jelena og den lille datteren måtte komme seg unna for å redde både seg selv og resten av Salamov-familien. Dette forklarer hvorfor familien i alle de år den har bodd i Norge, ikke har hatt noen som helst kontakt med de til dels berømte og mektige slektningene i Russland.

– Maria Amelie, kan du i all hovedsak bekrefte at dette faktisk var det som skjedde?

– Jeg kan ikke bekrefte alle detaljer i dette. Jeg tror nok historien var mye mer komplisert enn som så. Vi ble veldig hardt presset og det ble farlig for oss i Russland. Mine foreldre gjorde hva de kunne for å få det til å gå rundt. Min mor solgte alle smykkene sine, men det var umulig å skaffe penger nok. Å henvende seg til retten, var også umulig. Min mor ville bli i Russland og kjempe, men min far fant ut at han måtte redde familien ut av dette, ellers sto vi alle i fare for å miste livet.
– Mange i Russland trodde at vi stakk av sted til Bahamas med alle pengene. Det var ikke sannheten. Jeg har vasket gulv i mange år, det samme har min mor gjort; alt for at vi skulle overleve.
Det fremkommer også at familien løy i asylsøknaden, der det ble påstått at presidenten i Nord-Ossetia var etter dem.
– Men i asylintervjuet i Norge og i rettssaken i 2004 fortalte dine foreldre at det var presidenten i Nord-Ossetia, Aleksandr Dzasokhov, som sto bak det hele og at det var han som konfiskerte eiendommene til din far. Alle Aftenpostens kilder i Moskva og i Nord-Ossetia benekter at dette kan ha skjedd. Hva kan du si om det?

– Dette kan jeg ikke svare på, det må mine foreldre eventuelt svare på.

I boken til Salamova er fluktårsaken utelatt.
– I din bok har du fortalt om ditt liv i Finland og Norge, men du har fortalt lite om hva som skjedde i Russland og årsaken til at familien din flyktet. Hele Norge har lurt på hva som egentlig hendte. Hvorfor har du ikke fortalt denne delen av historien?
– Mitt svar på det spørsmålet er at ingen har villet høre på det foreldrene mine har hatt å si. Min familie var truet på livet, og jeg var truet på livet, uansett om årsaken var den eller den. Jeg har vært opptatt av å få frem min sak, fortelle om min situasjon og si til alle at det er i Norge jeg hører hjemme. Å svare for mine foreldre, er ikke noe jeg kan gjøre, sier Maria Amelie.
Ja, foreldrene bør svare for seg selv. Salamova bør også forklare hva hun tenker om at hun har opptatt ulovlig en studieplass som en annen lovlig borger skulle hatt, og hva hun tenker om at felleskassa har gitt henne gratis utdannelse, den samme felleskassa hun som voksen ikke har bidratt til.

Vi regner med at Salamova organiseres av samme krefter raskt tilbake til Norge, og da har hun god mulighet til både å gjøre opp for seg, og til å bli med samfunnsnyttig borger. Men at nordmenn flest ikke synes godt om aksjonen for Salamova og andre papirløse, vitner denne meningsmålingen om. Majoriteten har snudd i disfavør av Salamova, som nok ikke er uttrykk for motstand mot den unge kvinnen, men at folket forstod den omfattende regisseringen i kulissene og fryktet at konsekvensene av aksjonen skulle bli at tusener andre også skal få opphold.